Henrik Bargem:
«Nøterø ungdomsforening»
Under krigen, nærmere bestemt 7. mars 1944, feiret Nøtterøy kristelige ungdomsforening sitt femtiårsjubileum. På festen holdt Henrik Bargem en tale om foreningens stiftelse og dens første år. Et av de første og viktigste tiltakene var byggingen av ungdomslokalet på Borgheim. Mange nøttlendinger har et forhold til dette lokalet, som ved siden av å være ungdomsforeningens møtested også var foredragslokale for «Arbeiderakademiet» like etter århundreskiftet og også undervisningslokale for Nøtterøy kommunale realskole under krigen. I dag er det et fysikalsk institutt som holder til her.
I Tønsbergs Blad for 2.3.1894 finner vi denne annonsen: «Møde til stiftelse av Ungdomsforening for Nøterø afholdes på Navigasjonsskolen Herstad 4. marts. Adgang for enhver.»
I dag vet vi ikke noe om dette møtet på Navigasjonsskolen. Men ble det noe av møtet, så ga det nok opptakten til at spørsmålet ble tatt opp igjen tre dager senere i stuene til skipsfører Johan Olsen på Gipø. Der ble Nøtterøy (kristelige) Ungdomsforening stiftet. Primus motor var pastor H. Hornemann som var hjelpeprest hos sogneprest Johan Nordahl Brun.
Pastor Hornemann – uten horn
Pastor Hornemann må ha vært en meget driftig mann. Søndag 11.3.1894 holdt han for eksempel «Sædelighedsforedrag» på Skjerve skole. De som husker presteparet, sier at hans frue var vel så initiativrik som mannen. Hun bør også nevnes når ungdomsforeningens historie skal skrives.
I den håndskrevne avisa «Blaaveis» har et av medlemmene skrevet om det første møte med Hornemanns. Ungdomsforeningen hadde møtene sine rundt omkring i hjemmene. Da møtet en gang ble holdt hjemme hos henne, skulle hun få være med, selv om hun bare var et barn. Men hun måtte sitte stille. «Jeg satt stiv på stolen», forteller hun, og da presten kom, tittet hun forsiktig gjennom dørsprekken. «Hadde han horn i pannen ?» Nei, hun kunne ikke se noe usedvanlig. Presten kom så inn i stuen; «…jeg vovet nesten ikke å puste. Jeg bare stirret. Så fikk han øye på meg og kom like bort til meg og spurte hvor gammel jeg var. Jeg vet ikke om jeg svarte, men jeg var ikke redd lenger. Han var jo så snill og god!».
Barnets inntrykk stemte med det de voksne så. Hornemanns kjærlighet til barn og unge var en av grunnene til at vår forening ble stiftet. I det første styret var Hornemann formann, fru Magda Hornemann kasserer og styremedlemmer var to sjømenn, sikkert fra Navigasjonsskolen, Jakob Larsen og Nils Martinsen. Dessuten var frøken Kathinka Olsen, Gipø, (senere fru Stenberg Pedersen) og frøken Petra Berg, Elgestad, med i styret.
Foreningen hadde mellom 20 og 30 medlemmer, derav var 10 herrer, ifølge referatet. Var det elever fra Navigasjonsskolen? Hornemann ble senere sjømannsprest, og han hadde vel allerede i Nøtterøy-tiden et klart øye for sjømennenes ve og vel.
Stadig nye ledere
Om noen av de første medlemmene lever og bor på Nøtterøy i dag, Vet jeg ikke, men Johan Olsens datter, Maja Olsen, som var 12 år gammel, kjenner vi og hun var sikkert med på medlemsmøtet. Det var jo også farens fødselsdag.
Allerede i mars året etter reiste Hornemann fra Nøtterøy. 3. april ble det holdt et nytt valg, og pastor Almlund og sadelmaker Sven Hansen kom inn i styret som formann og nestformann. Sven Hansen var fra 1892 prestens medhjelper. Lina Hansen, Nøtterø, kom også inn i styret i 1895. Etter ett år reiste også Almlund fra Øya, og 5.11.1896 ble pastor Jensen valgt til formann, et verv han hadde i flere år. Men han kunne ikke ofre seg så mye for driften, slik at det ble kvinnene som tok seg av det daglige arbeidet. Prost Hansens kone var en av dem som virkelig ordnet opp, og det fortelles mye om hennes dyktighet; det fulgte autoritet med prostinnen.
«Konfirmantsalen» og «Gamlebanken»
Foreningen holdt i denne tiden mest til på «konfirmantsalen» eller drengestuen i prestegården, og det ble tradisjon at nesten alle konfirmantene gikk inn i foreningen etter konfirmasjonen. En god del ble medlemmer resten av livet. Senere flyttet den til «Gamlebanken» på Østre Nøtterø, der også den private middelskolen holdt til. Frk. Anna Johannessen og frk. Elisabeth Heber, datter av prost Hansen, som drev middelskolen sammen, ble også ledere i ungdomsforeningen. Den ble etter hvert et slags skolelag, og de dyktige og strenge lærerinnene satte sitt preg på ungdomsarbeidet.
De som stiftet foreningen, hadde i grunnreglene satt seg et tredelt mål for virksomheten: Et evangelisk (sann omvendelse), et kulturelt (sunn opplysning) og et sosialt (knytte ungdom av forskjellige stender sammen). Det var adgang for enhver, sto det i annonsen 2.3.1894.
Liturgi, geologi og 1.Mosebok
Et lite tilbakeblikk på virksomheten de første årene viser at ledelsen tok den tredelte formålsbestemmelsen på alvor. Søndag 18.3.1894 leste man prinsesse Eugenies biografi, og pastor Hornemann holdt en preken om nødvendigheten av en omvendelse. Neste møte var det samtale om 1. Korinterbrevs 1. kapitel, og den 21.4. holdt stud. theol. Birkeland foredrag om Columbus og oppdagelsen av Amerika. På neste møte holdt pastor Hornemann foredrag om «Den i Nøterø kirke brugelige Liturgi». Den 22.5. er hans emne: «Jordens utviklingshistorie, geologiens resultater sammenholdt med skapelsesberetningen i 1. Mosebok», mens stud. theol. Birkeland den 17. talte om tiden fra den babylonske landflyktighet til Kristi fødsel. På første møte etter ferien holdt stud. theol. N.C. Agerup foredrag om pietismen.
Linjen fra grunnreglene og fra møteprogrammet det første halvåret har foreningen siden prøvd å følge. Sunn, Kristus-orientert opplysning og rettledning er like nødvendig i 1944 som i 1894. Usunn stemningskristendom har ikke sluppet til i ungdomsforeningen, men åpenhet for nye ideer og ny virksomhet har vært en del av foreningens særpreg. Vi kan her bare nevne sangkor, yngresavdeling, speidertropp, turer og leirdeltagelse.
Eget hus
Ungdomsforeningen er for mange av oss ikke bare en forening, men også et lokale på Borgheim. På bestyrelsesmøtet 27.9.1900 ble det nedsatt en byggekomite. Tomten ble innkjøpt av bankkasserer Gundersen 18. 10. samme år. Det var da samlet inn kr. 2.000 til eget hus, men det var ikke nok. Hvordan skulle man skaffe kapital? Frk. Johannessen kom med løsningen: man burde innby interesserte til tegning av aksjer, det vil i praksis si rentefrie lån. Mange av disse lånene ble selvfølgelig gaver, men mange ble også innfridd etter hvert. I alt ble det tegnet 154 aksjer for kr. 2.555, og dermed var en kommet langt på vei.
Høsten 1901 sto grunnmuren ferdig. Tomten kostet kr. 600, og grunnmuren kom på kr. 869. Det kom inn tre anbud på bygging av Selve huset, og det ble byggmester Helgesen som fikk oppdraget. For kr. 6.289.65 skulle bygget stå klart i september 1902. Byggeprogrammet gikk etter planene bortsett fra at pedellboligen i 2. etg. måtte vente; den ble først ferdig i pastor Syses formannstid.
For foreningen som bare var åtte år gammel, var byggingen av et eget hus et kjempeløft. I årene framover ble det mange harde tak, og basarer ble en årlig foreteelse. Gjeld skulle betales, og det kostet å drive foreningen. I arbeidsåret 1931– 32 ble foreningen gjeldfri takket være en stor, testamentarisk gave. Den fikk også andre gaver i denne tiden, blant annet orgelet og innskriften over talerstolen.
Ungdomsforeningens glanstid
Da huset sto ferdig i 1902, var det stor fest. På første ordinære møte etter festen fikk foreningen 50 nye medlemmer, de fleste mellom 15 og 18 år. De som opplevde disse årene, kaller tida fra 1902 og framover for foreningens glanstid. Vekkelsens friske vær gikk over øya, møter og bibeltimer var meget godt besøkt, særlig var pastor Jensens bibeltimer populære. Styret i disse årene bør nevnes med takk og heder. Pastor Jensen var formann og M. Andersen nestformann. I styret ellers satt Olav Halvorsen, Marie Andreassen, Anna Johannessen, Ingeborg Jakobsen, Thoroline Nilsen, og Berta Gundersen. Prost Hansens frue og datter, Judit Hansen og Elisabeth Heber, ble utnevnt til æresmedlemmer, sannsynligvis de første i foreningen.»
Legg inn en kommentar