Annie var første kvinne i Nøtterøy herredsstyre

Annie Albrektsen, født Anna Katharina Forslund den12.12.1878 i Sverige, var første kvinnelige medlem i Herredsstyret på Nøtterøy. Hun ble valgt inn ved valget 14. oktober 1934 og satt til 1938 for Arbeiderpartiet. Annie var min manns mormor.

Av Inger Kari Stensvold – Njotarøy 2017

Anna Katharina byttet sitt svenske navn til Annie, siden det å være svensk i Norge på den tiden kunne være belastende.

Anna Katharina vokste opp i Viksjö i Nord-Sverige, men slekten hennes kom opprinnelig fra Gräsmark i Värmland. På grunn av stor nød og arbeidsledighet dro hennes besteforeldre med 4 barn i 1866 nordover til Ångermanland. Der var det etterspørsel etter arbeidskraft i skog- og sagbruksindustrien. Det ble vanskelige tider også der med sult og elendighet. Avlinger slo feil flere år på rad, og det fantes ikke korn å få tak i.

Annie gikk inn i Nøtterøy Arbeiderparti, hvis motto var: Hold sammen

Anna Katharina kom til Norge i 1901 for å besøke sin yngre søster Margaretha, som hadde jobb på en av turistbåtene som gikk på Askerlandet. Inn til brygga i Oslo kom også losbåten, hvor Nils Albrektsen var los om bord. Det endte med at Nils loset den unge, svenske damen til sitt hjem på Nøtterøy. Her fornorsket hun navnet sitt til Annie.

Hun var meget intelligent, våken og interessert i alt som rørte seg i tiden. Hun kom tidlig med i politisk arbeid for Arbeiderpartiet på Nøtterøy. Hennes
datterdatter Elsa Renberg skriver om sin mormor: «Hun var en uvanlig kvinne, hun var ikke som de andre bestemødrene. Hun skrev stadig avisinnlegg av politisk karakter, men hun skrev også noveller. Før jul kom det henvendelser både fra Tønsbergs Blad og Tunsbergeren med forespørsel om hun kunne skrive julenoveller for dem. Det var ikke bare enkelt å ha en mormor som var politisk aktiv og skrev i avisene». Også hennes datter, Andrea Stensvold, skriver i sin minneoppgave for eldre, publisert i Njotarøy 1987 om dette. «Jeg ble ertet på skolen for at min mor skrev i avisene. Mobbing heter det nå.»

Nils Albrektsen og Anna Katharina Forslund giftet seg i 1902 og bodde hele livet i Børås på Torød. De fikk fem barn, fire døtre og en sønn.

I hjemmet i Børås ble det lest mye, både aviser og annet, også artikler av vitenskapelig karakter. Det ble abonnert på et blad som het «Krig og Fred», og damebladet «Urd»*. Disse bladene gikk på rundgang blant naboene og så ble det diskusjoner om aktuelle temaer. Når det var foredragsholdere på besøk i bygda, skriver Andrea Stensvold at mor og far alltid tok henne med, for hun var den eldste av barna. Hun husket godt forfatteren Kristofer Janson og den blinde organisten Geburg Aasland, blant andre. Kristofer Janson ble en god venn av familien. Foredragsholdere ble ofte bedt med hjem til Børås for videre samtaler og diskusjoner.

Annie var en modig og uredd kvinne. Hun hadde radio under krigen. Den gjemte barnebarnet under låvegulvet når den ikke var i bruk. Hun lyttet jevnlig på nyheter fra London og skrev ned det viktigste, som deretter ble levert via skoleranselen til barnebarnet, til nære venner. En gang under krigen fikk hun besøk av to norske nazister, som påstod at det gikk rykter i bygda om at fru Albrektsen hadde radio, og de spurte henne om hun ikke visste at det var dødsstraff for dette. Hun stod myndig og rak i ytterdøren og svarte: «Jo det vet jeg, men ei gammel kjerring fra eller til i den store slaktetiden spiller vel ikke så stor rolle.» Da gikk de.

Også av hennes avisinnlegg av politisk karakter, går det fram at hun hadde sterke meninger og uttrykte dette i klare ordelag.

Her sitter Nøtterøys første kvinnelige herredsstyrerepresentant sammen med sin datter, Andrea Stensvold og hennes barn, Nils Jan og Elsa.

Dette fremgår også av gratulasjons-hilsenen i Vestfold Arbeiderblad da hun fylte 60 år i 1938. «Vår prektige partifelle på Torød, fru Annie Albrektsen, fyller mandag 12. desember 60 år. Fru Albrektsen er godt kjent av våre lesere. Hun er medlem av Nøtterøy herredsstyre, hun var forresten den første valgte kvinnelige representant i parlamentet på «Paradis-øya», dessuten har hun i 10 år vært medlem av Nøtterøy Pleiehjems tilsynskomité. Fru Albrektsen er et sjeldent begavet menneske med sterke sociale interesser. Hun har et rolig og sympatisk vesen, og er usedvanlig elskverdig. Hun har solide og allsidige kunnskaper, og hun argumenterer alltid saklig og overbevisende. Hun gikk lenge omkring på sitt hjemsted som den eneste socialist. Folk likte ikke hennes meninger, men de respekterte henne som menneske. Ingen tvilte på at hun var en renskåren idealist og at arbeidet for socialismen var dypt alvor for henne. Forholdene endret seg etter hvert når det gjaldt hennes meninger. I dag har hun fått flere tilhengere, og tilhengerskaren vil fortsatt vokse til glede for oss alle, men til den største glede for pioneren fru Albrektsen.

Vestfold Arbeiderblad, som ligger fru Albrektsens hjerte nær, sender sin staute partikjemper på Torød de aller beste gratulasjoner på 60-års dagen.»

Losen Nils Albrektsen tok med seg sin Annie til idylliske Børås

Men hun hadde også en mykere side, hun hadde stor omsorg for alle i sitt nærmiljø, og naboer og andre kom til henne og spurte om råd og hjelp når de hadde vanskeligheter og problemer. Hun ble harm når hun hørte om ondskap, undertrykkelse og urettferdighet.

Utsnitt av Annie Albrektsens tilsvar på et innlegg i Tønsbergs Blad, som hadde advart velgerne mot bolsjevikene, det vil si å stemme sosialistisk høsten 1934.

Annie var glad i dyr, og hun var veldig opptatt av hagearbeid. Hun hadde en fantastisk hage som folk kom lange veier for å ta i øyesyn.

Da hun fylte år i 1941 skrev lærer Ingvar Dillan på Middelskolen på Borgheim, som var en god venn av familien, et dikt til henne, og jeg gjengir her noen av versene:

Jeg vet ikke året du fyller
Jeg vet ikke tid som er gått.
Men minnenes solstreif de gyller
Din tankes høyreiste slott.

En vilje som aldri bøyde seg
den fikk du i voggegave.
Med halvgjort aldri du nøjde deg
når du luket i samfundets have.

Tilfreds ble du aldri med dette;
livskampen var deg for nær
når uredd du sloss for det rette
vi merket at du var der.

Annie døde 30. mars 1943, 64 år gammel. Etter hennes død skrev Odd Bergan følgende minneord i Vestfold Arbeiderblad. Han var en god venn av familien i Børås.

«Og så har vi ikke lenger din lyse, varme optimisme å støtte oss til, ikke lenger din ukuelige tro på menneskene og dine høye idealer.
Det vil alltid glitre av sol over ditt minne Annie, en sol og rik, varm menneskelighet. De fleste husker deg kanskje best fra dine kampår, som foredragsholder, som skribent, som herredsstyremedlem i mange år, men først og fremst som et helstøpt menneske. Mange forstod deg ikke helt. Evnet det ikke. Derfor virket du så meget større når du flammet av tro og begeistring, så meget rikere enn de. Du var alltid i kontakt med tiden. Alltid følende og levende med. Alltid vidtfavnende og forståelsesfull.
Jo, du kunne være harm også, og forbitret, når du hørte om undertrykkelse og stupid ondskap. Men det kalde hatet var deg fremmed. «Vi kan ikke bygge framtiden på hat», sa du ofte.
Og vi som hadde den lykke å være dine nære venner, vi kjente deg også fra andre sider. Du gav oss glimt av et rikt og forunderlig sinn. Du hadde din egen verden, hvor vi aldri helt maktet å følge deg. Det ble for oss bare reflekser av noe vi fjernt kunde ane.
Takk for alt du gav av ditt rike, varme hjerte!»

I Annies hage var det både blomster og nyttevekster.

*Urd, et av Norges tidligste kulturelle og delvis politiske blad for kvinner. Utgitt fra 1897 av Annie(1864–1956) og Cecilie Bøe (1856–1947) med førstnevnte som redaktør og drivende kraft i 37 år. Bladet var preget av en kristelig grunnholdning med tro på fremskritt og folkeopplysning. Det brakte mer stoff om kunst og kultur enn det som var vanlig i dameblader og appellerte i første rekke til den dannede delen av middel- og overklassen.
Store norske leksikon

Foto: Utlånt av Inger Kari Stensvold