Tønsbergs Blad grunnlagt 1870 er en av byens eldste bedrifter, bare Apotek1 Løven, Olsen Nauen Klokkestøperi og H. Henriksen mek. verksted er eldre. Lars Døvle Larssen tok interesserte tilhørere gjennom avishistorien, da han onsdag 28. februar kveld holdt det niende i rekken av bedriftshistoriske foredrag i underlåven på Nøtterøy bygdetun, Fagertun.
Til å begynne med var det mest annonser og lite redaksjonelt stoff uten noen tydelig politisk profil, om enn Tønsbergs Blad med Johannes Reitan som første redaktør og i konkurranse med Tunsbergeren markedsførte seg som arbeiderklassens avis. Fra 1880 fikk Tønsbergs Blad med Engebret Hougen som redaktør en dreining mot Venstre. Sterke krefter ville imidlertid ha en konservativ avis i Tønsberg. Hans Jürgen Magnus Hansen så seg tvunget til å selge til Tønsbergs Aktietrykkeri, ble selv største medeier, trykkeribestyrer og husvert, men gikk personlig konkurs i 1887.
– Nytt eierskap ble en suksessfaktor, trolig reddet det avisen. Tønsbergs Blad var i årene før og etter århundreskiftet et tydelig konservativt organ, framholdt Lars Døvle Larssen.
I etterkrigstiden framsto Tønsbergs Blad med en mørkeblå politisk profil tett knyttet til Høyre – avisen var «Sydstats-Høires hovedorgan» – helt til Tønsbergs Blad med Svein Døvle Larssen som redaktør 1977-1994 (far til foredragsholderen) var i en oppbruddstid med gradvis løsrivelse fra Høyre, mer maktkritisk journalistikk, mer åpenhet overfor venstresiden og et mer modernisert språk.
Det var en gullalder med stor lønnsomhet. Avisen hadde på det meste ca. 165 ansatte. Lokale investorer begynte midt på 1980-tallet oppkjøp av aksjene i Tønsbergs Aktietrykkeri, solgte via Pegasus-gruppen til Orkla Media, som i 2006 solgte til Mecom/Edda Media. Nå inngår Tønsbergs Blad i Amedia, som er Norges nest største mediekonsern etter Schibsted.
Fra tidlig på 2000-tallet prøvde Tønsbergs Blad lenge å møte papiravisens opplagsnedgang med mer papir, men nedgangen fortsatte, også annonseinntektene. I dag er digitalavisen hovedproduktet og papiravisen kommer bare tre ganger per uke. Det ble etter hvert mer gravejournalistikk, en tøffere linje, mer tabloide virkemidler og kraftig nedbemanning.
– Fremtiden er heldigital, men jeg tør ikke spå når. Fortsatt er det økonomi i papiravisen. Det er en skjebnens ironi at papiravisen som den tyske bokbinderen og boktrykkeren Hans Jürgen Magnus Hansen startet fordi han trengte en fast inntekt i tillegg til sitt aksidenstrykkeri, kan ende opp som en papirløs avis, avsluttet Lars Døvle Larssen sitt foredrag. Det var en spennende time krydret med anekdoter og sidesprang. For en fullsatt sal, det var «stinn brakke», fortalte Lars Døvle Larssen om utviklingen redaksjonelt og teknisk, ulike personligheter, konkurrenter som kom og forsvant.
De to første årene holdt Tønsbergs Blad til i Store Kammegade 7 (Kammegaten), flyttet deretter til Lille Kammegade (Fayes gate), senere til Kong Sverres gate, Håkon Gamles gate, Bjelland og så endelig til Pelagosgården på brygga.
Dette var i denne omgang det siste bedriftshistoriske foredrag på Nøtterøy bygdetun, Fagertun, med Nøtterøy Historielag og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg som arrangør. Til høsten blir det to nye bedriftsforedrag, hvilke er enda ikke bestemt.
Legg inn en kommentar