Thore Holm (Njotarøy 1995)
Krigen i Norge kom først til Nøtterøy. Ytre Oslofjord Befestninger hadde hovedkvarter på Vetan. Vaktskipet Pol III, som rakk å varsle Horten og dermed Oscarsborg, fikk den aller første kontakt med den tyske invasjonsflåten. Pol III hadde Kjøpmannskjær som sin hjemmebase. Selve Nøtterøy ble okkupert den 13. april ved tyskernes militære overtagelse i Tønsberg-distriktet. De rent militære mål innen Nøtterøy kommune var foruten Vetan, festningene Håøya og Bolærne. Her rykket tyskerne inn i dagene etter 13. april. I mai 1940 overtok tyskerne Torød skole til bruk som hovedkvarter for områdets kystartilleri. Senere på sommeren rekvirerte de Grindløkken skole som innkvarteringssted for en nyoppsatt Waffen SS-avdeling.
Våren 1944 skulle Nøtterøy bli en langt mer sentral brikke i tysk militær virksomhet. Det ble besluttet å bygge et 38 cm batteri på Vardås med tre kanoner. Alle synlige krigsminner på Nøtterøy i dag kan knyttes til eksistensen av Vardåsbatteriet, som i mai 1945 sto ferdig med &I kanon, en annen kanon nesten ferdigmontert, mens den tredje stillingen bare var delvis utsprengt. Tilsvarende kanonbatterier var ved Kristiansand (batteri Vara ved Møvik) og Hantsholmen på Jyllands nordvestkyst. Disse tre kanonbatterier sammen med minefelter i Skagerak skulle hindre alliert inntrengning i Skagerak og inn Oslofjorden.
Anleggsarbeidet ble ledet av Organisation Todt i samarbeid med den tyske krigsmarine. Byggeledelsen holdt til på Oserød pleiehjem. Spesialister fra Organisation Todt, sprengningseksperter etc., holdt til i Roppestad leir, som ble anlagt syd for Vardåsveien og Oserødveien. For å skaffe nok arbeidskraft ble krigsfangeleiren på Bergan anlagt. Cirka 900 fanger fra denne leir arbeidet døgnkontinuerlig på Vardås fra sommeren 1944 til krigens slutt i Norge 8. mai 1945.
Fjellanlegg
Alliert etterretningsrapport fra 1944 nevner at det finnes noen lette luftvernskanoner i området. Permanente luftvernstillinger var under bygging på østsiden av Vardås. Den første av disse var ferdig 4. mai 1945, noe som fremgår av dato i betongkonstruksjonen. Denne luftvernstilling har yttermål cirka syv ganger syv meter og har en streng geometrisk form og feste (pivot) for kanonen i sentrum. To til var under bygging på samme åskant; i den ene kan man fortsatt se armeringsjern som stikker opp fra fundamentet og rester av forskalingen. Det er sannsynlig at det også var luftvernstillinger under forberedelse på Frydentopp (Kråkeåsen) vest for Vetan. Beliggenheten og forberedte nærforsvarsstillinger tyder på dette. Rundt Vardås finnes det flere fjellanlegg som ikke ble ferdigbygget. Det er to ved Skrafskjærveien, ett sydvest for Vardås og ett i en kolle nordvest for Vardås. Alle disse fjellanleggene er utsprengt og har samme hovedform. Hva hensikten har vært med disse fjellanleggene, er noe uklart, muligens dekningsrom for personell eller ammunisjonslager. I en kolle vest for RV 309 ved Bergan skole er det et nesten ferdigbygget tilfluktsrom for tyske vaktmannskaper ved Bergan-leiren.
På eiendommen Skjervehagen gnr. 108 bnr. 3 ble det bygget en leir for tyske mannskaper. Disse brakker, som de øvrige brakker i kommunen, ble i 1945 og 1946 overtatt av kommunen og videresolgt for nedrivning. Materialene ble brukt til boligbygging. I en etterretningsrapport datert april 1944 står det: «A number of guns emplacements (for field guns), bunkers and M/G. positions, with trenches and barbed wire, across the peninsula from Hella to Gipø, Nøtterøy Church, Ekenes.»
At det også var forberedte militære installasjoner nord for Vardås-området , er svært sannsynlig. Tips fra personer som opplevde krigstiden på Nøtterøy, vil bli grundig fulgt opp med undersøkelser i marken.
Andre større militære anlegg
Tyskerne overtok Vetan og bygget anlegget videre ut med radio- og linjesamband. Til forsvar av anlegget var det ifølge en alliert etterretningsrapport fra august 1944 tre lette luftvernkanoner på Vetan, og området var omgitt av landminer og piggtrådsperringer.
Da krigen kom til Norge, var det på Østre Bolærne tre 15 cm kanoner (Bofors) og fire 12 cm kanoner (Nordenfeldt). Tyskerne overtok det norske forsvarsanlegget og bygget det videre ut. Til tungt anleggsarbeid ble det benyttet russiske krigsfanger, som var plassert i fangeleir på Mellom Bolærne (i denne leir ble det senere plassert syke, russiske krigsfanger). På Østre Bolærne satte tyskerne opp tre lette luftvernkanoner og to 150 cm søkelys. Til nærforsvar var det piggtrå-sperringer, miner og maskingeværstillinger. På Garnholmen var det to lette luftvernkanoner og et 150 cm søkelys. På Skarvesetet var det et 150 cm søkelys.
I tiden før unionsoppløsningen i 1905 ble Håøya bygget ut til en sterk kystfestning til forsvar av den alternative marinebase i Melsomvik. Forsvaret besto av miner og kanoner (to stk. kal. 21 cm og to stk. kal. 12 cm). Håøya hadde ikke noe verdi som artillerifestning for tyskerne, og i 1941 ble kanonene flyttet til nye anlegg i Trøndelag. Under krigen var Håøya base for en- og tomannsubåter.
Kystforsvar
For det nære kystforsvar ble det bygget ut mitraljøsestillinger langs øst- og sydsiden av Nøtterøy. Stillingene er sprengt ned i fjell og støpt i betong, og utførelsen er tydeligvis etter standardtegninger tilpasset terrengmessige forhold. Det er fire på Barneskjær, to på nordsiden av Aråsbukta, to (opprinnelig tre) syd for Rønningenbukta, to ved Stranda, tre på Sotodden øst for Brevikbukta, tre øst for Strengsdal, en på Roper’n for enden av Sevikveien, tre ved Bjønnhue syd for Vrengen bro, tre ved Monstangen og to syd for Tenvik.
Mitraljøsestillingene er stort sett åpne. Den ene av stillingene ved Monstangen er bygget som betongbunker. Etter krigen er det bygget hytte med terrasse over denne. Den ene av stillingene ved Stranda er sannsynligvis anlagt med tanke på senere fullstendig innbygging. Til mitraljøsestillingene ved Rønningen, Brevik, Strengsdal, Roper’n og Tenvik er det relativt beskjedne oppholdsrom i fjell.
I nordkant av fjellet rett nord for Vrengen bro er det et utsprengt fjellanlegg som ikke er blitt ferdig bygget. Dette er et større anlegg med forberedte skyteskår ved inngangene. Ved bygging av det nye lageret til Unitor (Kjemi-Service) er deler av dette fjellanlegg og en mitraljøsestilling ut mot Vrengen sprengt bort.
I en særstilling står fjellanlegget ved Bjønnhue. Det er praktisk talt ferdigbygget, og det er meget stort, langt større enn hva som ville vært naturlig for å betjene tre mitraljøsestillinger. Anlegget er sprengt mer enn ti meter inn i fjellet og har et sentralt rom på 33 kvadratmeter med takhøyde på tre meter. Fundamenter til søylene tyder på at det har vært planen å utstyre rommet med innvendige vegger. Adkomsten skjer via to innganger fra Bjønnhueveien. I enden av begge inngangstunnelene er det vaktrom med skyteskår i en meter tykke betongvegger. Videre innover er det sluser med ståldører på begge sider. I den ene slusen er det støpt vannreservoar.
Det er et åpent spørsmål hva dette store anlegget er tenkt brukt til. Klart er det i hvert fall at det er forutsatt brukt av personell. Kan det ha vært en reserve kommandoplass? Dersom noen ønsker å se nærmere på de krigsminner som her er nevnt, så husk at de ligger på privat eiendom. Avtal derfor først med eieren.
Fangeleiren på Mellom Bolærne
Denne fangeleiren hadde ingen militær betydning, men tas likevel med i denne artikkel da den er et spesielt dystert minne fra krigsårene. Nøtter-øy kommunes offisielle arrangement 8. mai 1995 var avdukningen av en minnesten i denne leir. Fra høsten 1943 ble 300 russiske krigsfanger benyttet som arbeidskraft på Bolærne. Disse fanger var plassert i en leir på Mellom Bolærne og ble flyttet til nye anlegg andre steder i landet sommeren 1944. (Se tidligere i denne artikkel om Østre Bolærne).
Fra desember 1944 kom russiske krigsfanger tilbake til Bolærne. Dette var ikke tvangsarbeidere, men syke krigsfanger som led av smittsomme sykdommer. Forholdene i denne leiren var meget dårlige, og dødeligheten blant fangene var stor. Leiren ble befridd i mai 1945, og fangene ble lagt inn på sykehuset i Tønsberg. Høsten 1945 ble alle brakkene i leiren brent ned.
Ettersom årene gikk, grodde området til. Adkomstveien inn i leiren ble fullstendig overgrodd, og halvparten av den tidligere fangeleiren ble dekket av tett skog og ugjennomtrengelig kratt. Leiren ble gjemt og delvis glemt inntil gjenoppdagelsen tok til tidlig i 1995.
Forankringsjernene for det dobbelte piggtrågjerdet rundt leiren ble funnet. Veien ble oppdaget og delvis ferdiglagt, og overraskelsen var stor da det viste seg at den 3,7 meter brede vei var stensatt i sin helhet, og grøftene var utført av natursten. Veien var tydeligvis utført før de syke fangene kom til leiren, og veien var bygget for permanent bruk.
Ved gjenoppdagelsen av restene etter fangeleiren ble alt nøyaktig oppmålt av kommunens oppmålingsvesen. Sjef på Bolærne Fort var meget positiv til arbeidet og stilte mannskaper til rådighet for ryddearbeider.
Da en tallrik forsamling ankom Mellom Bolærne 8. mai i år, kunne man følge den frilagte adkomstvei, forbi restene av tyskernes vaktbrakker, gjennom området hvor leirporten hadde vært og inn i fangeleiren frem til den sten som lå her under krigen, tett opp til en av fangebrakkene. På denne sten midt i fangeleiren er minneplaten festet. I løpet av sommeren har naturen igjen overtatt. Halvmeterlangt kratt dekker nå adkomstvei og grøfter.
Sluttord
Til frigjøringsjubileet 8. mai i år ble det laget oppgavepenner til alle skolene i Nøtterøy. Permene inneholdt flere emner som motstand, hverdagsliv, handelsflåten, krigsminner på Nøtterøy m.v. I tillegg til at det innsamlede stoff ble bearbeidet for skolebruk ble også visse deler benyttet til Nøtterøy Historielags utstilling i kulturhuset, og det inngår i Krigshistorisk atlas for Norge. Noe av dette stoff er grunnlaget for denne artikkel. Stor takk til Bente Dyrhaug fra Nøtterøy Historielag for inspirerende samarbeid og til Tore Dyrhaug for gode råd.
Kilder
Alliert etterretningsrapport fra 1944 (General Survey I.F.O. II/6B/44).
Tysk oversiktskart fra 1944 (Baultg. Nøtterøy G89/44), gradert hemmelig (Geheim). Kartet er stilt til disposisjon av Geir Vinghøg.
Brev fra ordfører til Fylkesforsyningen i Vestfold vedrørende kjøp av brakker, formannskapsvedtak av 26.10.1945, med tilleggsdokumenter. Takk til Rune Sørlie, Vestfold Fylkesmuseum.
Tips fra skoleelev Ansgar Martin Thorsen, Årøysund.
Tore Dyrhaug: Vardås – bygdeborgen som ble tyskernes tunge batteri. Njotarøy 1993/94.
Tegninger og fotos: Thore Holm (unntak: oversiktsfoto av fangeleir på Mellom Bolærne er fra informasjonshefte utarbeidet av allierte militærmyndigheter i Norge i 1945.)
