Av Sigurd og Trond Tjomstøl (Njotarøy 2008)
Kongelig post til Nøtterøy
Det norske postvesenet ble grunnlagt i 1647. Men en kilde antyder at Tønsberg kan ha hatt en postordning noen år før. Det tok imidlertid sin tid før Nøtterøy fikk sine postryttere. ”Gammelordføreren” Sigurd Tjomstøl på Skarphaga var en ivrig og fremragende filatelist, og dermed ble også posthistorien – den nasjonale og ikke minst den lokale – hans store hobby. Sin store viten fortalte han til sønnen Trond i 1992, og samme år ble artikkelen trykket i Nøtterø Sparebanks årsberetning.
Postbefordring før 1855, da det første norske frimerke utkom, var også underlagt statlige restriksjoner. Det norske postvesenet ble grunnlagt av stattholder Hannibal Sehested i 1647. Som ellers i Europa ble postvesenet i begynnelsen bortforpaktet til private. 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian privilegium på postføringen i Norge, noe han og hans arvinger hadde i 20 år. Det ble opprettet fire hovedruter, og de som førte posten, ble kalt postbønder eller postryttere, ettersom posten ble ført til fots eller med hest. Senere ble det også opprettet postruter til sjøs. Postgangen var sen på 1600- og 1700-tallet. Det gikk for eksempel en postrute fra Trondheim til Vardø to ganger årlig.
Tønsberg med fra starten
Den første taksttabell man kjenner for Det norske Postvesen, er fra 1650, og Tønsberg er nevnt i denne. Det første postkontor i Tønsberg ble således etablert rett etter dannelsen av postvesenet i Norge.(1) I 1719 opphørte bortforpaktningen av postvesenet. Gjennom 1700-tallet vokste postmengden, og man tok i bruk vogner. Fra 1827 gikk posten fra Kristiania og sydover hver tirsdag med hjuldamperen Constitutionen. Den anløp Valløy og avleverte post til Tønsberg. Dette var kun i sommerhalvåret. Om vinteren var distriktet henvist til den alminnelige landpost. Før 1854 var det forøvrig kun Tønsberg som hadde postkontor.(2)
En bedring i postgangen skjedde med åpningen av Jarlsbergbanen i 1881. Det gikk fra da av postførende tog fra Kristiania til Skien over Vestfold.
Stemplet ”Sandøsund”
I tillegg til Tønsberg var Fredriksværn og Laurvig viktige knutepunkter for forsendelse av post til utlandet på sommerstid. Der kom det post sydfra og nordfra langs kysten. Båtene som gikk på København brukte stemplet «Sandøsund» fordi omkarteringskontoret var planlagt til å ligge på Tjømø. Sandøsund-stempelet var et skipsstempel. Om vinteren foregikk forsendelse av utenlandspost landveis over Sverige med omkarteringskontorer ved Svinesund og Halden.
Her vises et eldre brev fra Nøtterøy, skrevet til sorenskriveren i Laurvig i 1815 av daværende sogneprest i Nøtterø og Tjømø; Jacob Andreas Wille, forøvrig far til Nøtterøys første ordfører, Christian Severin Bloch Wille. Han ber i dette brevet om å få godtgjort utlegg han har hatt overfor enken etter sin forgjenger. Videre ber han om ny takst på «gaarden Goen i Tjømø Annex». Denne gården skattet i sin tid til Nøtterøy prestegård, og sognepresten syntes taksten var alt for lav.
Poståpneri på Nøtterøy
I sirkulære fra lndredepartementet av 26. juli 1854 finner vi følgende:
«I Henhold til kongelig Resolution af 29de April sidstleden vil der fra 1ste September førstkommende være et Postaabnerie i Virksomhed i hvert av Tjømo og Nøterø Sogne, Jarlsbergs Fogderie, Jarlsbergs og Laurvigs amt. Portotaxterne for Tjømø og Nøterø Postaabnerier ere de samme, som for Tønsberg.» Nøtterø Poståpneri ble opprettet 1. september 1854, altså fire måneder før det første norske frimerke utkom. Poståpneriet ble lagt til gården Vestre Elgestad. Stedet hadde fra slutten av 1840- årene vært skysstasjon og gjestgiveri, dessuten tingsted fra 1849.
Kirkesanger Johan Henrik Davidsen, som bodde på Østre Nygård, var poståpner til han døde i 1858. Enken Rise Marie fortsatte til 1869. Da overtok Mathias Mikkelsen, som da var blitt gjestgiver og drev skysstasjonen på Elgestad. Han ble avløst året etter av Elise Karoline Høyer, som i 1889 flyttet med poståpneriet til bnr. 9 på Østre Nøtterø. Karen Nilsen overtok som poståpner i 1901 og virket fram til 1928. Agnes Jacobsen Bergh var poståpner fra 1928 til 1945. Bnr. 9, Arnefred, ligger i krysset Semsveien/Tinghaugveien og eies i dag av Nøtterøy kommune.
I denne tiden hadde også postkontoret tilhold hos Hans Omre på Østre Nøtterø og hos Gundersen i «gamlebanken». Da poståpneriet ble opprettet, var den innenriks brevporto 4 eller 8 skilling; avhengig av om avstanden fra Nøtterø var mindre eller mer enn 20 mil.
Nøtterø fikk riststempel til avstempling av brevene. I følge rundskriv av 26. januar 1856 forlangtes disse tilbake for omgravering til nummerstempel. Nøtterø fikk tilsendt sitt nummerstempel i juli 1856 og fikk tildelt nr. 224. Poståpneriet fikk dato/stedsstempel i 1859. Før denne tid måtte poståpneren påføre brevene stedets navn og dato.
Navneforandring
Ved innføringen av frimerker 1. januar 1855 ble den innenlandske brevporto fastsatt til 4 skilling, uansett distanse. Fra begynnelsen av 1872 ble portoen redusert til 3 skilling og senere omgjort til 10 øre. Denne portosats holdt seg helt til 1919!
Det første stempelet ble benyttet fram til 1893. Poststedets navn var «Nøtterø» , men så lenge det var håndannulering, ble det skrevet «Nøtero». Navneendring til «Nøtterøy» ble foretatt i 1919. Fra 1. april 1971 ble navnet endret til Borgheim.
Postbefordring og postombæring
Nedenstående innrykning i avisen «Tunsbergeren» av 12. mars 1878 viser at postgangen var sen i tidligere tider. Det var innlevering av post to ganger pr. uke.
Fra 1854 var det Anders Lamberg og Aron Nilsen som befordret posten til Nøtterø. Lars 0. Bockelie overtok i 1858 og holdt på til 1862, da Karen Bockelie (poståpner på Tjøme) overtok befordringen. Ved overgangen til kjørende post overtok vognmann Blomquist kjøringen til Vrengen. Fra 1882 kjørte stasjonsholder Magnus Eriksen og fra 1892 Johan Sørensen fra Østjordet på Tjømø.
Fra sjøvei til landevei
Den store endring i postframføringen skjedde ved at rutebilene revolusjonerte samferdselen på landeveiene. Rundt 1920 overtok rutebileier Nils Olsen postbefordringen i ruten Tønsberg – Nøtterøy – Tjøme – Havna.
Likevel hadde sjøveis postforsendelse sin betydning. Så sent som i 1936 ble det fraktet 15 000 brev med M/S Husvik, som gikk i rute fra Tønsberg, langs østsiden av Nøtterøy og til Havna. Samme år fraktet M/S Vrengen; i rute fra byen og langs vestsiden av Nøtterøy til Hvasser, 10 000 brev. Den årlige godtgjørelse fra Postverket til hvert av de to nevnte skip var forøvrig kr 100.
Oskar Johansen, født 1861 og gift 1885 med Inger Lovise Hansdatter fra Kjøle, var opprinne lig sjømann før han ble postbud ved Nøtterø poståpneri. Han hadde ruten østover og dekket området Gipø – Nesbryggen – Knarberg – Bergan – over Kjøle og Sem tilbake til Nøtterø. Etter Johansens død fortsatte enken postombæringen ved hjelp av barna. Nils Kristian Iversen, gnr.115, bnr. 4 – Øvre Stangeby – var postbud fra 1908 til 1944. Han hadde ruten Nøtterø – Stangeby – Lofterød – Tømmerholt – Tenvik med retur til Støyten og Stangeby. lversen kjørte karjol om sommeren og slede om vinteren, ellers brukte han sykkel. All julepost skulle i den tiden ut på julaften. Da satt ungene i landhandleriet og ventet, og posten kunne kanskje ikke komme før ved 18-19-tiden. Det kunne bli mange sene julaftener for postbudene den gang. Man kunne ikke begynne utkjøring før posten kom fra Tønsberg.
Postsekken kom først ved 11-tiden på formiddagen til Nøtterø. Julaften 1915 var det et forferdelig snøvær, og da var ikke lversen ferdig med sin postrute før langt over midnatt.
Bergan brevhus – og de andre
Bergan brevhus ble opprettet 1. juli 1920. Det hadde fire-rings nummerstempel, nr 682. Bestyrer var landhandler Osvald Severin Klaveness. I 1936 fikk poststedet kronet posthornstempel. I 1947 ble brevhuset flyttet til Bergan Bageri. Poststedet ble nedlagt 1. juni 1956.
Breidablikk poståpneri ble opprettet 1. juli 1960. Fra 1. januar 1965 byttet poståpneriet navn til Duken.
Knarberg brevhus ble opprettet 2. august 1900 og fikk firerings nummerstempel, nr 528. Det ble brukt fram til 1933, da man gikk over til kronet posthornstempel «Knarrberg».
Munkerækken brevhus ble opprettet 1. mai 1926 og hadde tilhold i Fjordgløtt landhandleri, eiet og drevet av kjøpmann Hans Olaf Johansen. Poststedet fikk fire-rings nummerstempel, nr 544. I 1933 gikk man over til kronet posthornstempel. Navnet ble forandret til Munkerekka i 1933. Johansen drev forretningen til sin død i 1965. Bygningen ble revet i 1968.
Teiehøiden brevhus ble opprettet 12. mai 1916 og hadde tilhold i landhandleriet til Josefine Nielsen i Skoleveien 3. Teiehøiden hadde firerings nummerstempel nr. 356. Teie poståpneri ble opprettet 1. januar 1928 og har hatt sitt tilhold forskjellige steder rundt Teie Torv.
Tennvik brevhus ble opprettet 17. april 1937 og nedlagt 1. januar 1971. Kjøpmann Markus Kaltvedt drev brevhuset de fleste av disse årene. Til åpningen av brevhuset i 1937 fikk kjøpmann Kaltvedt oversendt følgende utstyr fra postkontoret i Tønsberg: 1 postkasse 1 balansevekt 1 loddkasse (7 lodd) 1 navnestempel 1 stempelpute 1 portotakst Som man ser, ble et lokalt poståpneri drevet med enkle hjelpemidler.
Poststedet Tønsberg Befestninger ble opprettet 16. november 1919 og fikk stempel levert 6. januar 1920. Den første poståpner var korporal Nils Lindsholm, og avlønningen var 600 kr pr. år. I 1936 ble navnet endret til Tønsberg-Håøya. Poststedet ble nedlagt i 1940.
Torød fikk sitt poståpneri 1. april 1900 på gnr. 59, bnr. 14. Kristine Mathisen var den første poståpner og virket fram til 1910. Hun drev ved siden av en liten handel, og i en av stuene hadde lege og tannlege kontortid en gang i uken. Torød fikk to-rings stedsstempel fra begynnelsen. 1910 overtok Oline Marie Andersen som poståpner.
Før opprettelsen av poståpneri på Veierland ble posten hentet i Kjøpmannskjær med robåt. Poståpneriet ble etablert i 1924 med Karl Karlsen som den første poståpner. Posten ble de første årene fraktet fra Tønsberg til Veierland med M/S Vrengen, som gikk i rute langs vestsiden av Nøtterøy til Tjøme og Hvasser. Fra 1. juli 1938 ble post til Veierland sendt med rutebil til Tenvik og videre med rutegående motorbåt til Veierland. At tidene var annerledes viser en søknad skrevet av postmesteren i Tønsberg til Poststyret 17. april 1937: « Vedlagt tillater jeg mig å oversende en søknad fra poståpneren i Veierland om å få godt- gjort utlegg hun har hatt til henting av post under ishindringer i vinter. Poståpneren har under den svære sne- og isvinter hentet posten ved iskanten eller gått den lange vei over sundet til Tenvik. Da isen begyndte å bli usikker, turde hun ikke å gå selv og leiet da en mann. Der vedligger 2 kvitteringer på tilsammen kr. 16,50. Hvis det er anledning til det, vilde jeg gjerne anbefale at hun også selv får en godtgjørelse f.eks kr. 23,50, altså til- sammen kr. 40,-.» Svaret fra Poststyret av 4. mai samme året lød slik: «Hermed oversendes kr. 16,50 som refusjon for de hertil innsendte 2 regninger for henting av post. Det bedes meddelt hvor ofte De selv hentet posten ved iskanten eller i Tenvik og den tilbakelagte veilengde.»
Vrængen poståpneri ble opprettet 1. juli 1887 med tilhold på Solhjem, bnr.7 på Tokenes. Laurine Marie Andersen var den første poståpner og virket de fire første årene. Hun ble etterfulgt av Hanna Judithe Evensen, som drev poståpneriet fram til 1921. Navnet på poståpneriet ble endret til Kjøbmandskjær i 1918 og videre til Kjøpmannskjær i 1921. Barbra Ring overtok som poståpner i 1921 og virket fram til 1943, da hennes datter overtok.(3) Telefonsentralen i Kjøpmannskjær ble forøvrig også bestyrt av Barbra Ring til den ble automatisert i 1957. Da hadde hun bestyrt sentralen i over 50 år og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje. Postombæring på Foynland skjedde ikke ut fra Nøtterøy, men fra Jersøy, over Husøy til Foynland.
Noter
- I posthistorien omtales Tønsberg i tilknytning til en portoregning fra 13.12.1643, altså før Postverket ble opprettet i 1647. Trolig var det meget tidlig etablert en postordning i Tønsberg. Opplyst av fhv. postsjef Gunnar Solvang.
- Om man med ”Før 1854” her tenker på Vestfold fylke, var det i tillegg til postkontor i Tønsberg også postkontor i Larvik, i Holmestrand (1803), i Horten (1836), Sandefjord (før 1837), i Hof (1848), i Stavern(1849) og i Åsgårdsstrand (1852). Opplyst av fhv. postsjef Gunnar Solvang.
- I 1943 overtok datteren Bergljot Ring som poståpner og var det fram til 1972. Da overtok Tordis Bjørgan og styrte postkontoret til det ble nedlagt i 1994. Opplyst av fhv. postsjef Gunnar Solvang.
Faktiske opplysninger om alle poststeder på Nøtterøy finner du på nettsiden: http://kulturnav.org/project/poststedsdatabasen
Legg inn en kommentar