90 år etter Nordhagen

Av Bjarke Anderson (Njotarøy 2011)

Floraen på Nøtterøy med et tilbakeblikk til 1922

I sitt arbeid med å redigere «Nøtterø – en bygdebok» fikk Lorens Berg en universitetsstipendiat med navn Rolf Nordhagen til å skrive kapitlet om «Planteveksten i Nøtterø herred». Lorens Bergs bygdebok ble utgitt i 1922, samme år som Nordhagen ble dr. philos. At Nordhagen skulle bli en av Norges mest profilerte botanikere, visste selvfølgelig ingen på det tidspunktet. Rolf Nordhagen ble født i 1894 og døde i 1979 og hadde da en omfattende produksjon bak seg og var aktiv til det siste.

Et av Nordhagens store prosjekter var registreringer av fjellfloraen i et område i Sylan i årene 1918 – 21. I 1954 gikk han gjennom de samme områdene og kunne registrere forandringer, som han satte i forbindelse med utviklingen av et varmere klima. Når vi nå, med utgangspunkt i Nordhagens kapittel i bygdeboken fra 1922, har sett på floraen på Nøtterøy på nytt, er det derfor på mange måter i Nordhagens ånd. Forfatteren skal imidlertid ikke påberope seg den faglige tyngden og grundigheten til Nordhagen. Det skal likevel bemerkes at Nordhagens feltarbeid på Nøtterøy ikke har samme grundighet som det han la til grunn for i sine hovedarbeider. Dette er jo også rimelig, siden et slikt kapittel i en bygdebok skal kunne leses av alle og ikke være for omfattende.

Forfatteren vil takke alle medlemmene av Tønsberg og omegn Botaniske Selskap som har deltatt på de siste årenes ekskursjoner på Nøtterøy og slik bidratt til å dokumentere dagens situasjon i noen av de områdene Nordhagen har omtalt. En spesiell takk til Trond Grøstad, som velvillig har bidratt med sin nesten altomfattende kunnskap om floraen på Nøtterøy.

Generell utvikling av flora og vegetasjonsdekke

Våre omgivelser er i stadig forandring, så også floraen og vegetasjonsdekket. Mange faktorer bidrar til denne forandringen, som

• kulturell påvirkning, som nydyrking, gjengroing når dyrking eller beite opphører, veianlegg og utbygging
• klima
• nye arter, både i fauna og flora, både ved naturlig spredning og utilsiktet frøtransport av dyr og mennesker

Når det gjelder vegetasjonsdekket, er den kulturelle påvirkningen en av de viktigste faktorene til forandringer. I kulturlandskapet vil det kunne skje store forandringer over kort tid. Typiske eksempler er at beitemark gror igjen eller tilplantes, myra og skogsoma råder dyrkes opp, det legges ut byggeområder, og det bygges veier og andre anlegg som gir nye forutsetninger for vegetasjonen. Klimaforandringer og innføring av nye arter påvirker også artsmangfoldet i vårt område. Samtidig er alle disse faktorene i et samspill. Når områder dyrkes opp, gror igjen eller bygges ut, forsvinner den opprinnelige floraen og erstattes av arter som er sådd eller plantet ut eller arter som kan tilpasse seg de nye forutsetningene. Et interessant fenomen er arter som er tilpasset overgangsperioder, f. eks. perioder med gjengroing, og som forsvinner når området er gjengrodd.

Oslofjord-området har de siste 90-100 år vært preget av store omlegginger i landbruket. Husdyrholdet er sterkt redusert, driftsformer er lagt om og beiteområder er enten dyrket opp eller tilplantet/grodd igjen. Forandring i driftsformer innebærer bl. a. at dyra ikke lenger går ute på beite og at dyrefor produseres i kunsteng. Tidligere myrområder og sumpskog er i stor grad grøftet og dels dyrket opp.

Sårbar strandsone

En annen viktig faktor for utviklingen av vegetasjonsdekket er utbygging. Befolkningsveksten omkring Oslofjorden har vært stor i perioden, med tilhørende bygging av hus for ulike formål. I tillegg har velstandsutviklingen i perioden gitt grunnlag for store inngrep i tilknytning til byggetomter. Et slikt fenomen er utviklingen av fritidshus langs kysten, som også gir drivkraft til kultivering av områdene omkring, f. eks. anlegging av plen.

Strandsonen er spesielt interessant i forhold til kultivering. Artene vi finner i strandsonen er ofte tilpasset en hårfin balanse i forutsetninger. Mange finnes ofte i tynne striper langs vannkanten, og bare der. Det innebærer at kultivering og inngrep i stranda sonen ofte har stor innvirkning på artsmangfoldet av strandplanter.

Utviklingen av vegetasjonsdekket på Nøtterøy siden 1922

Generelt Nordhagens beskrivelse omfatter en innledende, generell del, der vegetasjonsforholdene på Nøtterøy beskrives i store trekk. Han påpeker spesielt at «Nøtterø herred hører hva klimaet angaar, med til de beste strøk i hele Norge.» Likeledes beliggenheten, med Oslofjorden som åpner mot syd, «og plantearter som er innvandret søndenfra, fra Sverige og Danmark, har satt sig fast paa en rekke øer og halvøer i fjordmunningen, mens de andre steder i landet er meget sjeldne eller mangler helt.» Betingelsene for floraen på Nøtterøy når det gjelder klima og beliggenhet er ikke forandret siden 1922.

Utbygging

Noe er likevel forandret siden 1922. Et kart fra 1923 gir en pekepinn om hvilke forandringer som har skjedd, først og fremst gjennom utbygging. I 1923 fantes nesten ikke tettbebyggelse på Nøtterøy, med unntak av en mindre ansamling av hus på Borgheim, langs Kirkeveien mellom Teie veidele og Kolberg og mindre husklynger enkelte steder langs kysten. Tettbebyggelsene på Teie og i Vestskogen, rundt Hjemseng og Nesbrygga-Knarberg, på Torød og Movik, er bygd ut senere. En liten indikasjon på dette får vi ved å se på befolkningsutviklingen. Bare i perioden 1951 til 2011 økte folkemengden på Nøtterøy fra 11211 til 20897, dvs. nesten en dobling.

Utbygging generelt kan derved dokumenteres som en vesentlig årsak til forandringen i plantedekket på Nøtterøy siden 1922. Forfatteren har ikke gått detaljert inn i omleggingen av jorda og skogbruk etter 1922 på Nøtterøy. Ut fra utviklingen i Norge generelt er det likevel grunn til å anta at mindre åkerlapper har grodd igjen, beiter er pløyd opp, skogsbeite har opphørt osv. Når det gjelder gårdsbruk i skjærgården, er det en kjent sak at gjengroing etter at driften har opphørt, har vært omfattende. Klimaforandringer er imidlertid antatt å være en marginal faktor i forhold til utviklingen av floraen på Nøtterøy i perioden.

Barskog og løvskog

I sin alminnelige oversikt over plantevekstene tar Nordhagen for seg både barskog og løvskog. Med referanse til jordbrukstellingen i 1907 oppgis samlet skogsareal i Nøtterø herred til 23 km2. Mye tyder på at dette tallet refererer til produktiv skog, som for Nøtterøy nå oppgis til 10 km2. Ser vi på målinger av arealdekket for Nøtterøy kommune pr. 2002, er samlet landareal 60,7 km2, herav skogsareal 31,2 km2 og bebygd/samferdsel 8,9 km2.

Når det gjelder barskog, har Nordhagen spesiell forkus på «en av de mest eiendommelige plantesamfunnstyper paa Nøtterø», furuskog med bunnteppe av reinlav. Dette er en skogstype vi også nå kjenner fra toppen av åsene, der det er spesielt tynt jordsmonn. Som eksempel viser han til Agerupåsen og åskammene sydover mot Stranda, men påpeker at dette er en skogstype som også finnes på mange av de andre åsene i herredet.

Barlind omtaler Nordhagen som sjelden, noe den fortsatt er. Av forekomstene på Nøtterøy peker han spesielt på området mellom Storebukt og Tenvik, men at den er noe vanligere på øyene. Han har referanser til funn på Hvalø, Lille Hui og Østre Bolæren. Våren 2011 registrerte forfatteren en tett bestand på et 30-talls eksemplarer på Masselø. Bruken av barlind til juledekorasjoner har vært utbredt, noe Nordhagen også nevner. Dette har også bidratt til å redusere forekomsten av denne arten.

Når det gjelder løvskog, er Nordhagen spesielt opptatt av bøk, siden denne har sin hovedutbredelse i Vestfold. Han oppgir bøkeskogsarealet på Nøtterøy til 10 ha, alt vesentlig «vestenfor hovedveien fra Nøtterø kirke og sydover» og at den dels er i rene bestander, dels i blandingsskog. Av rene bestander nevner han et område ved Tokenes og et ved Engrønningen.

Om man i dag skulle plukke ut to rene bestander med bøkeskog på Nøtterøy, er det områdene i Teieskogen og ved Brattås som først peker seg ut. Ingen av disse områdene nevnes av Nordhagen. Det kan tyde på at det er skjedd en utvikling fra 1921 og frem til nå i disse områdene, enten ved naturlig suksesjon eller gjennom skjøtsel. Det er en kjent sak at Nøtterøy kommune i sin skjøtsel av området i Teieskogen bl.a. har fjernet grantrær.

Utvalgte områder

Nordhagen går i sitt kapittel i bygdeboken mer detaljert inn på noen utvalgte områder på Nøtterøy. Det dreier seg ikke om noen fullstendig kartlegging av floraen i disse områdene, men han lister opp en del arter i hvert av disse.

Området øst for Strengsdalsvannet

Dette er et område der vi i dag finner så å si alle artene og vegetasjonstypene Nordhagen beskriver. TOBS (Tønsberg og omegn Botaniske Selskap) hadde en ekskursjon i området 2010, og forfatteren har i tillegg besøkt området noen ganger de siste årene. Nordhagen nevner bl. a. en forekomst av myrkongle i dette området, og den finnes der enda. Spesielt for Nøtterøy er myrområdet i nordøstre ende av vannet, der det bl.a. vokser molter. I dette området nevner også Nordhagen den lille orkidéen myggblom. Det har vert søkt etter denne sommeren 2011, men den er så langt ikke funnet igjen. Myggblom er både på grunn av størrelse og farge lett å overse. Forekomsten av den forholdsvis sjeldne bregnen myrtelg ved vannets sydvestre ende er imidlertid fortsatt der.

Nord for Tokenes

De fleste artene Nordhagen beskriver, finnes her fortsatt og er forholdsvis vanlige både på Nøtterøy og Tjøme i denne typen område. I sin opplisting har Nordhagen med orkidéen fuglerede, som er en ren snylteplante uten klorofyll. Den synes bare over bakken ved blomstringen og eventuelt ved gjenstående frøstender. Denne er ikke gjenfunnet ved nyere befaring. Det kan dels skyldes at deler av området nå er bebygget med hytter. Nordhagens beskrivelse av bøkeskog med store trær er heller ikke dekkende for dagens situasjon, selv om noen større bøketrær fremdeles er der. Fuglerede blomstrer ikke årvisst, men det foreligger ferske funn av fuglerede i skogen syd for Hella. Vi kan derfor ikke utelukke at den dukker opp igjen ved Tokenes senere år.

Østsiden av åsen syd for Haukemyr

TOBS hadde en tur i området i juni 2011 og fant i alt vesentlig de artene som Nordhagen har beskrevet. Et unntak er marinøkkel, som er en liten bregne, som man først og fremst finner i fjellområdene. Slik området nå fremstår, er det ikke lenger noe typisk voksested for marinøkkel. At marinøkkel nå ikke finnes her, kan dels skyldes at Brevikveien fra en smal gårdsvei er utvidet inn i fjellskråningen, der marinøkkel eventuelt har kunnet vokse, dels at skogspartiene langs Brevikveien tidligere ble beitet, slik at det ga lystilgang for en liten vekst som marinøkkel. Den eneste andre forekomsten for marinøkkel som forfatteren kjenner fra distriktet, var i Fagerbakken på Hvasser. Denne er også borte nå på grunn av veiutvidelse.

Ved TOBS befaring i området ble det registrert et felt med snellen skavgras. Dette er en forholdsvis sjelden art, som Nordhagen ikke har nevnt. Nordhagen har sannsynligvis ikke vært så langt syd langs Brevikveien. Det er lite sannsynlig at han har oversett denne.

Nesbrygga – Hjertnes

Nordhagen har i sine artsregistreringer her bl.a. nevnt salturt, en liten kaktuslignende urt som vokser på grunne mudderflater i saltvann. Forfatteren observerte denne så sent som på slutten av 1970-tallet i Nøtterøy båthavn, men har ikke funnet noen eksemplarer her de siste to årene. Det er mulig at dette skyldes mudring i området. Søk i august 2011 i området Hjertnes – Skjæret har heller ikke gitt noe resultat. Interessant i denne sammenhengen er imidlertid at det avdekket en forekomst av den i Norge svært sjeldne planten fjæreknapp. Dette er en forholdsvis ny art for Norg.

…på Østre Bolæren

Bolærne ble kjøpt av forsvaret i 1916, og det ble etablert et midlertidig fort her. I perioden 1929-30 ble det gjennomført en mer permanent utbygging. Det innebærer at det ved Nordhagens besøk på Østre Bolærne var iverksatt utbygging av militære anlegg på øya. Nordhagens beskrivelse tyder på at Østre Bolæren allerede omkring 1920 var en kjent botanisk lokalitet. At Bolærne har vært militært område, har i seg selv gitt et visst vern for dyre- og plantelivet der. Spesielt interessant er det området Nordhagen kaller Tempedalen. De planteartene Nordhagen beskriver, finner vi der fremdeles. En av sjeldenhetene er kam-marimjelle, som er rødlistet som sterkt truet. Dette er en art vi finner få steder i landet. De nærmeste er Horten, Øvre Eiker, Rygge og Fredrikstad, og kun én lokalitet i hver av disse kommunene.

Drøfting og konklusjon

Skyldes de forandringene vi har registrert, kulturpåvirkning, klima eller mer eller mindre naturlig artsutvikling?

Kulturpåvirkningen har åpenbart vært den viktigste faktoren. For selve Nøtterøy, herunder Føynland, har utbygging vært en av de viktigste faktorene i og med at store arealer som i 1922 var skog eller jordbruksområder, nå inngår i tettbebyggelse. Hele den nordre delen av kommunen er i praksis en del av bybebyggelsen Tønsberg. Unntaket er et kjerneområde av Teieskogen. Også i området Hjemseng – Nesbrygga – Knarberg – Bergan – Hårkollen er det nå sammenhengende tettbebyggelse. I tillegg kommer større og mindre nærings- og boligfelt andre steder på øya, spesielt i Torød-området.

Den andre viktige kulturpåvirkningen er forandringene i landbruksnæringen. Her kan vi også ta med forutsetninger for bosetting på øyene. Dette har hatt betydning for utviklingen av plantedekket og floraen for hele kommunen. Med referanse til Nordhagens utvalgte områder og hans opplisting av plantefunn tyder mye på at floraen i de utmarksområdene som ikke er bygd ned, ikke har forandret seg nevneverdig.

Nye arter i Nøtterøy-floraen

Mer spesielt er det at vi på lokaliteter i skjærgården nå finner arter som Nordhagen åpenbart ville ha lagt merke til, og som ikke er med i hans opplisting av planter. En slik plante, som ikke er av de helt vanlige, er strandrisp, som vokser på flere av øyene. Andre eksklusiviteter er forekomsten av den lille bregnen ormetunge på Masselø og vendelrot-slektningen vårsalat på Haneflu og Tørrfest. Den siste er det også to registreringer av på Østre Bolæren fra 2006. Det kan også nevnes at blankstorkenebb, som ikke er av de vanligste artene, har en god bestand på Vestre Bolæren. Det nevnes heller ikke av Nordhagen. En art vi vet er under innvandring, som ikke var her for få år siden, er kjempesennep, som det ble registrert en bestand av på Langeskjæra i 2010. At nye arter kommer og til dels blir svært utbredt, er ikke uvanlig.

På 1800-tallet ble det bosettinger i store deler av mellomskjærgården. «De aller fleste øyer og holmer ble fraflytta i perioden 1890 – 1920. … De større øyene ble sist liggende øde. Som Gåsøy i 1955 og Lindholmen i 1929» (Brendalsmo 1993). Det har resultert i en omfattende gjengroing på mange av øyene. På utvalgte øyer er det nå iverksatt skjøtselstiltak med beitedyr for å motvirke gjengroingen. Det gjelder bl.a. Masselø og Gåsø.

To pusleplanter som ofte vokser på samme sted, er nonsblom og dverggylden. Nordhagen nevner nonsblom og bemerker også at den er sjelden og ikke vanlig andre steder i Norge. Ser vi på rapporteringen fra de siste 10 år i Artsdatabanken, er det bare på Hvaler og i Fredrikstad kommune det er registrert funn utenom Nøtterøy. Utbredelsen av nonsblom må vi derfor anta ikke har forandret seg vesentlig siden 1923. Nordhagen nevner imidlertid ikke dverggylden, som også har blomster som lukker seg tidlig på ettermiddagen, blomstrer på samme tid av sommeren og ofte vokser på samme sted.

Variasjoner i klima

Spørsmålet er så om utviklingen av klimaet de siste 90 år kan forklare forekomsten av disse artene Nordhagen ikke har observert. Nordhagen påpeker selv at Nøtterøy har et gunstig klima, slik det fortsatt er. Ulike arter kan ha forskjellige krav til klima. For noen arter er vintertemperaturen utslagsgivende, enkelte tåler i det hele tatt ikke frost. Det kan også være den samlede temperaturen, spesielt i vekstsesongen, som har betydning. Ser vi på de kaldeste dagene i februar på Færder i tidsrommet 1922 til 2010, finner vi store variasjoner, men ingen typisk trend. En tydeligere trend finner vi for gjennomsnittlig årstemperatur på Østlandet i perioden. Det dreier seg om to forhold: Til dels store variasjoner i årsgjennomsnitt frem til 1970-tallet og en økning i gjennomsnittstemperaturen på nær 0,5 grader om vi sammenligner periodene 1930-39 og 2000-09. Fra 1999 har årsgjennomsnittet på Østlandet ligget forholdsvis stabilt på over 2,5 grader. Et stabilere og varmere klima kan være en medvirkende faktor dersom de artene Nordhagen ikke har nevnt, er nye, eller har hatt en merkbar bestandsvekst etter 1921.

I tillegg til temperatur vil selvfølgelig nedbør ha betydning for vegetasjonen. Tar vi utgangspunkt i nedbør målt ved Færder fyr i perioden, finner vi svært store variasjoner. For juni, juli og august hadde vi f. eks. i 1946 hele 380 mm nedbør, mens vi i 1976 ikke hadde mer enn 41 mm samlet disse tre månedene. Rikelig med nedbør kan gi en del plantearter gode vekstforhold og utvikling, som så mer eller mindre kan kollapse en tørr sommer, da mer tørketålende arter tar over. Etter en tørkesommer kan også mye ungskog dø ut, spesielt der den står grunnlendt, og slik i en periode åpne for urter kommende år.

Nordhagen rakk ikke over alt

Det gjenstår også en vurdering av det alternativet at vi har en spredning av arter uavhengig av kulturpåvirkning og klima. En art som strandrisp ble registrert for første gang i Sverige midt på 1700-tallet og finnes i Norge nå bare rundt Oslofjorden og i Agder omtrent ned til Kristiansand. Det er mulig at både strandrisp og flere av de nevnte artene vi nå kjenner fra Nøtterøy-skjærgården, har hatt en generell spredning de siste 90 årene.

Det siste alternativet er at Nordhagen tilfeldigvis ikke kom til de lokalitetene der disse plantene vokser. Vi kan ikke utelukke dette, men jeg finner det tvilsomt at så mange arter det her dreier seg om, og som er litt eksklusive for en botaniker, skulle gå ham forbi. Ut fra det han skriver ser det ut til at han selv bare var på Midtre og Østre Bolæren, Skjellerøy, Ramsholmen, Store og Lille Rauer og Hui. Det vil si at førstehånds artsregistreringer fra de tidligere bebodde øyene der det senere har vært omfattende gjengroing, som Masselø og Gåsø, ikke foreligger.

Lokale krefter

Det er åpenbart at det ikke er tilfeldig hvilke lokaliteter Nordhagen oppsøkte. I sitt valg av områder for befaring må han ha støttet seg til kollegaer som har vært i området tidligere, registrerte herbariefunn og/eller lokale krefter med botaniske interesser. Av lokale personlige referanser nevner han spesifikt Helland, som jeg antar var herredsskogsjef, hvalfangstbestyrer Julius Hansen og skibsfører Foden. At han oppsøkte Østre Bolæren, Ramsholmen og Lille Rauer, der det fantes botaniske spesialiteter, tyder på at han gikk opp ei løype noen hadde gått før ham. Det vil si at Nøtterøy-skjærgården ikke var en hvit flekk på det botaniske kartet da Nordhagen gjorde sine feltundersøkelser. Det kan indikere at flere av de eksklusive artene vi nå finner på andre øyer i skjærgården, ikke var utbredte i 1921.

At nye arter kommer til, og noen ganger utkonkurrerer andre, er slik naturen fungerer. En art som strandrisp er høyst sannsynlig en innvandrer de senere årene. Den ble registrert på Tjøme i 1974, og funnet ble betegnet som sparsomt. I dag er det en stor forekomst på denne lokaliteten. Likeledes var en art som rynkerose sjelden å se i skjærgården rundt år 1900 (Grøstad, pers. medd.). I dag er rynkerose svartlistet og har tatt helt over flere steder i strandsonen. En art som dverggylden kan Nordhagen ha oversett. Den er en typisk pusleplante som gjerne vokser innflettet i andre arter. At han nevner nonsblom, taler imidlertid for at det ikke er tilfelle.

Konklusjoner

Ut fra det forfatteren har av dokumentasjon, er det nærliggende å konkludere slik:

• Det vesentligste av forandringer i vegetasjonsdekket i Nøtterøy kommune de siste 90 år er kulturrelatert. Nedbygging og omlegging av landbruket er de viktigste årsakene.
• I de områdene på hovedøya som i liten grad har vært påvirket av dette, finner vi alt vesentlig igjen de artene som Nordhagen registrerte.
• Størst forandringer i artssammensetningen finner vi i skjærgården, først og fremst ved at nye arter er kommet til. Alle artene Nordhagen nevner, finnes der fremdeles, selv om de ikke finnes på alle de nevnte lokalitetene (eksempelvis har hornvalmue sannsynligvis forsvunnet fra Ramsholmen).
• Nordhagen har oversett noen arter, som ellers ville blitt omtalt. Dette fordi han bare var på noen utvalgte lokaliteter, muligens også fordi tidspunktet for befaringene har gjort det vanskelig å registrere enkelte arter.

Det finnes mer omfattende og detaljerte registreringer av floraen på øyene fra omkring 1920, bl.a. av Hanna Resvold-Holmsen, som ikke er utgitt (Grøstad, pers. medd.). Dersom det kunne gjennomføres et forskningsprosjekt basert på dette materialet, ville det kunnet belyse utviklingen av floraen i skjærgården på et mer solid grunnlag enn Nordhagens notater gir. Nordhagen skulle tross alt skrive et kapitel til en bygdebok, ikke gjøre en vitenskapelig undersøkelse. Det legges nå ned mye ressurser i å registrere klimaets effekt på vegetasjonen i fjellområdene. Skjærgården representerer på samme måte som fjellet ekstreme vekstmiljø. Om vi også her har effekter av klimautviklingen, er en problemstilling som gode historiske registreringer kan bidra til å gi svar på.

Østre Bolæren omtales flere ganger av Nordhagen og er et område han har hatt et varmt hjerte for. Han sier dette om denne artsrike øya:

«Disse plantesamfund er utvilsomt de vakreste og mest avvekslende som øgruppen kan opvise. Naar man sammenholder alt hva der ovenfor er sagt om Bolærens plantevekst, vil man forstå at disse øer maa være «det forjettede land» for alle botanikere. Og enhver som engang har været der, ønsker av hjertet at denne fortryllende øgruppe der ute i fjordmundingen i fremtiden maa bli skaanet for kulturens herjinger, saa Tempedalen og alle strandkantene der ute ogsaa om 100 år kan fryde naturvennens øie.»

Nå, 90 år etter at Nordhagen besøkte øyene, kan vi bekrefte at ikke bare Bolærne, men også store deler av Nøtterøys skjærgård, fortsatt er det «forjettede land» for botanikere. Og – et mangfoldig planteliv kan selvfølgelig glede andre enn botanikere også.

Litteraturliste:

Abel, Kim m. fl. Oppdatering av naturtypekartet for Nøtterøy kommune 2008. BioFokusarapport 2009-15
Brendalsmo, A. Jan «En Øe langt fra Landet.»
Kulturminneregistrering i skjærgården. Nøtterøy kommune 1993.
Mosseberg, Bo og Stenberg, Lennart – Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal Norsk forlag AS 1995.
Berg, Lorens (red.) Nøtterø. En bygdebok. I kommision hos Carl Falck, Tønsberg. Kristiania 1922.

Web-sider:
http://artsobservasjoner.no/vekster/
http://linnaeus.nrm.se/flora/
http://www.notteroy.kommune.no/
http://sharki.oslo.dnmi.no/