Den faste dugnadsgjengen på Nøtterøy bygdetun, Fagertun, teller for tiden 19 kvinner og menn. De møtes hver onsdag og har bortimot full arbeidsdag, også om de er i pensjonistalder og noen vel så det. Enda flere hadde nok vært med om forholdene lå til rette for det, men aktuelle oppgaver, materialer, redskap og organisering av arbeidsstyrken setter noen begrensninger. Ved større fellesdugnader og arrangementer er det behov for alle som en, også utenom den faste gjengen. Dugnadsfolka på Fagertun representerer yrker og ferdigheter av ulike slag. Her har de til og med en egen skald, altså en som gjenforteller historie i form av vers. Om han er i godt humør, og han er gjerne det, trår Bjørn Stavnar til med noen limericker:
Fagertuns venner kan snekre og lakke
Hele kommunen har gjengen å takke
Så, si oss no´pent
det har vi fortjent
Og i særdeleshet Harald Bakke!
Anne og Bjørg bringer boller i hus
Inger Johanne skjenker kaffe i krus
Berit og Grete
er helt konkrete
og tar seg en røyk istedenfor snus
To Fagertun-gutter er Steinar og Nils
Skikkelige karer, vi er jo «på hils»
Med lua på snei
sier de´kke nei
til to skarpe og en pils!
Om Fagertun er det historisk sus
uten oss hadde alt falt i grus
Vi har strevet og tålt
blitt veiet og målt
Og fanget i Gervins linsehus.
Så vil den observante se at Bjørn Stavnar i siste vers avlegger den ene av Historielagets to nettredaktører en visitt. For titt og ofte er vi bortom bygdetunet for å ta noen bilder. Det er ikke fritt for at dugnadsfolka må stille opp som modeller for en mann med kamera. Men når så er skjedd at vi er offer for Bjørn Stavnars verseføtter, faller vi for fristelsen til å kvittere med en limerick som tildeles Fagertun-skalden i egen person:
På Fagertun møter du mye rart,
når dugnadsgjengen stiller til start
For stemningen er god,
de sitter sjelden i ro
om en av dem er en herre med bart!
Legg inn en kommentar