Av Svein Lundby – Njotarøy 2019
Halfdan Petterøes liv er eventyret om 16-åringen som dro til hovedstaden med to tomme hender og som ble en av landets største tobakksprodusenter.
Gården Petterød lå sør for Oterbekk og nord for Agerup. I dag er det bare navnet Petterødveien igjen. Gården skrives Petersrud i 1398 i «Røde Bok», eller biskop Eysteins jordebok som er den riktige betegnelsen. Første ledd, mannsnavnet Petr, ble brukt i gårdsnavn etter kristendommens innføring.
Losen Christen Eliassen kjøpte gården i 1846, men solgte den i 1854 og flyttet til Søndre Nes i Knarberg. Han giftet seg med Elen Maria Andersdatter fra Skallestad og tok med seg etternavnet Petterø. Han var ikke bare los, men drev etter hvert som reder og hyresagent. Han søkte om å få drive landhandel i Knarberg, men søknaden ble avslått. Eliassen Petterø tok opp losenes sak overfor Marinedepartementet.
Christen og Elen Maria fikk sønnen Elias som ble født i 1844. Han giftet seg med Amalie Elisabeth Hansen fra Østre Oterbekk. Elias beholdt Petterø-navnet som sin far. Ekteparet fikk sønnen Halfdan, som ble født i 1876. Da Halfdan var to år flyttet familien til Tønsberg der Elias drev hyrekontor. Elias døde imidlertid da Halfdan var 11 år, og moren satt igjen alene med 7 barn. Halfdan måtte tidlig trå til for å hjelpe mor og yngre søsken. Da han ble konfirmert som 15-åring, var tradisjonen i familien at han skulle dra til sjøs og bli sjømann som far og bestefar. Dette ville ikke Halfdan. Moren stilte han så spørsmålet – Hva skal du bli? Unge Halfdan svarte – Det vet jeg ikke, men det jeg går inn for, det skal jeg klare. Dette kom til å bli et motto for hele hans senere liv og virke.
Til hovedstaden
Halfdan var flink på skolen, og familien fikk råd til at han gikk på handelsskole. Han fikk jobb som volontør i Tønsberg, og en fikk snart oppdage at unge Petterøe kunne mer enn bare å være diskenspringer og visergutt. Selv om han hjalp mor og søsken, la han litt til side, og som 16-åring i 1892 dro han til Kristiania. Her fikk han jobb hos J. L. Tiedemann, delvis som kontormann og delvis som selger. Dette var Halfdan Petterøes første møte med tobakksbransjen. Tobakksproduksjonen var i sterk vekst på denne tid, røyketobakk og sigaretter erstattet skråtobakken.
Selvstendig næringsdrivende
Den unge selgeren til Tiedemann kom i kontakt med andre tobakksprodusenter, blant andre O.P. Moe fra Kristiansand, og Petterøe ble tilbudt et agentur. Han så muligheten for å starte for seg selv. Dristig var det jo, for han manglet startkapital selv om han hadde lagt til side så mye han kunne fra jobben for Tiedemann. Samtidig var det en urolig tid, unionsstriden med Sverige var inne i sluttfasen, og ute i verden var det kriger, boerkrigen og den japansk/russiske krig. Men hadde Halfdan Petterøe satt seg noe i hodet, realiserte han det. Det svenskeide «Havanna-magasinet A/S» gikk dårlig, og Petterøe fikk overta det. Dette skjedde i 1900. Lokalene var i Karl Johans gate 27, og 24 år gammel hadde altså Halfdan Petterøe sin egen tobakksforretning. Fart i sakene ble det da han fikk forbindelse med sigarettfabrikken Kosmos i Dresden. Sans for reklame hadde han, og laget reklameplakat for sigaretten «Effect», et rødt damehode i røk fra en sigarett på sort bakgrunn. Plakaten ble spredd over det sentrale Kristiania, og det ble den rene «Effect»-feber. På bakværelset i Karl Johans gate startet han å produsere cigaren «Havanna whiffs», 20 stykker i bunter, 1 krone posen. Etableringen i Karl Johans gate ble en suksess på alle måter.
Inn i litteraturen
Med sigarettmerket «Tolstoj» vandret Petterøe inn i litteraturen. Den sigarettrøkende Herman Wildenvey debuterte i 1907 med diktsamlingen «Nyinger». Første strofe i diktet «Ou est» – lyder:
En riktig fornem venn jeg har
berømt og rik og stor
Han tender flott en dyr cigar,
mens tiest jeg til takke tar
med «Tolstoj» og «Motor».
Snart måtte han se seg om etter større produksjonslokaler, og i 1905 startet han H Petterøes Tobaksfabrik. I 1909 hadde han fabrikklokaler i Brogaten 7 og i 1911 i Falbes gate 5, vegg i vegg med Tiedemanns fabrikk. Fra 1918 disponerte Petterøe hele gården i Falbes gate, og hans tobakksfabrikk ble snart den tredje største i landet med en arbeidsstokk på 150. Konkurransen i markedet var hard, og syntes Petterøe at hans selgere var for trege, dro han selv av sted som selger. Hans erfaringer som selger for Tiedemann satt alltid i. Han behandlet alltid sine medarbeidere med respekt og rettferdighet. Han spiste lunsj sammen med arbeiderne i fabrikkantinen minst én gang i uken.
Fabrikkeieren
Den unge fabrikkeieren hadde ingen formell utdannelse, og virksomheten krevde blant annet språkkunnskaper på grunn av kontakt med utenlandske forretningsforbindelser. Petterøe lærte seg selv både engelsk og tysk muntlig og skriftlig. Samtidig kunne han lese fransk. Han brukte enhver ledig stund til sine språkstudier. På holdeplassen mens han ventet på trikken, skrev han ned nye engelske gloser. Han gikk ofte i den engelske kirken på søndager for å forbedre sin uttale.
De mest kjente produktene fra fabrikken var Petterøe’s Blanding, Karvet Blad og Bull Dog Mixture. Petterøe var en stor beundrer av England og det engelske, og Bulldogen ble hans varemerke.
Tobakk til produksjonen ble importert fra Rhodesia (Zimbabwe), og etter hvert fra USA.
Hans anglofile holdning holdt seg til det siste, og da han døde 3. september 1939, hadde han akkurat fått vite at Storbritannia hadde erklært Tyskland krig, og det er fortalt at han sovnet inn med et smil om munnen.
Politiker og venstremann
Petterøe viste tidlig samfunnsengasjement og interesse for politikk. Han sluttet seg til partiet Venstre og kom til å tilhøre den radikale siden i partiet, og i forfatningsstriden i 1905 var han republikaner og stemte for republikk ved folkeavstemningen. Han var leder av Kristiania Venstreforening fra 1910 til 1913 og var medlem av Kristiania bystyre i perioden 1911 til 1916.
Selv om Norge var nøytralt under første verdenskrig, fikk landet og ikke minst hovedstaden føle varemangel og rasjonering. For å bøte på dette, ble det opprettet et provianteringsråd i Kristiania. Leder av dette ble fabrikkeier og venstremann Halfdan Petterøe, og han la ned et stort arbeid for å skaffe byens innbyggere matvarer i en vanskelig tid. I tre år ledet han dette arbeidet, og siden han hadde meget dyktige og ansvarsfulle medarbeidere, overlot han mye av den daglige driften av fabrikken til dem. Det er fortalt at om han fikk henvendelser på kontoret i denne tiden, spurte han alltid om det dreide seg om tobakk eller proviantering. Var det spørsmål om tobakk, fikk vedkommende som svar at fabrikkeieren ikke hadde tid til å ta imot.
Petterøe redder Dagbladet
Dagbladet var i denne tiden en venstreavis, men var i økonomisk krise. Petterøe ble aksjonær og var med på å redde avisen. Han ble også valgt inn i avisens styre, og han støttet valget av Einar Skavlan som redaktør. Men da Skavlan på midten av 1930-tallet skrev i avisen at han ville bytte ut regjeringen Mowinckel med en arbeiderpartiregjering, brøt Petterøe med Dagbladet og trakk seg fra styret.
Styreleder i A/S Vinmonopolet
Ved ny folkeavstemning i 1921 ble forbudet mot omsetning av vin og brennevin opphevet, og A/S Vinmonopolet så dagens lys. Vinmonopolet ble organisert som en vanlig privat bedrift, og å få en styreleder som var forretningsmann med erfaring fra internasjonal handel, måtte være en fordel. Valget falt på Halfdan Petterøe. I dette styrevervet fikk han bruk for all sin energi og virkelyst. Forbudstiden hadde skapt handelskonflikter med vinproduserende land som Frankrike, Spania og Portugal. – Vil ikke dere ha vår vin, vil ikke vi ha deres klippfisk. Petterøe reiste nå med diplomatpass til middelhavslandene og kjøpte vin og brennevin til Vinmonopolet samtidig som han var med å forhandle fram handelsavtaler der eksport av norsk klippfisk gikk inn som en viktig del.
Nei til St. Olavs orden
Halfdan Petterøe var også i en årrekke leder i Tobakkprodusentenes Landsforbund, et verv han skjøttet med like mye energi som i alle de andre verv han hadde. Dette enestående engasjement og den arbeidsinnsats som Petterøe viste på så mange samfunnsmessige områder, resulterte i at han ble tilbudt St. Olavs orden. Men Petterøe avslo. Noen begrunnelse ga han ikke. Hans prinsippfasthet var jo ett av hans karaktertrekk, og er man republikaner, tar man ikke imot den kongelige St. Olavs orden.
Familie
I 1902 giftet Halfdan Petterøe seg med Karen Abel Helene Elise Falchenberg (1874-1945), og de fikk fire barn, sønnen Halfdan og døtrene Åse, Eva og Bodil. Familien bodde i den herskapelige leiligheten i Riddervolds gate 2, rett bak Slottet.
Familien hadde landsted i Svartskog, sør for Oslo ved Bunnefjorden og ble nabo med Roald Amundsen som var fastboende der. Amundsen og Petterøe ble gode venner, og Amundsen var utrustet med Petterøes tobakk på sine polarekspedisjoner. Da Petterøe døde i 1939, ble sønnen Halfdan tobakksfabrikkens sjef og datteren Åse firmaets disponent. Tobakksfabrikken forble i familiens eie til 1972 da den ble kjøpt av Tiedemanns Tobakksfabrikk.
Kari Petterøe
Kari Petterøe er Halfdan Petterøes barnebarn og er opptatt av at den samfunnsmessige arv etter bestefaren blir forvaltet på riktig måte. Det kan dreie seg om små og store ting – brev, postkort, bilder, byster og skulpturer for eksempel, og at dette blir tatt vare på. Hun henvendte seg til Slottfjellsmuseet med en del ting. Der traff hun konservator Håkon Livland som mente at gjenstander og ting etter Halfdan Petterøe best kunne ivaretas på Nøtterøy der han ble født.
Slik kom Kari Petterøe til Fagertun der hun møtte Anne Porter. En byste av Halfdan Petterøe laget av den kjente billedhoggeren Per Palle Storm er av tingene Kari Petterøe hadde med. Anne Porter er nå i gang med å lage en Petterøe-utstilling på Fagertun. På denne måten kommer Halfdan Petterøe hjem. Som gymnasiast skrev Kari Petterøe særoppgave i historie om sin berømte bestefar. Hun baserte sin biografi på opplysninger fra sin far, Halfdan junior og sin tante, Åse. Denne artikkelen er i stor grad bygget på Karis særoppgave, og artikkelforfatteren står i stor takknemlighetsgjeld til henne.
Halfdan Petterøes liv og virksomhet er unikt og imponerende, og har noen likhetstrekk med bestefaren Christian Petterøe, losen som kjempet for losenes sak i en vanskelig tid og som søkte om å drive landhandel i Knarberg, men var litt forut for sin tid.
Legg inn en kommentar