Nøtterøy Idrettsforening markerer i år 100-årsjubileum. Historien strekker seg tilbake til Borgheim, hvor Nøterø Skiklub ble stiftet på Vestre Nøtterø gård, 19. mars 1917. Borgheimområdet het opprinnelig Nøterø/Nøtterø, så med dagens stedsnavn ville foreningen hett Borgheim Skiklub. To år senere ble navnet endret til Nøterø Sportsklub, «med henblikk på sommeridræt», og i 1926 ble idrettslaget del av Nøterø idrets og ungdomslag (senere kalt Nøtterøy Idretts- og Ungdomslag). I ungdomslaget kom idretten litt i skyggen av andre kulturaktiviteter, og idrettsutøverne valgte å trekke seg ut av ungdomslaget i 1937 for å stifte Nøtterøy Idrettslag. I 1939 ble det sammenslåing med Nesbryggen Idrettsforening, og foreningen fant sin nåværende form som Nøtterøy Idrettsforening.
Nøtterøy IF markerer 100-årsjubileet ved å gi ut boka «Nøtterøy Idrettsforening, 1917-2017 – 100 år og fortsatt i svevet». Over 300 sider gis det et spennende innblikk i hvordan idretts- og foreningslivet har utviklet seg på Nøtterøy gjennom 100 år. Lokale forhold ses i lys av nasjonale utviklingstrekk, og boka beskriver blant annet hvordan «Høyre-kommunen» Nøtterøy fra slutten av 1960-tallet helhjertet fulgte opp en statlig idretts- og velferdssatsing initiert og iverksatt av Arbeiderpartiet etter krigen. Resultatet var moderne, funksjonelle idrettsanlegg utviklet for «massene», og idretten ble slik en viktig del av velferden på Nøtterøy.
Teksten nedenfor omhandler perioden til Nøtterøy Idretts- og Ungdomslag, og gjengis etter avtale med Erik Hesby, som er redaktør/forfatter for jubileumsboka.
– Av Erik Hesby – Njotarøy 2017
Mektige menn på Nøtterøy vegret seg ikke for å uttrykke skepsis til ungdomspregede sportsaktiviteter. Det kom klart til uttrykk i herredsstyret i 1921, da politikerne diskuterte om kommunen skulle bistå Nøterø sportsklub med idrettsplass. Til dels sterke mishagsytringer fra respekterte samfunnsborgere som tidligere ordfører Jonathan Johnson, kan nok ha lagt en demper på både stoltheten, motet og idrettsgleden til de unge menn som utgjorde sportsklubben, en av forløperne til Nøtterøy Idrettsforening.
I 1919 hadde ungdommen bedt den eldre garde om hjelp til å lede sportsklubben, og i de påfølgede år var nok holdningen fremdeles, både blant de voksne og ungdommen selv, at de unge ikke alltid visste sitt eget beste.
FAKTOR AV BETYDNING
Lærer Urban Hansen ved Herstad skole, meldte seg til tjeneste. Han var invitert som gjest i styremøte i sportsklubben, 19. mars 1924, sammen med styret i Nøterø Dameklubb. Og Hansen ga uttrykk for at han gjerne så at foreningen vokste seg sterk, så den kunne bli en faktor av betydning i og for bygden. Tema i møtet var oppstart av medlemsmøter, med ulike typer underholdning, som man håpet skulle gi penger i kassa til et nyopprettet byggefond. Sportsklubben behøvde penger for å kunne bygge sitt eget klubbhus ved den nye idrettsplassen på Tinghaug, som de hadde anlagt på en tomt de kjøpte fra kommunen i 1922. Hansen tilbød seg å instruere et par skuespill, med sportsklubbens medlemmer på scenen, som del av aftenunderholdningen.
17 MAI-ARRANGEMENTER
Forslaget ble appropert. Og dameklubbens medlemmer ble invitert med på medlemsmøtene, noe som bidro til godt besøk. Samme år, 1924, begynte foreningen å ta hånd om 17 mai-arrangementer. Det ble holdt idrettsleker for barna, med premier, og på kvelden ble det invitert til fest i kommunehuset på Tinghaug. Det virker som om klubben så nødvendigheten av å styrke eget omdømme i bygda, for i styreprotokollen slås det fast at «det har den hele tid været styret maktpåliggende å søke å lede Sportsklubbens affærer sådan at den får folks respekt, aktelse og sympati.»
ENSTEMMIG VEDTAK
I klubben blir det innledet en diskusjon om veien videre. I desember 1925 spør formann Karenius Sem (titulert ingeniør) medlemmene om det er stemning for å danne et frisinnet ungdomslag sammen med Nøterø Dameklub. På denne tida var det opprettet ungdomslag i flere av bygdene i Vestfold.
Urban Hansen støttet tanken. Han var til stede på møtet, og sa at det var flere fordeler ved å gå sammen, blant annet muligheten til å få realisert et forsamlingshus samt et avklædningsrom ved idrætspladsen. Det ble enstemmig vedtatt å gå over i ungdomslaget, og navnet ble Nøterø Idrets og ungdomslag. Etter hvert sluttet man seg til Vestfold Ungdomsfylking.
HYGGELIG SAMVÆR
I januar 1926 ble Urban Hansen, som da hadde rundet 50 år, valgt til formann i det nystiftede ungdomslaget. Og det begynte bra for laget, med 67 nyinnmeldinger allerede den første måneden, slik at de nå hadde 123 medlemmer. Den sosiale aktivitet, med fokus på hyggelig samvær og underholdning, ble intensivert. 17. mai-festen i 1926 ble besøkt av så mange lokalet kunne romme, og den forløp i den beste stemning.
KURSUS I FOLKEVISELEIK
Den viktigste aktiviteten for de fleste ungdomslagene var foreningsmøtene. Et typisk møte hadde gjerne et variert program med bevertning, og slik ble det også lagt opp på Nøtterøy, med sang, sketcher, foredrag og leik. Det ble startet et blandet kor, og det kom forslag om å arrangere et kursus i folkeviseleik. Laget begynt å lage sin egen avis, Gjallarhornet, med håndskreven tekst og tegninger, som ble lest opp på medlemsmøtene. Mye av stoffet var skrevet i en humoristisk tone, men i et referat blir det også bemerket at avisa alltid byr på inhold av saavel alvorlig som humanistisk art.
FOREDRAG MED BILDER
Gjesteprogrammet på medlemsmøtene var innholdsrikt, og flere av foredragene var ledsaget av lysbilder. Ofte handlet det om reiseberetninger med historisk tema, som Pastor Arne Backe-Hansens forelesning om Tutankhamon og Egypten. Da Lærer Bjørnstad fortalte om Kongstanken, bemerkes det i referatet at der var mødt en del eldre, interesserte frem.
Foreningsmøtene var et sted for å få innblikk i andres tanker, slik at en kunne gå hjem fra møtet med utvidet horisont. 8. oktober 1926 holdt formann Hansen selv et foredrag, om Hvorledes man kommer frem i verden.
MARSJ OG SYKKELRITT
Idretten fikk et eget idrettsstyre innunder ungdomslaget. Asbjørn Fosaas var første leder, og inngikk som leder også i ungdomslagets hovedstyre. Dessverre er det i denne perioden ikke bevart protokoller fra idrettsstyret. Men ut fra hovedstyrets protokoller forstår vi at laget var tilsluttet skikrets, fotballkrets og friidrettskrets, at det ble arrangert klubbkonkurranser og kretsrenn på ski, sommerstevne på stadion, og gymnastikkpartier for herrer og damer. Det ble jobbet med å finne en bedre egnet idrettsplass, og det ble også vurdert å anlegge ny skibakke.
11. oktober 1931 ble det arrangert «Marsj og Cykkelritt», med mål og start på Tinghaug. Marsjen hadde en lengde på cirka 23 kilometer for herrer og 12 1/2 kilometer for damer, hvor herrene måtte bære 11 kilo på ryggen, mens damene slapp pakning. Sykkelrittet var på rundt 20 kilometer.
TYNNERE I REKKENE
Entusiasmen i idretts- og ungdomslaget synes å ha avtatt noe i 1927, hvor man i årsberetningen bemerker at en del av medlemmene innfinner seg på møtene først når foredragene er over. Samt at det har blitt tyndere i rekken av de litt til års komne medlemmer. Medlemstallet hadde falt til 79.
Formannen finner det betimelig med en påminnelse om hva Nøterø Idrets- og Ungdomslag bør være: Et samlingssted for bygdens ungdom hvor såvel alvor som skjemt holder tilhuse, til åndelig utvikling og berikelse, til hygge og avveksling i dagliglivets slit, og ikke minst – gjennom idretten å opdra en livskraftig ungdom. Kort og godt: å utvikle en sund sjel – i et sundt legeme.
SAVNER EGET HUS
I 1928 avløses Urban Hansen som formann, og det rapporteres om stadig mindre interesse for foredragene som arrangeres. Nyvalgt formann, lærer Harald Nesmo trekker seg året etter, kassereren flytter, og nestformannen meddelte at han meldte seg ut av laget.
Ønske om et eget hus er sterkt. Man benytter vekselsvis Fjellborg, Sjømannsforeningens lokaler på Oserød, og møtesalen og kjellerlokalet i kommunehuset på Tinghaug. Det konstateres i årsberetningen: At laget ikke har sitt eget lokale, er en hindring for lagets arbeid og vekst. Kommunen fremstår heller ikke veldig forståelsesfull til lagets situasjon.
LODDET UT SJEKTE
Basarer og tilstelninger blir holdt, og man setter av så mye man kan av overskuddet til byggefondet, men beløpene monner ikke helt. I 1931 gir man opp basar som inntekt, «siden indtægten i senere år ikke har svaret til omkostninger og bryderi», og forsøker i stedet å lodde ut ei rosnekke, ei Arendalsskjekte, til verdi kr 150,- incl. aarer, etter å ha fått tillatelse til å selge 4.000 lodd á 10 øre.
Samme år fikk man nyss om at Nøtterø Fortsettelsesskole snart sto uten lokaler, og klubben fattet håp om at dette kunne bidra til en løsning på utfordringen med å skaffe eget hus. I en søknad til kommunen foreslo man at Nøtterø Fortsettelsesskole kunne få tilhold i et hus bygd av idrets- og ungdomslaget, tenkt beliggende i vestre kant av Tinghaugbanen/Idrettsplassen, mot en leie på kr 1.500 pr år. Det bemerkes i søknaden at de er ett av få ungdomslag i fylket som ikke eier eget hus.
PAPIRER RETURNERT
Laget mente nok de hadde grunn til å være optimistiske, og at kommunen nå fikk en mulighet til å gi dem en viktig håndstrekning. Gjennom flere år hadde de gitt verdifulle bidrag til bygda ved sin virksomhet, blant annet gjennom 17 mai-arrangementene. Men kommunens velvilje overfor laget fremstår i beste fall betinget, når svaret på søknaden om utleie og bankgaranti kommer først 19. november 1931, hele 8 måneder etter at søknaden ble sendt.
Stemningen var neppe lystig i styremøtet i N.I.&U.L. 25. november, hvor det i protokollen refereres:
Sak 1. Formanen refererte skrivelse fra Nøtterø Formannskap med underretning om at man ikke reflekterte paa det tilsendte tilbud om leie av lokale for fortsettelsesskolen i vaart paatænkte nybygg. De oversendte tegninger og papirer blev returnert.
APPLAUS FOR REVY
Det kan ha vært rent økonomiske eller praktiske grunner til at herredstyret på Nøtterøy fremsto som lunkne til lagets planer om å utvikle seg videre gjennom bygging av eget hus. En kunne jo tenke seg at den norske ungdomsbevegelsens venstrevridde utgangspunkt kunne gjøre medlemmene av det Høyredominerte herredstyret på Nøtterøy skeptiske, men lite tyder på at ungdomslaget på Nøtterøy har fremstått som spesielt radikalt.
Kun fire dager før kommunen sendte sitt avmålte svar på søknaden, oppførte ungdomslaget på et medlemsmøte skuespillet Kommunalt selvstyre. Referatet kan tyde på at politikerne må ha blitt gjort oppmerksom på at de har vært tema for lettbent underholdning: Skuespillet høstet sterkt bifald, og har blit almindelig samtaleemne inden bygden, idet skuespillet blev opfattet som revy, da meget av det som blev sagt passet ganske godt ind i kommunens stell.
RASEFORSKNING
1930-tallet var en på mange måter forvirrende tid, med sterke politiske- og kulturelle motsetninger. 30. januar 1931 holdt herr polarforsker Chr. Leden et foredrag i foreningen, med tittelen «Vore forfædre og deres kultur. Raseforskning var et aktuelt tema i tiden. Fra slutten av 1800-tallet og fram til 2. verdenskrig var dette et satsningsfelt ved Universitetet i Oslo. Norske forskere tok mål av hodeskallene til nordmenn, fotograferte, sammenlignet og dokumenterte hvilke rasekategorier som fantes i landet. På bakgrunn av forskningen ble det på 1930-tallet utviklet tanker om at en befolkning bør kunne spares for uønskede individer på biologisk grunnlag. Innvandringskontrollen som ble innført rammet blant andre jøder.
FORSLAG OM BEGRENSNING
En meget engasjert foredragsholder klaget over at man her i Norge lot alleslags individer av utlendinger faa indreise- og opholdstillatelse uten den nødvendige kontroll og fremviste noen typer paa de personer der hadde kommet ind i landet. Referenten konkluderte: Alle var enige om at disse ikke saa videre tillidsvækkende ut. Innvandringen ble satt opp mot den betydelige utvandingen av unge kraftige nordmenn, som reiste til Amerika. Et meget dårlig bytte, noteres det i styreprotokollen. Fra stortingsrepresentant Hundseid, som senere og i likhet med foredragsholderen involverte seg i nazistisk virksomhet, var det kommet et forslag om at begrense indvandringen og føre en racebiologisk kontrol med disse individer.
STENG PORTENE
Referenten bemerket at foredraget høstet sterkt bifald. Foredragsholder Christian Leden foreslo at det ble sendt et støttetelegram fra foreningen til Hundseid. Men de tilstedeværende medlemmene ønsket å uttrykke sin støtte i en mer formell form: Man fandt at man burde sende herr stortingsmann Hundseid en skrivelse, undertegnet av formannen, og man besluttet enstemmig at skrivelsen blev sendt med følgende innhold: Nøtterø Idretts- og Ungdomslag samlet til møte den 30. januar bifalder enstemmig Deres arbeid for rasebiologisk kontroll med innvandringen. Steng portene for fremmede. Norge for den nordiske rase.
EN ANNEN TID
Da klokka hadde passert 23, denne januarkvelden i 1931, takket formannen de frammøtte, og uttalte, at naar dette foredrag var gratis, saa var det som en anbefaling for laget saaledes at folk i almindelighet kunne faa et inntryk av hvad man foretar sig paa møtene og bad forsamlingen om at anbefale laget rundt om i bygden.
I dag kan det være vanskelig å forstå at det kunne være grobunn for denne type holdninger i et frisinnet ungdomsmiljø, i en liten, fredelig bygd som Nøtterøy. Men rasetemaet var ennå ikke forbundet med nazisme eller menneskedrap. Ingen ante hva som skulle skje i årene som fulgte. Det er vanskelig å forstå og akseptere i 2017 at vitenskapelig rasisme i mellomkrigstiden var akseptert i Norge. Men slik var det. Mange hadde problemer med å orientere seg i alt det nye, i alt det usikre, i alt det fremmede. Mye forandret seg naturlig nok med krigen, og det påfølgende oppgjøret med fascismen.
HÅPET PÅ DANS
På denne tiden jobbet laget for å få inn flere medlemmer. Mange gamle støttespillere hadde trukket seg ut, deriblant tidligere formenn. Det ble sendt ut skriftlige innbydelser til unge herrer og damer, og på rekrutteringsmøtet, hvor det ble servert gratis kaffe og mat, dukket det opp 200 mennesker. Det viste seg at det hadde oppstått en misforståelse i forkant av møtet, om at det skulle være dans, og mange ble skuffet.
Idretten fikk etterhvert behov for å styrke organiseringen av sin virksomhet, og i 1934 ble det opprettet egne grupper for fotball, friidrett og ski. Spesielt fotballgruppa markerte seg med stor aktivitet i perioden som fulgte, og i 1936 tok de til orde for at idretten skulle gjenvinne sin selvstendighet, ved å splitte idretts- og ungdomslaget i to. Henstillingen kom etter årsmøtet i Fotballgruppa, 4. november 1936.
IDRETTENS DØD
I brevet til hovedgruppen sto det at Fotballgruppa så situasjonen slik at et fortsatt samarbeid med ungdomslaget vil bety idrettens langsomme død innen vår forening.
Fotballgruppa foreslo: en adskillelse av Ungdoms- og Idrettslaget, til begge lags bedste.
Da forslaget kom opp til behandling på Hovedforeningens generalforsamling, 29. november 1936, var stemningen trykket. Rolf Solberg, som hadde sittet som formann det siste året, mente at forslaget skuffet og virket forbausende. Han mente at Ungdomslaget ikke var til for idretten, men en hovedfaktor for en ungdoms åndelige utvikling.
Solberg var personlig ikke imot idrett, sa han, men han så idretten fra en helt annet side enn folk flest, og håpet på at den kunde bli ført inn i et nytt spor så den med rette kunde sies å være utviklende.
LODDET KASTET
Torgeir Andersen fra Knarberg, som i 1936 var 20 år, og hørte hjemme i fotballgruppa, tok ordet og sa at det ikke kun var fotballen som hadde behov for en ny organisering, men at det gjaldt idrettsarbeidet i sin helhet. Etter litt diskusjon, ble det etter forslag fra Andersen nedsatt en komité, som kunne foreta de nødvendige forandringer.
Senere på kvelden holdt Solberg en tendensfylt og stigende tale og han la på en klar og grundig måte fram ungdomsfylkingens syn og virkefelt. Men talen reverserte neppe holdningsendringen som de siste årene hadde modnet i fotballgruppa. Loddet var kastet.
Hva som ble diskutert i komitéen vites ikke, men resultatet var at gruppene gikk hver sin vei.
ANDERSEN FORMANN
Idrettslaget vedtok sine lovforskrifter 2. november 1937, under navnet Nøtterøy Idrettslag, og Torgeir Andersen ble valgt til første formann i den nye organisasjonen. Laget var tilsluttet Norges landsforbund for idrett, gjennom Vestfold distriktslag for idrett, og det ble lagt opp til videreføring av fotball, ski, turnpartier og friidrettsaktiviteter. Lovene gjenspeiler at det nok var fotballen som var hovedaktivitet i det nye laget, med blant annet egne regler for valg av lagkaptein, og valg av komite som skulle stå for laguttak. En egen damegruppe ble opprettet, hvor formålet var Å arbeide for idretten. Men det skulle ennå ta mange år før damene satte preg på Nøtterøyidretten.
Medlemstallet steg markant det første året som selvstendig idrettslag, og på årsmøtet i 1938 var det 171 inntegnede medlemmer.
FILMKVELDER
I de to årene som følger, videreføres noe av den sosiale profilen fra tiden i ungdomslaget. Det er basarer med underholdning, og på medlemsmøter, som nå holdes på Tinghaug, på Oserød, og andre forsamlingslokaler hvor de får innpass, serveres kaffe og boller, og det synges viser, og vises filmer. Blant annet komedie med Harold Lloyd, og reportasjefilmer fra Hovedlandsrennet i Bjellandbakken, og Bilrace på Travbanen. En kveld er Dr. Koefoed gjest, og holder et meget godt foredrag om idrett og trening.
I 1938 er den siste gnist sluknet for dem som ble værende igjen i ungdomslaget. Laget vedtas oppløst, og alle eiendeler overdras til Nøtterøy Idrettslag.
KILDER:
Styre- og møteprotokoller Nøterø sportsklub, Nøterø Idrets- og Ungdomslag
Om ædel skisporrt og forraadende fotball (Kjartan Dale, Njotarøy, 2001)
Noregs Ungdomslag (allkunne.no – levande leksikon)
Den ukjente eventyreren (Om Christian Leden, masterbloggen.no)
Nøtterøy 1940-2000 (Egil Christophersen)
Søkelys på fortidens vonde, vitenskapelige rasisme (Heidi Borud og Thea Storøy Elnan, Aftenposten, 21/3 2017.
Takk til Terje Gulbrandsen, historiker og tidligere redaktør for Njotarøy, for nyttig informasjon og betraktninger om raseideologi i mellomkrigstida.
FOTO:
Bildet av Christian Leden er hentet fra internett, fotograf ikke oppgitt.
Øvrige fotografier tilhører Nøtterøy IF.
Legg inn en kommentar