Da Stranda gård ble brent

Thore Holm:

Det er ca. 20 år (1993) siden Stranda gård ble revet. Mange på Nøtterøy vet ikke noe om dette. Yngre mennesker har ikke opplevd det, og nye har flyttet til kommunen. De fleste av dem som den gang bestemte, bestemmer ikke lenger. Denne dokumentasjonen kan kanskje bidra til å unngå lignende ødeleggelser i fremtiden.

Den 27. juni 1968 kjøpte Nøtterøy kommune av fru Solveig Bugge eiendommen Stranda – gnr.60, bnr.1 og gnr.60 – bnr. 32, samt 560 m2 av gnr. 60 – bnr.57. Salget omfattet et areal på 153.6 da., og bygningene – hovedbygning (bolighus), driftsbygninger og drivhus. Kjøpesummen var kr. 800.000.-.

Bygningene

Man antar at den eldste del av hovedbygningen var fra omkring 1650 (Nøtterøy Gårds- og Slektshistorie). Den ble siden påbygd flere gang-er. En gammel bjerkeallé førte fra veien ned til bygningen. Ny driftsbygning med bestyrerbolig ble oppført i 1918. Her var det også et annet
uthus, hønsehus og grisehus. To drivhus ble nyttet til dyrking av tomater.
I artikkelforfatterens rappport av 17.12.1971 med fotos og oppmålingstegninger står det bl.a. om hovedbygningen:
«Bygningen er i bra stand. Veranda med balkong på sydøstsiden er i dårlig stand og kunne med fordel hatt en annen utforming….Bygningen bør bevares, da den har stor kulturhistorisk verdi. Veranda/balkong bør fjernes og erstattes med et mindre overbygget parti.»

Om driftsbygningen står det bl.a.:
«Også denne bygning bør bevares da den hører til miljøet.»
Om fremtidig bruk står det:
«Den fremtidige bruk av hovedbygningen og uthuset behandles ikke i denne rapport. Det forutsettes at man kan komme tilbake til dette senere. Imidlertid tillater jeg meg å antyde følgende: Hovedhuset (bolighuset) innredes som «lokalmuseum». Rommene benyttes av foreninger og institusjoner til møtevirksomhet. En del av huset bør kunne benyttes til vaktmester (evt. deltids-vaktmester): Uthuset bør kunne innredes slik at man får en forsamlingssal. Dessuten bør man kunne få til noen hybler. På grunnlag av de tegninger som nå er utarbeidet, kan man vurdere forskjellige alternativer for fremtidig bruk av bygningene.»

Riksantikvarens rapport

Riksantikvaren foretok befaring 8.10.73 sammen med tidligere eier, representanter for kulturutvalget og bygningsetaten i Nøtterøy kommune og fylkeskonservatoren.
Rapport fra befaringen ble oversendt fra Riksantikvaren 6.12.1973 og lyder:
«Hovedbølet har en meget vakker beliggenhet i nær tilknytning til strandområdet mot syd. Det nærmere tomteområde synes å gi en meget god arrondering for eiendommen med påstående hus til bruk for mangeartede formål.
Selv hovedbygningen er en to etasjes laftet bygning med høy mur mot haven, antagelig tidligere med liggende panel (Vestlandspanel) nå med 3 vegger i stående tømmermannspanel, smårutede vinduer og høyt tak tekket med krum teglsten. Bygningen er av anseelig størrelse delvis med store rom. Det gamle planskjema med gjennomgående midtgang og storstue etc. er fremdeles intakt. Den er bygget i flere perioder, den eldste del påståes å være 1600-talls, men huset står nå som en meget god representant for byggestilen 1770-1820. Huset er senere modernisert og istandsatt, har senest fått påsatt en søyleveranda. Ellers finnes tidsmessig bad og og kjøkken etc.. Et eldre bilde viser bygningen med en liten veranda mot hagen og seks ruters empire-vinduer med krysspross i 1. etasje og smårutede i 2. etasje.
Teknisk sett er bygningen i meget god stand. Det tilsynelatende forfall er overfladisk, idet huset er malingslitt. Den nye verandaen passer ikke stilmessig sammen med huset og er ellers ganske oppråtnet. Bortsett fra dette kan en ikke finne råte i bygningen. Taket har tydeligvis vært godt holdt (dette er det viktigste for bevaringen av et gammelt tømmerhus). I følge tidligere eier ble hele taket revet av og skiftet ut for ca 20 år siden. Taktroen er av helt friske høvlede bord uten spor av lekkasje.

Bygningen er åpenbart kulturhistorisk og antikvarisk verdifull. Den er en berikelse for den karakteristiske bukten den ligger ved, i og med at hus og landskap ligger i full harmoni. Ved siden av dette representerer bygningen en så stor økonomisk praktisk verdi at det ville være uansvarlig å rive den også av denne grunn. En vil foreslå at huset settes i stand med enkle midler. Det må først og fremst males. Videre må en ta stilling til om verandaen skal repareres eller rives vekk. I det siste tilfelle må to verandadører repareres erstattes med vinduer og den tredje verandadør fornyes. Ellers trenger en ikke å gjøre mer utvendig.
Innvendig kan huset aksepteres som det er. Om ønskelig kan en male opp enkelte rom. Selvsagt kan foreslås en restaurering og arkitektonisk heving av enkelte interiører, men dette er ikke nødvendig for praktisk bruk av bygningen. Huset kan åpenbart brukes til mange forskjellige formål, for eksempel til møterom, bolig eller en kombinasjon av disse. Dette skulle ikke være til hinder for at tomtearealet og stranden kan brukes til friluftsformål. Eiendommens uthus som er relativt nytt er etter hva en forstår i god stand. Det er plassert og bygget inn i en skikkelig arkitektonisk sammenheng med omgivelsene og skulle kunne nyttes til forskjellige formål.»

Slutten

Nøtterøy formannskap oppnevnte 27.9.1973 et utvalg som skulle vurdere omkostningene ved å sette hovedbygningen i tilfredsstillende stand. Dessuten skulle utvalget vurdere utgiftene i forbindelse med bygging av møtelokale i driftsbygningen.
Utvalgets rapport forelå 13.11.1974. Bevaring – eller ikke bevaring – av Stranda gård ble heftig debattert i hele 1974 og senere år, noe som går frem av presseoppslagene. Den 13.11.1975 fikk formannskapet fullmakt av kommunestyret til å «sørge for gjennomføring av rivingen på Stranda.» Hovedbygningen og driftsbygningen ble brent 23. april 1976.