Fruktdrikk til damene og punsj til herrene

Øystein Sårheim:

De første politiske partier på Nøtterøy 1894 – 1930

Det tok nærmere 70 år fra Grunnloven så dagens lys i 1814 til de første politiske partier ble dannet her i landet. Det kan være mange årsaker til det, først og fremst manglende stemmerett til de store grupper av folket, for dårlig folkeopplysning, for stor respekt for embetsverket, men fremfor alt ble partidannelse i Norge i lange tider betraktet som usunn og suspekt. Det var i disse 70 årene mange tilløp til gruppedannelser; men det førte aldri til samling om politisk program.

I 1880-årene ble tiden moden for å skape et politisk parti, og i januar 1884 ble Venstreforeningen stiftet. Johan Sverdrup – sakfører fra Larvik – ble den første formann i nært samarbeid med bondehøvdingen Søren Jaabæk, et samarbeid mellom den europeiske, liberale demokrat og bøndenes høvding.
Et halvt år etter, i august, ble Høire stiftet, og vi hadde i mange år en sterk kamp mellom disse to partier om makten i Stortinget.

Herredsstyrets første år på Nøtterøy

Norge fikk 14. januar 1837 «Lov om Formandskapet paa landet». På Nøtterøy skulle velges tre formenn og tre ganger så mange representanter. Nøtterøys første kommunevalg ble holdt 9. november 1837 på Tem i Sem. Valgresultatet ble:
Formenn:
Personalkapellan Chr. Wille 16 St.
Gjestgiver Anders Hansen 13 St
Skipper Lars Evensen 11 St

Representanter:
Hans Amundsen, Kjøle 13 St.
Paul Knudsen, Skjerpe 13 St
Ole Michelsen, Kjøle 12 St
Niels Evensen, Stangeby 10 St
Niels Agerup 10 St
Rasmus Agerup 10 St
Morten M. Øre 9 St
Iver Bjørnebo 9 St
Anders Poulsen, Movig 9 St

Til ordfører ble valgt kapellan Wille, og møtet ble holdt på gjestgiverstedet Østre Nøtterø. Møtene var i disse første årene nesten aldri fulltallige idet noen av skipperne i herredsstyret nesten alltid var på reise. Det første herredsstyremøtet ble holdt 29. desember 1837 der man behandlet innkjøp av bygdens kirke.

Ellers manglet ikke herredsstyret arbeidsoppgaver, og det fikk etter hvert en stor sakliste, og representantene fikk også god erfaring. Valgperioden var to år, og de sosiale sammensetningene av de fleste herredsstyrene kom til å bli det typiske mønster for sammensetningen av formannskap og herredsstyre gjennom hele resten av århundret.

De to første partipolitiske foreningene

Hele ti år etter at landspartiene Venstre og Høire var stiftet, ble de lokale partiorganisasjonene stiftet.

Venstre

Først ute var en del Venstreinteresserte menn som kom sammen hos gårdbruker Ole Ingebretsen på gården Ekenes og dannet det som fikk navnet «Venstreforeningen på Nøterø». Disse var tilstede: Thor Hansen, Th. Andersen, M.T. Lindefjeld, Chr. Bjønness, Nils N. Bjønness, H. Haraldsen, Jacob Jacobsen, H. Helgesen, Olaf Bjønness, S. Solberg, Ole Ingebretsen, H. Eriksen M. Olsen, L.S. Knutsen, Johan Olsen, A.H. Ruud, Bertel Hansen, A.C. Nielsen, A.C. Hanssen – åtte lærere, fem skipsførere, fire gårdbrukere, en byggmester og en handelsbetjent.
Det ble også i dette året for første gang oppstilt liste fra Venstre på Nøtterøy ved valgmannsvalget hvor valget til Stortinget foregikk.
De som var med i Venstre på Nøtterøy, var menn som nøt stor tillit og hadde en posisjon i kommunen. Et par navn skal nevnes. Thor Hansen var lærer på Herstad skole i årene 1851 – 1908. Han var den første, utdannede seminarist på Nøtterøy. Han ble den første formann i Nøterø Landboforening. I årene 1877 – 1913 var han formann i Nøtterø Forbrugsforening, og han var også styreformann og forstanderskapsmedlem i Nøtterø Sparebank.
A.H. Ruud var lærer og medlem av forstanderskapet i Nøtterø Sparebank i 25 år. Olaf C. Bjønness var bestyrer i Forbrugsforeningen i årene 1892 – 1917.

Kvinner «ikke beleilig»

Partilaget som sådan var ikke så interessert i å stille til valg med egen liste ved kommunevalget i de første årene. Det skal også nevnes at Venstreforeningen på Nøtterøy i 1896 ikke fant det «beleilig» å stille opp stemmerett for kvinner i programmet.
Kontingenten til partiforeningen var en krone for ektepar, tre kroner for herrer alene, men en krone for damer alene. Prisutviklingen illustreres ved at årskontingenten ble nedtatt til 50 øre i 1907.
I 1895 ble det holdt fest. Det ble servert fruktdrikk til damene og punsj til herrene. Til ungdommens fornøyelse var det dans til hornmusikk.
I mange år stilte ikke Venstreforeningen egen liste til kommunevalget. Partiene støttet heller andre, «upolitiske» lister. Et eksempel er fra 1917, da Venstre støttet det som het «Gaardbrugernes og Skibsfartsinteressertes liste». Det var ved dette valget at lensmann N.C. Agerup og lærer A.M. Helle begynte sin kommunalpolitiske løpebane. På samme liste sto også Terje Bratteli, far til Trygve Bratteli.
Venstreavisen «Tunsbergeren» ga ved valget i 1925 uttrykk for at partiet ikke burde være med på slike upolitiske lister og oppfordret til rene venstrelister. Men Nøtterøy Venstre støttet andre lister frem til 1931.

Høire

Den faktiske politiske makt lå i de siste årtier på 1800-tallet hos menn med konservativ holdning. Det eksisterte to politiske fløyer, Høire og Venstre, uten at disse opererte med organiserte partiapparater. Datidens «Venstrebølge» resulterte i Venstres store valgseier på landsbasis i 1882. Det ble klart for høyrefløyens politikere at kreftene måtte samles, og i august 1884, et halvt år etter Venstre, ble Høires landsparti stiftet.
I 1883 var «Grunnlovsforeningen for Tønsberg og Omegn» stiftet, og på stiftelsesmøtet deltok over 200 fra Tønsbergdistriktet. Den første formannen ble redaktør von Krogh.

Den politiske aktivitet i årene fremover ble arrangert som diskusjonsmøter med talere fra Høire og Venstre og med anledning til diskusjon. Disse møtene brakte politikken ut til folk i sin alminnelighet, og mange borgere fikk sine første, politiske kunnskaper ved å delta i disse debattene. Bølgene kunne gå høyt med kraftig munnhuggeri og endog tilløp til slagsmål.
På Nøtterøy ble det i februar 1885 arrangert et slikt møte med tale fra Høire-siden av kandidatene Gulbrandson og Rambeck. Fra Venstresiden talte lærer Vik og losoldermann Storm. Stemningen på møtet ble betegnet som «frisk».

«Et leve for Fedrelandet»

Stortingsvalget i 1894 resulterte i en viss fremgang på landsbasis for Høire. I oktober besøkte statsråd Bang Nøtterøy med et sterkt og inspirerende foredrag om datidens mest brennbare temaer. Foredraget ble mottatt med sterkt bifall, og ordfører Gundersen brakte «Statsraaden sin og forsamlingens takk og foreslo et leve for Fedrelandet». I avisreferatet fra møtet heter det: «Etter oppfordring av tidligere ordfører, kirkesanger Chr. Kaldager stiftedes en Høireforening for Nøtterø – en foranstaltning der paakrevdes som et modtræk mod den nylig oprettede Venstreforening. Mange medlemmer tegnede sig på stedet.»
«Nøterø moderat-konservative Forening» ble navnet, og den første formannen var lærer C.S. Enger. Av andre fremtredende medlemmer fra denne tiden kan nevnes skipsreder Nilsen, Tenvig, hvalfangstbestyrer Jørgen Øhre, Edv. Jespersen, bankkasserer Gundersen og Chr. Andersen, Kjøle.

Harde motsetninger

I «Tunsbergeren» i mars 1897 leser vi om et møte på Borgheim der Høire-sekretær Benjamin Vogt holdt foredrag. Her fikk Venstre sitt pass påskrevet. Han kalte Venstrefolk for radikalere, «skabhalse», upålitelige, uærlige og at de løp fra sine standpunkter. De lurte bøndene, hånte sjømennene og smisket for arbeiderne. Det kom selvsagt sinte leserbrev i avisen etterpå.
Men de to politiske foreningene kunne også gå sammen. I begge Tønsberg-avisene sto 2.1.1906 følgende annonse:

NØTERØ

Bestyrelsen for den moderat-konservative Forening og Venstreforeningen innbyder herved til Fellesfest på Borgheim onsdag 10. jan. 1906 kl. 5 i anledning de sidste betydningsfulde politiske begivenheder for vort Fædreland.
Kontingent for Herrer kr. 3,00, for Damer kr. 1,50. Man behager at tegne sig på den i Nøterø Forbrugsforeningens udlagte Liste inden mandag aften den 8de jan. Kontingenten erlegges ved indegnelsen.

Det var unionsoppløsningen man skulle feire. I 1906 ble Nøterø moderat-konservative Forening oppløst, og i stedet ble opprettet en ny forening med navnet «Nøterø Sogneforening». Tønsbergs Blad syntes dette var et «jåt og intetsigende navn»! I 1916 ble navnet endret til «Nøterø Frisinnede Høireforening». Etter valget i 1927 opphørte betegnelsen «Høire og Frisinnede Venstre», og det nye navnet for høyrefløyen på Nøtterøy ble «Nøtterø borgerlige samlingsparti». Senere ble navnet Nøtterøy Høyre.

Arbeiderpartiet på Nøtterøy

I 1913 har Vestfold Arbeiderblad en liten notis som forteller at det holder på å vokse seg frem en arbeiderbevegelse på Nøtterøy. Det var først avtalt med formannen for Oserødlokalet om leie av lokale der. Det ble imidlertid et ordentlig spetakkel, og i styret ble det gjort vedtak om å meddele at foreningens lover ikke tillot avholdelse av politiske foredrag, og at det bebudede møte derfor måtte avlyses. Høsten før hadde det blitt holdt et høyre-politisk foredrag i samme lokale. Redaktøren av Vestfold Arbeiderblad skrev en fnysende lederartikkel, som han kalte «Molboer på Nøtterøy». Møtet måtte holdes i stuene hos gårdbruker Ole Enger på Roppestad, der taler var stortingsmann Karl Andersen fra «det røde fylke», Hedmark.
Til tross for snøslaps og styggvær møtte det opp 70 mennesker. Det tegnet seg 37 medlemmer, og foreningen fikk navnet «Nøterø Sosialdemokratiske forening».
Samme år ble partiforeningen nektet å leie rom i kommunelokalet på Borgheim til tross for at Høire-gruppen tidligere hadde holdt sine møter der.
Det var viktig å få forholdstallsvalg ved kommunevalg, fordi flertallsvalg ville stenge Arbeiderpartiet fra å få representasjon i kommunestyret. Det lyktes å skaffe tilstrekkelig tilslutning i Stortinget for kravet om forholdstallsvalg.
Ved kommunevalget i 1913 fikk Arbeiderpartiet 101 stemmer og 3 representanter av de 28 i kommunestyret. Disse var gårdbruker Erik Larsen, Solbakken, mekaniker Anders Karlsen Lyngås og skomaker Olaf Nilsen, Oterbekk.

«Vaskeekte Sosialdemokrater»

Neste kommunevalg, i 1916, ble et alvorlig tilbakeslag idet partiet ikke ville stille liste. Partiet ble reorganisert i 1919 under navnet «Nøterø Arbeiderforening» med oppsynsmann Olav Thyberg som leder.
I 1922 skjedde det på Nøtterøy at Nøtterøy Arbeiderparti tok parti for Moskvalinjen. Disse fikk valgt Ludvik Karlsen som sin representant i heredsstyret, mens de øvrige satte opp sin egen liste, kalt «Småbrukernes og Arbeidernes liste», og fikk valgt inn Olav Thyberg. I 1925 var det tre fraksjoner innen arbeiderbevegelsen, og det var bare sosialdemokratene som klarte å stille liste på Nøtterøy. Den listen fikk en representant, båtfører Herman Hansen.
9. desember 1926 ble Nøtterøy Arbeiderparti stiftet av følgende «Vaskeekte sosialdemokrater»: murer Karl Bringaker, kommunearbeider Ingvald Løgavlen, maler Johannes Jonassen, smed Ole Berg, byggmester Syver Samuelsen, byggmester Thorvald Samuelsen, byggmester Oscar Ødmann, skomaker Jahn Haugen og kommunearbeider Ole Østby. Konstituerende generalforsamling ble holdt på Tinghaug 10.2.1927, og Asbjørn Thyberg gjorde en imponerende innsats ved å få innskrevet 50 medlemmer. Navnet ble «Nøtterøy Arbeiderparti D.N.A. Det forente Arbeiderparti.»
Styret så slik ut: formann Karl Bringaker, varaformann Ingvald Løgavlen, sekretær Johannes Jonassen, kasserer Ole Berg, styremedlemmer Ragnvald Dybdal og Sigvald Herman Nilsen.
Ved kommunevalget i 1928 fikk Arbeiderpartiet på Nøtterøy 4 representanter av de 28 i herredsstyret. Partiet ble for første gang representert i formannskapet ved Johannes Jonassen. I 1928 ble det stiftet egen kvinnegruppe med Sigrid Løgavlen som formann, og i 1930 et arbeiderungdomslag med Asbjørn Thyberg som formann og Trygve Bratteli som sekretær.

Stortingsvalgene

I de første år etter at de politiske partiene var organisert, foregikk valg til Stortinget ved «valgmenn». Ved valget 1894 på valgmenn fra Nøtterøy fikk Høire 462 stemmer og Venstre 48. Ved neste valg i 1897 fikk Høire 287 stemmer og Venstre 46. Fremmøtet ved dette valget ble betegnet som dårlig. Før stortingsvalget i 1900 var valgloven blitt endret til allminnelig stemmerett for menn, det vil si alle menn over 25 år. Tidligere hadde den vært svært begrenset.
Ved valget i 1903 ble det ved valgmannsvalget satt opp en blandingsliste for Høire og Venstre fordi det var så stor misnøye med den foreslåtte Høire-liste.
Stortingsvalget i 1906 var det første valg som foregikk i enmannskretser. Denne gang stilte det som senere ble kalt Arbeiderpartiet, til valg. Betegnelsen som ble brukt, var «sosialister».
I 1907 ble stemmeretten utvidet til å gjelde kvinner som selv var skattlagt eller som var gift med eller levde i formuefelleskap med en mann som var skattlagt.
Vi tar også med at ved stortingsvalget i 1912 ble Jonathan Johnson, foreslått av Nøtterø Høire, valgt inn på tinget, der den tapende motkandidat var Olsen Nauen (Frisinnede Venstre), Sem.
I 1913 hadde kvinnene generelt fått stemmerett, slik at alle kvinner og menn over 25 år hadde stemmerett. Disse utgjorde i alt ca. 45 % av befolkningen.
I 1919 var regelen om forholdstallsvalg gjennomført, og Vestfold var delt inn i to valgdistrikter, ett for landdistriktene og ett for byene. som hver valgte fire representanter. Nøtterøy hørte med til landdistriktene.

Kommunevalgene

I oktober 1895 var det kommunevalg, og det ble stilt liste fra Venstreforeningen over formenn og representanter. Men til kommunevalget i 1897 besluttet Venstre ikke å stille liste. I 1910 stilte ikke Venstre liste til kommunevalget, men støttet Landboforeningens liste. I 1913 kom som et mottrekk mot den Sosialdemokratiske liste «Borgerlige partiers samlingsliste» med ordfører og stortingsmann Jonathan Johnson i spissen.
I 1916 støttet Venstre «Gaardbrugere og Skibsfartsinteressertes liste». Dette ble begynnelsen til lensmann N.C. Agerups og lærer A.M. Helles langvarige kommunalpolitiske karriere. Listen erobret for øvrig tolv plasser i herredsstyret.
I 1919 kom en ny kombinasjon, «Fremskridtvenlige Vælgeres liste», med blant andre gårdbruker Hans Fosaas, skipsreder Gullik Jensen, lærer Edv. Wille, gårdbruker Thv. Tveten, kirkesanger Tor Sandåker, lærer A.M. Helle, småbruker T. Bratteli og tannlege Peter Syse. Det var mange venstrefolk på denne listen.
Lensmann N.C. Agerup sto ved dette valget på «De borgerlige partiers liste», som ved valget til formannskapet fikk valgt inn gårdbruker Halvor Eid, candidat N.C. Agerup, distriktslege Edv. Jespersen og overlærer Jonathan Johnson. «Fremskridtsvenlige Vælgeres liste» fikk inn gårdbruker Thv. Tveten med lærer Edv. Wille som varamann.
I 1923 fikk denne listen navnet «Frie Vælgeres liste» som ble støttet av Venstre ved valgene i 1925 og 1928. Resultatet av kommunevalget i 1925 var at Høire fikk 23 representanter, «Frie Vælgeres liste» 4 og «Arbeidernes og Småbrukernes liste» fikk 1.
I 1931 ble det stilt ren Venstreliste. Høire hadde heller ikke egen liste, men støttet «De borgerlige partiers liste», «Samlingspartiet» o.l. Etter krigen har man brukt partipolitiske navn på listene.

Ordførere på Nøtterøy i årene 1892 — 1931

Til ordførere ble valgt vel ansette menn med en konservativ legning.
1892-1894. Skipsfører Niels Jacobsen. Han begav sjøen i slutten av 1880-årene og kom med i både kommunens og bankens styre.
1895-1897: Skipsfører A.O. Gundersen. Han var både skipsfører og reder.
1898-1915: Adjunkt/overlærer/Iektor Jonathan Johnson. Han var utdannet cand. theol. Han var stortingsmann fra 1913 til 1918. Han bodde på Fagerheim, Kaldnes, og var med i direksjonen i Kaldnes mek. Verksted.
1916-1918 og 1923-1928: Distriktslege Edv. Jespersen. Han bodde i doktorgården på Borgheim og var medlem av forstanderskapet i Nøtterø Sparebank.
1920-22: Lensmann N.C. Agerup. Han hadde studert teologi. Han var meget aktiv i kommunepolitikken, og var medlem av herredsstyret i 33 år. Ordfører i forstanderskapet i Nøtterø Sparebank i 14 år.
1929-1931: Hvalfangstbestyrer Jørgen Øhre. Han var på hvalfangst i 36 år. Han var styreformann i Nøtterø Sparebank og medlem av vannverkskomiteen. Han bygget «Lund» på toppen av Kvernhusveien.

Noen andre kjente kommunepolitikere

Chr. Kaldager (1831-1924) var lærer på Bergan og Herstad skoler, kirkesanger og klokker. Han var kjent for sin usedvanlig vakre sangstemme, «Når han sang ved begravelser ute på kirkegården, kunne man høre det helt til Gipø.» Han var ordfører fra 1878 til 1891 og hadde i tillegg mange offentlige verv.
Markus Andersen var lærer på Herstad i 44 år og kirkesanger. Han var et meget respektertmedlem av herredsstyret i fem perioder og var formannskapssekretær i 30 år.
Peter Syse var tannlege på Nøtterøy fra 1908, kom med i herredsstyret i 1923, ble ordfører i 1932 og rådmann i 1948.
A.M. Helle var lærer og bestyrer på Bergan skole i 47 år, og satt i herredsstyret fra 1916 til 1955 som venstremann på «upolitiske» lister. Han var kjent som en aktiv debattant i herredsstyret, og det gikk ofte hardt for seg i debattene mellom ham og lensmann Agerup. Han var med på å reise Breidablikk sjømannshjem og var et meget aktivt medlem av Nøtterøy Sjømannsforening.
Tor Sandåker var lærer på Torød skole, kirkesanger og aktiv i ungdomsarbeid, avholdssak og søndagsskolen. Som «politisk råd» hadde han: «Røyst Vinstre, da gjer du ikkje noko gale!»
Thorvald Tveten var landbrukskandidat, og han møtte på Stortinget for Venstre 1910–1912 fra Brattsberg Amt. Han kom til Nøtterøy i 1917, kjøpte «Fagertun», ble valgt inn i herredsstyret og formannskapet på «Fremskridtsvænliges liste». Han var kjent for å være meget aktiv og kunnskapsrik, og han var formann i Nøtterøy Landbrukslag 1920-1924.
Edv. Wille var lærer på Herstad og Teie skoler, og medlem av herredsstyret og formannskapet i en årrekke. Han var formann i Nøtterøy Venstre 1902-1924.
Johannes Jonassen var medlem av formannskapet fra 1928. Han var en meget beskjeden og dyktig mann som forberedte seg metodisk og grundig og satte seg i respekt. Det utviklet seg slik i formannskapet at det ikke sjelden ble spurt: «Er det ikke slik, Jonassen?»
Karl Bringaker var murmester og meget aktiv som herredsstyremedlem og partiformann.

Herredsstyrets møtelokaler

De første møtene ble holdt på Østre Nøtterø. Etter 1849 begynte man å holde til på Vestre Nøtterø. Senere ble møtene holdt på forskjellige steder: gjestgiveriet, prestegården, kirkens sakristi, på Nyhus, Nygård og Kjærnås.
Nøtterø Forbrugsforening bygget i 1877 en stor forretningsgård på Borgheim. Byggmester Var Hans Helgesen. Dette er en stor to-etasjers bygning med forretning i første etasje. I annen etasje var det en stor møtesal der både formannskapet og herredsstyret hadde sine møter. Salen var også festivitetslokale med både øl og vinrett.
I 1922 ble det nye kommunelokalet innviet, og dermed ble arbeidsforholdene betydelig forbedret. Bygningen på Tinghaug ligger majestetisk til med flotte søyler i inngangspartiet mot vest.

Forhandlingsprotokoller

På Tinghaug ligger det protokoller fra formannskaps- og herredsstyremøtene, sirlig og nøyaktig ført. Dessverre er protokollen for årene rundt 1880 forsvunnet. Den er etterlyst uten resultat.
Nøtterøy har gjennomgått en rivende utvikling i de årene denne artikkelen omhandler, 1894-1930. Befolkningen ble fordoblet til 10.200. Derav fulgte reising av boliger, bygging av veger, vannforsyning, skoler, offentlig tjenesteyting, o.s.v. Det er vel riktig å si at Nøtterøy er en kommune hvor «pulsen ikke slår altfor fort.»
De kommunale politikere har tatt sine oppgaver alvorlig og ansvarsbevisst, selv om det kunne være uenighet om løsningen av sakene.

Inhabilitet ukjent

Som et eksempel på at lokalpolitikk for 70-80 år siden, var noe annet enn nå tar jeg fra herredsstyret med en sak som ble referert i «Tunsbergeren» 4.6. 1920. Det forelå en søknad fra landhandler Halvor Eid om å få selge øl og vin i juli, august og september. En representant så det som uheldig å innvilge søknaden. En annen mente at landhandleren burde få øl- og vinretten uten videre, mens en tredje mente at man burde kunne få kjøpe 24 flasker øl. Eid, som søkte om retten til salg av øl og vin, var medlem av herredsstyret. Han var tilstede i møtet og begrunnet sin søknad. En representant uttalte at landhandleriets beliggenhet gjorde at det kom i en særstilling. Resultatet ble at søknaden ble innvilget mot to stemmer. Vedkommende landhandler deltok også i avstemningen. Inhabilitet var nok et ukjent begrep den gang!

Kilder

Lorens Berg: Nøtterø — En bygdebok
Sigurd H. Unneberg: Nøtterøy Gårds og Slektshistorie
Helge Paulsen: Nøtterøy 1800 årene
Nøtterøy Venstrelags 100-årsberetning
Nøtterøy Høyre: Et sekels tilbakeblikk
Nøtterøy Arbeiderparti: 50 år
Nøtterøy Sparebanks 100 årsberetning
John M. Hovland: Såtid — Grotid — Høsttid
Kjartan Dale – Avis registreringen
Tønsbergs Blad •Tunsbergenseren • Vestfold Arbeiderblad