Edvard Munch og mer enn «Vrengen Landhandel»

Morten Zondag:

«Han ligner ingen anden»

Den 20. april 1889 åpnet Edvard Munch sin første separatutstilling i Studentersamfunnet (1). Dette var faktisk en av de aller første separatutstillinger som ble holdt i Norge (2). Utstillingen var meget omfattende og besto av 63 malerier og 46 tegninger. Kritikken var positiv sett i forhold til hva som tidligere hadde vært skrevet om Munch-arbeider

Christian Krogh skriver i VG: Munch er altså den norske kunstner hvortil nu de største forhaabninger knytter seg til. Litt senere i artikkelen skriver ham:

Han ligner ingen anden. Han vandrer ikke glad ut med sin Malertaske med farverne færdigliggende til at male Luft, Græs eller Solppgange; han ved ikke at Luften er blaa, Græset gønt og Solnedgangen rød; han ved ingenting før han gir seg til at male; Han er hver Gang forbauset og henrykt over de enkle almindeligste Ting, han kjæmper sig hvergang til det han faar vide og glemmer det til neste gang, han maler

Christian Krogh avslutter sin lange artikkel:

Han er impresjonist, endnu vor eneste! Det er det store ved Munchs kunst, som man skal feste seg ved, at han malte bare det, som har grebet ham. Vi er aldrig i Tvil om hvorfor han har malt det eller det (3)

Det er blitt vanlig å hevde at separat utstillingen var en viktig årsak til at Munch høsten 1889 endelig fikk sitt stipend, slik at han kunne reise til Europa i oktober 1889.
Det er interessant at ca. ti av maleriene på separatutstillingen stammer fra hans opphold i Vrengen sommeren 1888. Deriblant Aften og Vrengen Landhandel (4). Aften er i ettertid blitt betraktet som et svært viktig bilde for forståelsen av Munchs utvikling og kunst. Etter min mening gjelder dette også et bilde som Vrengen Landhandel. I begge disse bildene finner vi igjen noen av de komposisjonelle virkemidler som senere skal bli så karakteristisk for Munchs ekspressive kunst. Tidligere har det vært vanlig å hevde at det er Åsgårdstrand som virker så forløsende på Edvard Munch og hans kunst, men som våre lesere vil oppdage hadde det allerede skjedd mye i Edvard Munchs kunst før han kom til Åsgårdstrand sommeren 1889 (5). La oss gå et par år tilbake og se hva som skjedde med Edvard Munch og hans kunst etter familiens opphold i Vrengen sensommeren 1888.

Første besøk i Nøtterøys skjærgård

Sommeren 1887 var familien Munch på Veierland. Familien leide seg inn hos familien Paulsen på Vestgården (6). Det eneste bilde som med sikkerhet kan sies å være fra denne sommeren befinner seg i dag på Nasjonalgalleriet. Maleriet Blomstereng på Veierland viser oss Løkka noen få minutters gange fra Vestergården». I Munchmuseets rike arkiv finnes det et brev fra tante Karen (Bjølstad, søster av den døde moren) til Edvard Munch: 

så reiser vi da til Veierland, igaar havde jeg et brev fra Fru Jaeger der veileder oss med Reisen, – hun er sikker paa vi skal finde os godt der. Pram til fiske, -det er da Dig, jeg tænker mest paa i den henseende, – det er nok morsomt at komme på et rent fremmed Sted ser Du (7).

Høsten 1887 deltar Munch med seks bilder på Høstutillingen.

Våren 1888, en tur i København

Våren 1888 reiser Munch en tur til København, hvor han deltok med to malerier på Den Nordiske Industri,- Landbrugs- og kunstutstilling (8). Munch fikk også sett den store “Franske-utstillingen” på Chalottenborg med mer en 600 arbeider av ledende franske kunstnere (9). På forsommeren søker Edvard Munch Statens stipendium for første gang. Erik Werenskiold skriver i sin anbefaling (datert 11.6.88):

Det er mig en fornøielse at anbefale Munch til statens stipendium. Hans betydelige begavelse kan der efter mitt skjøn ikke værre tvivl om. Han har en malerisk opfatning og er langt fremme i retning af Tone; hans tegning er forsømt, men ofte megt talentfuld; han trænger til at komme udenlands i en stram skole, om han skal kunne få udfolde hele sin begavelse (10).

Søknaden ble avslått.

Reiser sydover

I slutten av juni samme år reiser Munch sammen med Nils Hansteen til Hankø i Østfold. Hvor de blant annet besøker Niels og Hans Fredrik Gude. Han skriver i et brev til sin tante datert Hankø 6. juli 1888:

Kjære tante

Hansteen er nu nokså brave og er oppe – Du kan tro det ikke var morsomt for mig på turen nedover. Hansteen fik blodspytning først om formiddagen, derpå fik han ud på eftermiddagen et større anfald, Sansynligvis foranlediget af at det plutselig opstod en stærk søndvind (11). Hansteen der lå nede i køien tålte ikke rystelsen. Medens manden vor revede seil måtte jeg sidde til rors og se på Hansteen indi kahytten ligge og spytte blod. Når jeg kunde var jeg nede hos ham og lod ham få is og salt. Imedens sprøitede søen ind i kahytten og slængte os frem og tilbage det var ikke hyggeligt kan du tro. Nu er da gået bedre end ventet. Vi ligger nu ved badet og jeg har et par billeder under arbeide. Det er en nu ikke vidst om Hansteen aldeles overstår historien men han har havet det oftere. Tak for pengene der kom godt til. Jeg var iforegårs på en liden tur til Fredrikstad sammen med malerne Colett og Niels Gude. Vi reiste med en liden dampbåd som tilhører den sidste. Det stod godt til og Bestefar var henrykt. Vi reiste tilbage om aften. Jeg vilde ikke blive længer der da Hansteen trænger hjælp. Jeg kan endnu ikke med bestemthed si hvor jeg reiser hen. Foreløpig bliver vi her en 5 a 6 dage. Mulig jeg da kommer hjem. Gulliksen er flink til at lave mad, særlig koger han god kaffe. Jeg tror jeg drikker 10 kopper om dagen. Maler Hans Gude og frue har jeg vært sammen med ved badet. Skriv og fortæl om I har fået landbolig. Jeg er forløpig kjed af at flakke om på søen.
Din hengivne Edvard Munch (12)

De bildene Munch skriver om i brevet er blant annet de to maleriene Notbinderen og Postbåtens adkomst. Begge disse bildene ligger svært tett opptil Christian Kroghs malerier, både når det gjelder farveholdning og valg av motiv. Dette er da heller ikke så overraskende sett på bakgrunn av den posisjon Krogh hadde på denne tiden i Norsk kunstliv, samt at Munch noen år tidligere, da han hadde atelier i “Pultosten”. hadde fått korrektur av Krogh en liten stund.

13. juli skriver Munch fra Tønsberg til sin taոte:

Jeg befinner mig nu i Tønsberg hos Maleren Dørnberger – Hansteen er frisk og er reist sydover. Kommer antagelig om et par dage.
Min Adresse
Enkefru Dørnberger
Tønsberg Din E. M.
Mit Tøi er det kommet?
Svar utbedes (13)

Karl Dørnberger (1864-1940) var sønn av den tyske bryggerimesteren Dørnberger som arbeidet på Tønsberg Bryggeri. Han var utdannet maler, og de to malerne hadde sannsynligvis blitt kjent med hverandre i Kristiania. Vi vet ikke hvor lenge hans opphold varer.

Munch i Kristiania, familien i Vrengen

Tre uker senere skriver Munch et brev fra Kristiania til dikteren Arne Garborg:

Jeg takker for opplysningerne, men jeg kan ikke reise ditop» hvor jeg gjerne vilde. Jeg er i den grad blottet for mynt at jeg ikke har noen anelse om hvordan jeg skal kunne komme, ned til min far der bor på Tjømø. Jeg håper forløpig blot på at jeg træffer en kammerat der har en sofa at byde mig inat. Jeg har ikke svaret før da jeg har håpet på en udvei. – Jeg sidder nu på Grand sammen med Hans Jæger der skal puttes i hullet i morgen (15)

I mellomtiden har familien Munch reist ned til Nøtterøy/Tjømø. Det blir ofte hevdet at familien da bodde i Dørnbergs hus i Vrengen.(16) Muligens er forklaringen på hvorfor det nettopp ble dette huset at Munch under sitt opphold i Tønsberg tidligere på sommeren har antydet ovenfor enkefrue Dørnberger at hans familie var på jakt etter et sommerhus, men at de så langt ikke har lykkes å finne noe, og at enkefruen da har tilbudt hans familie deres hus i Vrengen (17). Dette er rene spekulasjoner, men kanskje ikke så gale. Vi må anta at Munch reiser ned til familien og Vrengen noe senere den samme måned. I løpet av den perioden Munch oppholder seg i Vrengen påbegynner han en rekke billeder blant de mest kjente er: Vrengen Landhandel, Kvinne på brygge og kvinne i båt, Søster Inger i Solskinnet, De to søstrene i haven, Portrett av Karen Bjølstad og Aften.

De gule hattene

En interessant og morsom liten digresjon vedrørende et felles trekk ved de fleste av disse bildene er de gule hattene. Munchs søster, Inger Munch, har selv skrevet bak på bildet Aften. Det lød på Veierland, i Vrengen og i Aasgaardstrand det kommandorop: “Inger og Laura, kom å stå modell for mig og tag på de gule hattene!”
Her kan det være morsomt å sitere litt fra en novelle av Hans Jæger som han publiserte under navnet Novelletter i 1889 på eget forlag. Novellen heter “En forsoning”: Vi er kommen op omkring det hvite huse. Hun springer let op trappen og kommer strax ut igjen me den store gule straahatten paa hode og vil gaa nedover igjen (18). De gule hattene har tydeligvis vært svært populære blant datidens “badegjester”. Det er da også typisk at anmelderen av Aften i Aftenposten også kommenterer det. Se litt senere i artikkelen.
Hvor lenge familien oppholdt seg i Vrengen er det vanskelig å si noe sikkert om. Det er iallfall sikkert at Munch den høsten pleiet jevnlig kontakt med Karl Dørnberger og hans familie (19).
I forbindelse med Høstutstillingen, ble de to malerne nevnt i samme åndedrag i Aftenpostens anmeldelse. Munch deltok med to bilder, Aften og Portrætt. Aften fikk svært hard medfart i flere anmeldelser. Kunstanmelderen H-k i Aftenposten skriver:

En i teknisk Henseende endnu lavere Plads inntager E. Munchs «Aften” no. 108, en Pige med et stort violet Ansigt under en gul straahat, siddende paa en blaa Eng udenfor et hvidt Hus. Det hele er saa ubeskrivelig slet i enhver Henseende, at det nærmest virker komisk… (20)

Kunsthistorikeren Andreas Aubert skriver i sin artikkel “Tilbageblikk paa høstutstillingen III. Studie og billede. Slutning”:

Om Munch er det vanskeligere at bli enig. De færreste har vistnok vært istand til at føle det dybere Farvegemyt, som kom tilsyne i hans «Aften”. Farvestemningen var forresten en Slags Idealisering… Munch er begavet som faa og har allerede alt i alt megen Dygtighed. Men hans Maade at arbejde paa mangler Sundhed og aandelig Ligevægt. Han staar ved et kritisk Punkt i sit Kunstnerliv. En kunde inderlig ønske han et Stipendium; ingen vilde ha bedre af at komme ud en tid for at arbejde uforstyrret paa sin Selvudvikling ved at tegne og male grundige Aktstudier. (21)

I romjulen blir Munch syk, etter at han og Karl Dørnberger har vært på besøk hos Halfdan Strøm på Slagen (22). Munch blir liggende det meste av januar i Tønsberg hos familien Dørnberger. Den 20. april 1889 åpner Munch sin separat utstilling, og resten av historien kjenner vi.

Analyse av Vrengenbildene

Det som er interessant med Munchs opphold i Vrengen, er den utvikling som finner sted i Munchs kunst i denne korte perioden. Det er en periode hvor Munchs impresjonistiske og symbolistiske evner blir frigjort. Samtidig med at han finner sitt eget uttrykk og sin egen stil.
I løpet av seks-syv måneder lykkes det Munch å skape et fundament for sitt eget uttrykk.(23)
La oss begynne med å se på de bildene som ble malt juni 1888 under hans opphold på Hankø. De to maleriene Postbåten og Notbinderen, viser oss en kunstner som er sterkt påvirket av Christian Krogh og hans kunst. Det gjelder både motiv og farveholdning. Tenker her på valget av fiskeren som bøter garn, måten Munch har valgt å avskjære motivet og den grå farveholdning.
I løpet av sensommeren og høsten tilbringer Munch mye tid i Vrengen og i Tønsberg, først sammen med familien, senere sammen med familien Dørnberger. Det er også blitt hevdet at han hadde en kjærlighetsaffære med Karls søster, Chalotte “Meisse” (24). Bildene fra denne perioden har fått en mye kraftigere koloritt, blant annet er bruken av lokalfarver tatt i bruk på en kraftigere måte.
Et godt eksempel ser vi for eksempel på maleriet Aften hvor det blå i skjorten står i kontrast til det gule i hatten, og på den måten er med på å skape mer spenning i bildet. Eller hvordan den intense gule hatten står i forhold til sjøen i Søster Inger i solskinn, men også i Vrengen Landhandel ser vi hvordan Munch har lagt opp farvene for å skape spenning.
Et annet interessant trekk ved hans komposisjoner fra dette oppholdet er hvordan han direkte trekker tilskueren inn i bildet, som for eksempel i Vrengen Landhandel, hvor den unge piken til venstre i bildet betrakter tilskueren og på den måten skaper en intimitet som er mye mer kommunikativ enn for eksempel Notbinderen. Vi ser den lille piken i ca. to tredjedels størrelse, som står der å ser direkte på oss, ikke på noe over eller under oss. Slik konfronterer hun betrakteren med hva han ser. Denne måten å kommunisere med tilskueren på kjenner vi igjen fra flere av Munchs arbeider, men kanskje klarest i to av hans meste kjente motiver Skrik og Madonna.

Aften

Det siste punktet jeg ønsker å berøre her er hvordan selve hovedmotivet må vike til siden for at flere og sterkere stemningsskapene elementer trekkes frem. Det bildet som klarest viser dette er Aften, hvor Munch har malt et hus, et landskap, et eldre ektepar og sin søster Laura. Handlingen i bildet kan være de to eldre som er i ferd med å gå i land. Det er typisk at betrakteren plutselig ikke er i stand til å se hva som er selve hovedhandlingen i bildet. Bildet er da også blitt betraktet både som et portrett og som et landskapsbilde.
Bildet peker så absolutt fremover mot flere av hans noe senere bilder, som Jens Thiis nevner. Det kanskje mest nærliggende og mest kjente er Jappe på stranden, bedre kjent som Melankoli.
Det som kjennetegner dette bildet og svært mange av Edvard Munchs motiver er at dets budskap er mye mer enn det man ser direkte ut av motivet. Bildets uttrykk er en kombinasjon av motiv, farver, komposisjon med mer, og det er på grunn av dette at Edvard Munch ofte blir omtalt som en sentral symbolist og Ekspresjonismens far.
Det vi altså har sett i denne gjennomgangen er at vi vet svært lite helt konkret om Edvard Munch og hans families opphold i Vrengen sensommeren 1888. Men i løpet av denne perioden ble det forløst ideer hos ham som var av svært stor betydning for hans utvikling. Det gjelder både motiv og ikke minst, forholdet til innholdet. I den serien med bilder som Munch begynte å arbeide med under sitt opphold i Vrengen, antyder han hva en stor del av hans billeder kommer til å dreie seg om både i form av motiv og budskap. Et innhold og et budskap som i dag er blant verdens mest kjente.

Noter:

1. Katalog over Edvard Munchs Maleriudstilling, Det Norske Studentersamfund, Studentersamfundets Lille Sal. Universitetsgaden, 20.4-12.5, 1889
2. Jens Thiis, Edvard Munch og hans samtid, Oslo 1933. Side 159.
3. ”Tredie Generation”.Verdens Gang, 27.4.1889
4. Når det gjelder titler på bilder, har jeg valgt å markere de i kursiv. I forbindelse med bildet Aften, kan det være snakk om to forskjellige bilder som begge er malt 1888. Det bildet det dreier seg om i dette tilfelle er det bildet som viser søsteren i gul hatt nede til venstre se illustrasjon.
5. Edvard Munch hadde vært en tur i Asgårdstand høsten 1888, men det var først sommeren 1889 at han begynte å bruke dets omgivelser i sine billeder.
6. Brev fra Arbeidergruppa på Rispestua til Munch-museet, 19.1.1991
7. Udatert brev fra Karen Bjølstad til Edvard Munch, Munch-museets brevsamling.
8. Deriblant På Hybelen, et bilde som ble sterkt kritisert i Nationaltidende 11.6.1888
9. Utstillingen varte fra medio mai til medio september, blant de kunstnere som var representert var Manet, Rodin, Monet med flere.
10. Brev i Munch-museets arkiv.
11. På bakgrunn av værvaslingen fra Færder mai /juni 1888, må de etter all sannsynlighet ha reist nedover den 31.5.
12. Brev i Munch-museet, nr. 47
13. Brev i Munch-museet.
14. Det sted det er snakk om er Kolboten hvor Garborg og familien bodde på dette tidspunkt.
15. Hans Jæger gikk i fengsel 7.8.88 på grunn av sin Triologi, som indirekte dreier seg om forholdet til Oda Krogh.
16. Johannesen. O.R. Norsk kunst i malerisamlingen, Utgitt av Lillehammer Bys Malerisamling, 1970, s. 28.
17. Det har dessverre ikke lykkes meg å finne ut hvilket hus dette dreier seg om.
18. I Jægers novelle spiller ikke hatten noen sentral rolle, men den er med og er nok svært typisk for tiden.
19. I Munchmuseets arkiver finnes det en rekke brev fra Chalotte datert høsten 1888.
20. Aftenposten 5. 10. 1888.
21. Dagbladet 10. 12. 1889.
22. Det er blitt hevdet at det skyldes at Dørnberger dyttet Munch i grøften på veien hjem etter en rangel, og at han da pådro seg en kraftig forkjølelse/lungebetennelse.
23. Fra augsut 1888 til april 1889. I løpet av denne perioden er Munch også sengeliggende en måneds tid etter at han ble syk etter en rangel med Dørnberger.
24. Kjetil Bjørnstad har i sin roman om Munch laget et poeng ut av det.