«Dit første Græs er mig mere verd end en Smaragd»

Bente Dyrhaug:

Om Wergeland-sønnen Olaf Knudsen

Jul på Eidsvold. Kald juledagskveld på Eidsvold prestegård i 1834. Forsiktig og barbent sniker den 29 år gamle Gunhild Mathea Larsdatter seg opp den iskalde trappen til annen etasje. Om et øyeblikk ville hun være inne i varmen og under dynen. Hos sin hemmelige elsker.

Torsdag 9. mai 1996 arrangerte Nøtterøy Historielag et møte i Kirkestua på Torød. Stedet var velvalgt der det ligger mellom Torød skole og Svensrød gård og som nærmeste nabo til Torød kapell. Kveldens tema var «Wergelandssønnen Olaf Knudsen», og foredragsholder var dr. philos Yngvar Ustvedt, kjent for sine mange kulturprogrammer i NRK radio og for sin fremragende Wergelands-biografi fra 1994.

Hvorfor noe Om Olaf Knudsen?

Kirkestua var stappfull med 110 tilhørere, og en ekstra attraksjon var nok at Stein Strandli etter Ustvedts foredrag ville invitere de fremmøtte til omvisningen i haven på Svensrød gård. Nok en gang fikk man bevist at god og nær lokalhistorie er noe som interesserer. Og det gikk et lite gisp gjennom salen da den 96 år gamle, tidligere kjøpmann Sverre Buer kunne komme med sine personlige og gode minner om Olaf Knudsen som lærer for 90 år siden.
Henrik Wergeland har en merkelig plass i det norske folks hjerter. Det meste av hans lyrikk og dramatikk leses ikke mer og er vel temmelig dødt stoff med all sin eksaltasjon og fremmede billedverden. Men mange har et bilde av Wergeland som menneskevenn, barnevenn, dyrevenn, jødevenn, blomstervenn. Med andre ord uangripelig og med en plass i skolens norskbøker. Henrik Wergeland var nok alt dette pene, men samtidig noe mer. Selv om han studerte teologi og ble cand. theol., var han en kranglefant, en kverulant, en hissigpropp, slagsbror, fyllefant og horebukk. Dette siste står ikke i skolebøkene. Men i Ustvedts biografi er alt dette dokumentert. Henrik Wergeland var avgjort ingen helgen.

Søndag formiddag og lørdag natt

Sommeren 1834 var Henrik Wergeland hjemme på prestegården på Eidsvold. Han skulle vikariere som prest for sin far, Nicolai Wergeland som stadig ble husket for sine svulmende taler i Grunnlovsforsamlingen i 1814.
Det var denne sommeren at tjenestepiken Gunhild Mathea Larsdatter ble prestevikarens elskerinne. Det er ikke noe nytt og oppsiktsvekkende at det er stor avstand i Norge mellom søndagens moral og lørdagsnattens praksis.
Men selveste presten.. ( og det gikk hårdnakkede rykter om at far og sønn Wergeland begge «dasket på» samme Gunhild Mathea.)
Året 1835 ble et tungt år for Henrik Wergeland. Selv om han i juni 1829 hadde fått sin teologiske embedseksamen, ville ikke myndighetene gi ham noe prestekall, rett og slett fordi hans omdømme var for dårlig. Om sommeren fikk han beskjed fra Gunhild om at hun var gravid – eller fruktsommelig, som det dengang het. En lausunge på toppen av alt annet! Å få Gunhild til å begå forsterfordrivelse eller drepe det kommende barnet i dølgsmål, var farlig. Det var så få formildende omstendigheter. Dengang. Hva skulle han gjøre ? Henrik Wergeland forsøkte å skrive seg ut av sine problemer og skrev skuespillet Barnemordersken, riktignok med eksotiske navn som Franchette, Narcisse og Rodridgues på hovedpersonene i et drama om drap, skyld og skam.

Men å dikte gjorde ikke Gunhild Mathea mindre gravid. Nå hastet det. Henrik Wergeland nærmet seg en bonde på Bårli i Eidsvold og forsøkte å overtale ham til å ta på seg farskapet. Så ivrig var cand. theol Henrik Wergeland at han skal ha ligget en hel natt utenfor bondens hus med gråt og besvergelser. Men først da han la 20 speciedaler på bordet, det tilsvarte en halv årslønn for en gårdsarbeider, lot bonden Knud Jensen seg overtale til å si ja. Floken var løst.

Olaf Wergeland døpt i dølgsmål

Barnet ble født 18. september 1835 og fikk navnet Olaf Knudsen etter «faren». Guttens videre skjebne er ukjent, men det er grunn til å tro at han vokste opp sammen med moren, muligens på Knud Jensens Bårli.
I 1841 kjøpte Henrik Wergeland en tomt i Slottsparken og lot oppføre huset «Grotten». Og han tok sin sønn, som stadig het Olaf Knudsen, til seg. Olaf var seks år. Nesten ingenting er bevart av kildestoff om forholdet mellom far og sønn, bortsett fra et brev Wergeland skrev til sorenskriver Kraft i Mandal der han forklarer at de tilsendte eføyplanter er døde: «Jeg frykter for at gutten som gravde dem ned langs Grottens klipper, har gjort galt.» Og det er ikke utenkelig at den seks, syv år gamle Olaf Knudsen ikke var noen mester i å plante eføy. Selv om han ikke fikk arve farens navn, må han i det minste i voksen alder ha arvet dikterens sans for blomster og vekster, slik Wergeland uttrykker det i diktet Til Foraaret:
Dit første Græs er mig mere verd end en Smaragd.
I 1845 døde Henrik Wergeland etter en lengre tids sykdom. Den ti år gamle Olaf Knudsen ble satt bort til en kirkesanger på landet, sannsynligvis på Romerike. Her tok Olaf sin grunnutdannelse og ble konfirmert. Så var han 14 år gammel huslærer før han i 1852 begynte på seminaret i Asker. Lærerskolen varte for de fleste i to og et halvt år, og Olaf Knudsen var ferdig i desember 1854. Og vi nærmer oss endelig Nøtterøy.
Sogneprest Harbitz hadde gode erfaringer med nye lærere fra Asker seminar, og det var muligens på hans initiativ at den 19 år gamle Olaf Knudsen kom til Nøtterøy i januar 1855. Han skulle bli lærer i 3. skolekrets som var Torød, med halvfaste skoler på Tømmereik, Bergsøen og Strengsdal. Ved siden av fri kost og fritt losji på de tre gårdene etter tur, skulle han få 48 speciedaler i årslønn. Ved myntkonverteringen i 1873 ble en speciedaler gjort til fire kroner. Fem speciedaler ble til 20 kroner. Men det var en skikkelig gullmynt. På den annen side, 48 speciedaler må kunne kalles en svært beskjeden års lønn. Men Harbitz hadde et lokkemiddel; i løpet av neste år, 1856, ville Torød få egen, fast skolebygning med en egen lærerleilighet!

55 lærerår på Torød skole

Torød nye skole sto ferdig høsten 1856. Den var bygget i tømmer i en etasje og inneholdt et stort klasserom, en mindre stue, samet soverum, kjøkken og gang for læreren. Som følge av den faste skolen økte Olaf Knudsens lønn til 125 speciedaler i året, pluss 15 daler til oppvarming og fri bolig. Men han fikk ikke lenger gratis kost. Torød skole var todelt, de yngste gikk tirsdag, torsdag og lørdag, de eldste de andre virkedager fra klokken 9 til 12 og fra 13 til 16. Fagene var omtrent felles: skrivning, regning, sang og bibelhistorie. I de første årene var det 38 elever i øverste avdeling, hele 59 i nederste. Og en eneste lærer.

Her på Torød skole bodde Olaf Knudsen til 1870. Da var han blitt 45 år og kjøpte på auksjon Svensrød gård for 911 speciedaler, omregnet til kroneverdi; 3644. Man kan undre seg over hva som fikk en fattig lærer på Nøtterøy til å kjøpe seg en stor gård. Forklaringen må være at Olaf Knudsen akkurat i 1870 inngikk ekteskap med den 24 år gamle Anne Karine Grinder fra Nes på Romerike. De fikk tre barn, Ragnvald Arnold i 1872, Dagny Andrea i 1874 og Thora Gunhild i 1875.
Året 1876 må ha ha vært et vondt år for Olaf Knudsen. Han mistet både sin hustru og datteren Thora. Til trøst og hjelp hadde han sin mor, som vi husker barfot i trappen en julenatt i 1834, Gunhild Mathea Larsdatter Knudsen. Hun kom til Nøtterøy før 1865 og bodde siden hos sin sønn, først på skolen, senere på Svensrød. Både i 1860-og 70 årene praktiserte hun som jordmor og døde i 1883, 78 år gammel.

Gode år på Svensrød gård

Tross sorgen i 1876 må årene på Svensrød ha vært Olaf Knudsens rikeste. Han ble en av landets fremste foregangsmenn på plantestell og havebruk, og omvandlet Svensrød til en Edens have med frukttrær og blomster.
Flere artikler er skrevet Om Olaf Knudsen som havebruker, om hans arbeide med å få epledyrkning vanliggjort på Nøtterøy, om hans arbeide for skolehavetanken.
I 1909, året før han gikk av som lærer og skolebestyrer ved Torød skole, ble han hyllet på Svensrød gård av professor Haaken Hasberg Gran, formann i foreningen Havedyrkningens Venner, og gitt foreningen sølvmedalje.
Hvordan var Olaf Knudsen som menneske? I nekrologer er det bare gode og positive personer. Kanskje skal vi trøste oss med det. Som lærer var nok Olaf Knudsen av den gamle skole, i dobbelt forstand. Elevene skulle på sin knappe skoletid lære noe som ville komme dem til gode, enten det var enkel regning, sirlig håndskrift og lesning med forståelse. Og bibelhistorie, en innføring i den skatt som barn ennå i dag blir fengslet av. Han var med andre ord noe så avlegs som streng. Privat var han vennlig og gjestfri og la aldri skjul på det faktum at hans far ikke het Knud, men var selveste Wergeland. Han skal ha overveiet å bytte etternavn, men fant det for krevende. Og forble Olaf Knudsen.
Av politisk gemytt var han konservativ og satt for Høire i herredsstyret og var endog valgmann ved stortingsvalg før 1905. Men det var skolen på Torød og haven på Svensrød som var hans liv.

Olaf Knudsen døde i mars 1921, vel 85 år gammel.

Kilder :

Yngvar Ustvedt: Henrik Wergeland, en biografi. Gyldendal 1994
Prosjekt Avisregistrering og tilsendte kopier fra Tønsberg Bibliotek.
Sigurd Unneberg : Gårds- og slektshistorie, Nøtterøy 1971
Helge Paulsen: Nøtterøy 1800 årene. 1986
Min mann, Tore Dyrhaug, takkes for gode råd.