Har gitt oss vårt daglige brød gjennom 118 år

– Av Roar Engh – Njotarøy 2016

Har du som jeg stukket over fra realskolen, ungdomsskolen, videregående eller framhaldsskolen til bakeriet på Borgheim for å kjøpe skolebrød i store fri? Kanskje kjøpte du et franskbrød og grov ut innmaten med fingrene? Lite tenkte du da på at det skolebrødet eller det franskbrødet du spiste var bakt etter gamle oppskrifter skapt og utprøvd på stedet. Men da har du også vært med på å bidra til at Nøtterø Bakeri kunne bestå som en av de eldste bedriftene på Nøtterøy.

Veteraner innen bakerfaget

Nøtterø Bakeri og Konditori ble etablert av bakermester Olaf Bjønnes den 17. juli 1898 under navnet Nøtterø Aktiebageri. Bakeriet er ikke bare en av Nøtterøys eldste bedrifter, men også ett av de eldste bakeriene som fortsatt eksisterer i Norge. Aktiebageriet ble anlagt på Borgheim i den bygningen Nøtterø Bakeri og Konditori fremdeles har sitt utsalg, derfor kan det nåværende utsalget på Borgheim se tilbake på kontinuerlig drift i 118 år.

Olaf Bjønnes overdro bakeriet til bakermester Marthinsen i 1924. I 1953 ble bakeriet overdratt til Karsten Larsen, som drev bakeriet sammen med sin kone Kari, fram til Alf Næss overtok bedriften i 1965.

Alf Næss kom fra Horten, der han i tillegg til bakervarer også produserte Arilds sukkerkavringer, en vare som var oppkalt etter hans eldste sønn, som ikke lever lenger. Hans kone, Gudrun, som styrte bakeriutsalget på Borgheim i mange år, var født på Nøtterøy, så dermed kan vi med en viss rett si at bedriften kontinuerlig har vært drevet og eid av nøttlendinger siden opprettelsen i 1898.

I løpet av disse årene har bedriften hatt fire eiere. Familien Næss, som eier bakeriet i dag, overtok bakeriet i 1965, og har dermed drevet bedriften lengst. I dag representerer fetterne Henrik og Christoffer Næss den tredje generasjonen Næss i Nøtterø Bakeri. Henrik, som baker, og Christoffer som aktiv i butikkdriften. I familien er Henrik fjerde generasjon baker, da også guttenes oldefar var bakermester.

Denne artikkelen handler om driften etter at familien Næss overtok i 1965. Hvis du vil vite mer om historien før det, kan du lese i Njotarøy 1989. Der skrev Ragnhild Paulsen en artikkel, «13 wienerbrød for en krone», om da hun arbeidet i Nøtterø Aktiebakeri fra 1921-23.

Dagens eiere overtar

I slutten av 1970-årene ville Alf og Gudrun pensjonere seg. Tidligere hadde de advart sine sønner mot å overta bakeriet, de unte ikke sine barn så lange arbeidsdager med sjeldne muligheter til ferie. I de siste årene hadde imidlertid salget tatt seg opp, på lørdagene måtte de begynne med kølapper for å organisere køen på Borgheim. Kundene kunne være så mange at køen begynte utenfor butikken.

Sønnen Terje, som på denne tida var utdannet adjunkt og arbeidet på Borgheim ungdomsskole, trosset sine foreldres advarsler og tok permisjon fra undervisningen i ett år. Det året ville han bruke til å lære seg bakeridrift, og for å se om det kunne være verdt å beholde bakeriet i familien.

Etter dette året var Terje fremdeles usikker på om han ville slutte som lærer og overta bakeriet. Men han spurte sin bror, Eigil, om han ville være med på laget og dele driftsansvaret. Eigil, som var utdannet siviløkonom og arbeidet i Møllers revisjonsfirma på Kirkeveien, var positiv, og gikk inn i firmaet sidestilt med Terje. I tiden som fulgte var det mange nøttlendinger som spiste brød som var bakt av en siviløkonom eller en adjunkt, og ikke av en baker. Begge guttene hadde erfaring fra bakeriet og butikken gjennom sommerjobber og helgejobber, så de visste, i hvert fall delvis, hva de gikk til. Året etter, i 1980, fikk ikke Terje forlenget sin permisjon fra ungdomsskolen, og brødrene tok sin endelige beslutning om å overta driften. Overtakelsen skjedde i juli samme år.

Nå ble det andre boller

Både Terje og Eigil Næss hadde vokst opp med foreldre som tilbrakte mesteparten av alle hverdager og også deler av søndager og helligdager i bakeriet. De hadde aldri hatt behov for andre sommerjobber enn dem de fikk i foreldrebedriften, og i travle tider måtte Terje til og med hjelpe til med utsalget i spisefrikvarterene på skolen så vel som etter skoletid. Å bake brød i stor skala var derfor brødrene godt kjent med, men formelle kvalifikasjoner hadde de ikke. Terje klarte imidlertid å avlegge svenneprøven i bakerifaget allerede i 1981, og seks år senere fikk han også mesterbrevet.

Hverken Terje eller Eigil ser tilbake på de første årene som en dans på roser. De første årene byttet de ukentlig på å bake og administrere bedriften, men fant med tida ut at det ikke var den beste løsningen. Siden har Terje vært bakeren, mens Eigil i hovedsak har ført bøker og regnskap. Etter hvert fikk han også ansvar for eiendommene og for å følge opp de stadige utvidelsene av bedriften. Terje forteller at det fantes perioder da han lurte på om han hadde valgt rett, spesielt på søndager og i skoleferier, når han så at andre tok seg fri eller dro på ferie, mens han selv jobbet lange dager innendørs.

Bedriften vokser

Heldigvis hadde Næss-brødrene også litt flaks i tillegg til sitt pågangsmot. To Tønsberg-bakerier la ned bedriftene sine i begynnelsen av åttitallet. Det første var den tidligere skøyteløperen Henry Hebbe Svendsens bakeri, deretter fulgte Træleborg Bakeri i 1982. Når mange kunder nå fikk lengre vei til bakeriutsalgene, var det flere kolonialforhandlere som fant det lønnsomt å øke salget av brød og småbakst. En av dem var Børge Knudsen i kolonialforretningen Delikatessen på Teie Torv. Han ønsket seg en avtale med Nøtterø Bakeri om faste leveranser av bakervarer, dermed ble han bakeriets første engroskunde.

Brød ut til folket

Avtalen med Knudsen forutsatte at bakeriet transporterte varene sine fra Borgheim til Teie, men en bil som kunne brukes til slik frakt hadde de ennå ikke. Transport av brødvarer i all slags vær var ikke uten utfordringer. Det var behov for en lukket tilhenger, for varebilen var ikke stor nok. Kirsten Abrahamsen, søsteren til Terje og Eigil, som arbeidet på Henriksens mekaniske verksted i Tønsberg, hjalp til med å finne en brukbar løsning. En eldre Hanomag varebil ble delt i to på verkstedet der hun arbeidet, den ene halvdelen fikk påsatt et hengerfeste, og med påsveisete hyller kunne Nøtterø Bakeri transportere bakervarer under tak fra Borgheim til Teie. Selve transporten tok Teie-jenta Else Marie Fjære hånd om med sitt nye transportfirma Speed Girls, og for første gang fikk kunder på Teie Torv anledning til å handle kortreiste brød og rundstykker fra et bakeri i egen kommune.

Som vi vet var det kolonialforretninger nesten på hvert hjørne før i tiden. Hver av dem hadde beskjeden omsetning, og matvarekjeder var ennå noe som lå et godt stykke inn i framtida. Flere av de små kolonialforretningene utover på Nøtterøy og Husøy fikk sine bakervarer levert av Nøtterø Bakeri, men hittil hadde varebilen eller Hanomag-hengeren vært stor nok til å dekke transportbehovet. Det var ikke vanlig at kolonialforhandlerne bestilte bakervarene på forhånd, det var ikke engang slik at alle kolonialforhandlerne solgte brød fra samme bakeri hver dag. Flere bakere reiste rundt med varene sine i bilen og tilbød dem til kjøpmennene ved ankomst. Da var det om å gjøre å være først og legge opp rutene slik at de kom konkurrentene i forkjøpet.

Så seint som i slutten av 1970-årene hengte husmødrene i Strengsdal sine vesker med dagens bestilling på et stativ ved Strengsdal torv. Da kunne sjåføren til Nøtterø Bakeri for eksempel lese at fru Nilsen i dag ville ha en kneipp og ett franskbrød. I veska kunne det ligge fem eller ti kroner i et kremmerhus, sjåføren fylte veskene med de bestilte varene, og la vekslepenger i kremmerhuset. Etter hvert måtte bakeriet avslutte denne tradisjonen. Det var hyggelig å kunne hjelpe familier som bodde et stykke fra bakeri-utsalget, men lønnsomt var det ikke. Og etterspørselen av hjemmebakeriets varer var nå større enn hva bedriften klarte å produsere.

Fornøyde kunder – behov for større produksjonslokaler

Utviklingen fra 1898 fram til i dag har vært enorm, men det er først i de siste ti-årene at bedriften har ekspandert slik at den måtte flytte produksjonen fra Borgheim. Fra begynnelsen av besto bakeriet av et utsalg på cirka 30 m2 og et produksjonslokale som ikke var mye større. Da Terje og Eigil overtok driften, var produksjonslokalet på 70 m2. Først i 1982 utvidet de lokalene med 150 m2 gjennom et nybygg. Utvidelsen førte til at det ble plass til maskiner som økte produksjonen vesentlig, tidligere var det aller meste av produksjonen foretatt med hånd eller enkle redskaper. Den «mann-og konebedriften» som brødrene overtok, sto nå på terskelen til en ny æra. Antall ansatte kunne øke.

Et par år seinere oppsto muligheten til enda en utvidelse. Bakeribedriften LeNi med utsalg på Øvre Langgate i Tønsberg og med produksjonslokaler på Skallestad, skulle selges. I bedriften arbeidet en nevø av Karsten Larsen, bakeren som Alf Næss hadde kjøpt Nøtterø Bakeri av. Nevøen, Svein Larsen, var for ung til å overta bedriften, men heldigvis for Næss-brødrene ble han værende i bedriften også etter at den ble solgt. Faktisk fortsatte han å arbeide i bedriften som bakermester helt fram til pensjonsalder, og mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv i 2010. Da hadde han arbeidet i bakeriet i 49 år.

Det var ingen selvfølge at Terje og Eigil skulle få kjøpt LeNi. Overtakelsen forutsatte et banklån på 1,2 millioner kroner. Dette var et stort beløp for brødrene, og også for Nøtterø Sparebank, som ble forespurt om lånemuligheter. Banksjef Fagerli lot seg imidlertid overtale, og med to bakeriutsalg, rundt 20 ansatte og produksjonslokaler på 500 m2 var Nøtterø Bakeri nå blitt en bedrift å regne med.

Produksjonen og melforbruket økte

Bakervarene fra Nøtterøy inntok nå også Tønsberg. I Rådhusgaten var det etablert et stort og moderne kjøpesenter med navn Bikuben. Få år etter overtakelsen av LeNi spurte eieren av Bikubenforretningen, Agnar Handeland, om ikke Nøtterø Bakeri ville levere bakervarene til Bikuben. Snart ble det åpnet en ny Bikuben-butikk på Heimdal, og disse to dagligvarehandlene førte til at bakeriets samlede produksjon økte kraftig. Det var ikke plass på Skallestad til å produsere både bakervarer og konditorvarer, så i to år ble produksjonen delt mellom Borgheim og Skallestad. På Borgheim fortsatte man å produsere konditorvarer, og på Skallestad ble fra nå av alle bakervarene produsert.

Produksjonsøkningen kan måles i antall kilo mel innkjøpt i ulike år. I 1965 kjøpte Nøtterø Bakeri 62 000 kilo mel, i 1993 hadde dette tallet steget til over en million kilo. For at bakervarer skal heve seg godt, er man avhengig av mel med god kvalitet. Kvaliteten på det norske melet er ikke alltid tilfredsstillende, og mye mel må importeres fra utlandet, ofte helt fra Canada. Med tida har imidlertid norsk hvete gjennom forskning og utvikling blitt til å stole på. Kvaliteten avhenger imidlertid av klimatiske forhold, noe som også har betydning for mel-prisene internasjonalt. Derfor varier innslaget av norsk mel i bakervarene mye, fra mindre enn halvparten og i spesielt gode år helt opp mot 70 %. Gjennomsnittlig ligger andelen av norsk mel et sted mellom 40 og 50 %.

Mens melmengden økte, ble melsekkene mindre. Tidligere måtte bakere være fysisk sterke. På begynnelsen av 1900-tallet kunne mel bli levert i sekker på 100 kg. De ble heldigvis halvert i størrelse etter siste verdenskrig. I dag veier en melsekk bare 25 kilo, men den tekniske utviklingen har redusert behovet for melsekker. Nesten alt mel blir nå levert på tank og blåst inn i lageret til bakeriet. En slik utvikling sammen med at det nå er mulig å bake 5000 brød daglig var det nok ikke mulig for Olaf Bjønnes i sin villeste fantasi å drømme om den gang han etablerte bakeriet.

Noe av forklaringen på utvidelsene av bakeriet skyldes en kontinuerlig teknologisk utvikling, reimdrevne piskemaskiner var ikke lenger godt nok for en tidsmessig produksjon. Mange ganger i denne perioden måtte det investeres i nye maskiner som ikke bare rasjonaliserte produksjonen, men som også krevde mer plass. Den viktigste grunnen var likevel at salgsvolumet økte. Brødvarer fra Nøtterø Bakeri hadde ord på seg for å ha høy kvalitet. Kneippbrød, som var den desidert mest omsatte brødtypen for noen tiår tilbake, kunne kjøpes for 3-4 kroner mange steder på øya i 1980-årene. Det meste av køen på Borgheim skyldtes at kundene var villig til å betale mer for kneippbrødet til Nøtterø Bakeri. Det var bakt etter Alf Næss sin egen oppskrift, og som Terje Næss sier, «Pappa var opptatt av kvalitet. Det har vært en regel vi har prøvd å følge opp i alle år. Vi skal fortsette med å være et håndverksbakeri så lenge det er mulig.» Kundenes etterspørsel har vist at dette har vært et klokt valg.

Økt etterspørsel og omsetning krevde utbygging av produksjonslokalene. Fem ganger etter 1987 har bakeriet på Skallestad blitt utvidet, både i 1988, 1993, 1994, 1997 og i 2002 økte produksjonsarealene. I 2002 utgjorde produksjonslokalene hele 2500 m2. I 1999 krevde salgsvolumet av konditorvarer at det ble også ble bygd et fryserom på 120 m2. Også mengden av marsipan og fløte viser tydelig hvor populære bakervarene har blitt. Konditoriet forbruker nå ca 20 000 liter fløte og 8000 kg marsipan hvert år.

Ekte håndverk

Nøtterø Bakeri er et håndverksbakeri der mange av oppskriftene krever mer manuelt arbeid enn i mer industrielle bakerier. Alf Næss fikk sønnene til å love at de aldri skulle forandre oppskriften på sukkerbrød, noe som betyr at melet fortsatt må siktes i eggedosisen og røres ut med hånd for at massen skal beholde luftigheten. Denne bløtkakebunnen vært en stor salgssuksess. Sammenliknet med de industrielt bakte kakebunnene, er smaksforskjellen stor.

Konditorvarene skal også holde høy kvalitet. Dette skyldes ikke bare den bevisste satsningen på å være et håndverksbakeri, men også bevisstheten om å bruke de gamle og gode oppskriftene fra den tida da julebaksten ble bakt av husmødre på kjøkkenet. Noen små justeringer månoen ganger gjøres for å tilpasse deigen til maskinene, men så langt det er mulig, blir bestemors oppskrifter beholdt. Og de eneste maskinene som er i bruk, er piskemaskinen og kjevlemaskinen. Resten er håndverk.

Stabil arbeidskraft

En av årsakene til bakeriets suksess er å finne i den stabile gruppen av ansatte. Svein Larsen hadde til sammen 50 år i LeNi og Nøtterø Bakeri da han gikk av med pensjon som bakermester. Brit Meyer mente å jobbe i LeNI-utsalget i Øvre gate et års tid, men hun ble der helt til hun døde nesten 50 år seinere. Per Ole Larsen begynte i lære som 16-åring i 1977, og er fortsatt i konditoriet, nå som konditormester. Opp gjennom årene har gullklokka vært utdelt mange ganger til ansatte med 25 år i bedriften.

Larsen mener at en av grunnene til at det er så stor stabilitet i arbeidsstokken, er satsingen på kvalitet. Det er morsommere for fagbevisste bakere og konditorer å arbeide med gode håndverksprodukter enn med en industrielt preget produksjon. Dersom kakene skal ha høy kvalitet, er man også avhengig av konditorer som mestrer sitt håndverk, og stabilitet er en forutsetning for å ivareta kvaliteten.

Konditoriet

I 1985, det samme året som bakeriet ble flyttet til Skallestad, ble det tilfeldigvis ledig en tomt ved siden av det nyinnkjøpte bakeriet. Brødrene Næss var ikke sene om å sikre seg denne, noe som i årene som kom viste seg å være et lykkelig valg. Konditoriet på Borgheim besto fremdeles, mens alle brød og rundstykker ble produsert på Skallestad. Da nybygget på den innkjøpte nabotomta på Skallestad sto ferdig i 1987, ble det igjen mulig å samle produksjonen på ett sted.

Da konditormester Per-Ole Larsen begynte som konditorlærling i 1977, var det med ett unntak bare mannlige konditorer i Tønsbergdistriktet. I dag er han den eneste mannen i konditoravdelingen, de ni kollegene hans er alle kvinner. De fleste har fagbrev, og til vanlig har de også en eller to lærlinger på konditoriet.

Jula er den travleste tida. Mens tradisjonen tilsier at det skal bakes sju slag i private hjem, bakes det nærmere 20 slag på Skallestad. Konditormester Larsen påstår han aldri blir lei av julekakene, selv om han prøvesmaker alle slagene hvert år. Fortsatt bakes både krumkaker og goro i husholdningsjern som i gamle dager, selv om det ikke er nok med ett jern av gangen. Disse kakene er det mye arbeid med, men så blir smaken slik den skal være. I de travleste tidene må bedriften hente inn ekstrahjelp, og noen av dem viste seg å ha så godt håndlag med kakebaksten at de kunne tilbys jobb på konditoriet.

Konditormester Larsen, som står for innkjøpene av råvarer til konditoriet, bruker mye tid sammen med de andre konditorene til å prøvebake ulike hveteblandinger med hvetemel fra ulikeleverandører. Melets bakeevne må testes ut, i hvilken grad det får baksten til å heve seg. Bakeevnen har alltid førsteprioritet når Larsen handler inn råvarer, aldri prisen. Heller ikke krem blir laget etter de mest moderne prinsipper. Større konditorier blåser nå inn luft i kremfløten for å få den stiv, men i Nøtterø Bakeri piskes fremdeles fløten med piskemaskiner. Det tar lengre tid, men kvaliteten blir bedre. Eggene er kortreiste, det brukes bare Fleming-egg fra Nøtterøy og Tjøme.

Marsipankaker utgjør en viktig del av omsetningen. Bryllupskaker krever spesielt høy kvalitet både på marsipan, syltetøy og håndverk. Vanligvis inneholder marsipan på konditorkaker mellom 20 og 25 % mandler, men på Nøtterø Bakeri handler man bare inn marsipan med 33 % mandler. Konditorene setter sin ære i å pynte kakene akkurat slik kundene ønsker seg, er det for eksempel en snekker som gifter seg, kan kaka pyntes med hammer og sag og annet verktøy. Ingenting skal være umulig, bare fantasien setter grenser. Et eksempel er jubileums-kaka til Njotarøy.

Selv om de gamle oppskriftene består, er bryllupskakene preget av moderne trender. Variasjonen er mye større enn tidligere. Marsipankaker kan leveres i opptil sju høyder, men det hender oftere enn før at kakene til bryllupsfesten ikke er tradisjonelle bløtkaker, både ostekaker, sjokoladekaker og mousser er populære nå.

Bakeriutsalgene

Nøtterø Bakeri har ikke lenger butikkutsalg bare på Borgheim. I 1989, 91 år etter etableringen av bakeriet, ble utsalg nummer to innviet på Teie Torv, i lokalene til tidligere Dahls elektriske. Nå skjedde nyetableringene raskt, på det meste hadde bakeriet 16 utsalg i distriktet. I fire av de nåværende utsalgsstedene er det kafédrift, på Borgheim, Teie, Tønsberg torv og Horten kan kunder nyte ferske bakervarer med en kopp kaffe og en hyggelig prat til lukten av ferskt bak-verk som blir levert ustekt eller delvis stekt fra Skallestad.

Flere utsalg lå tidligere utenfor kassene i Meny-butikkene etter ønske fra driverne. Inne i butikkene ble kjedens egne bakervarer solgt. Nøtterø Bakeri ble ønsket velkommen med sitt eget betjente bakeriutsalg utenfor kassene i de samme lokalene. Bakeriet hadde et mer komplett utvalg av bakervarer, og tiltrakk seg derfor flere kunder. Etter hvert som Meny-butikkene ønsket å profilere seg på et stadig større utvalg bakervarer inne i butikkene, ble antallet bakeriutsalg utenfor kassene færre. Fortsatt finner du bakervarer fra Nøtterø Bakeri i Menyforretningene i distriktet vårt, men kjedens egne bakerier er hovedleverandør. Mer enn 40 dagligvarehandlere selger brød fra Nøtterø Bakeri, og i tillegg er skiltet med Nøtterø Bakeri (ikke Nøtterøy) å se over seks egne bakeriutsalg, på Borgheim, og Teie Torv, på Skallestad, i Tønsberg, i Horten og på Ormelet (bare sommeråpent). Blokkbokstavene i skiltene er de originale, men er ikke lenger skrevet med bladgull, slik skiltet i overskriften er.

Nøtterø Bakeri i Japan

En kuriositet er det at bakervarene til Nøtterø Bakeri i en kort periode også ble bakt i den japanske OL-byen Nagano. Norske idrettsutøvere hadde liten tro på sushi og annen japansk mat som grunnlag for utholdenhetsidrett på vinterføre. Det var vanlig i store mesterskap at skiidretts-forbundet allierte seg med norske bakerier for å unngå store variasjoner i utøvernes kosthold.

I samarbeid med baker Tor Jan Sevaldsen i Kristiansund og Tor Herman Næss i Brødfakta, Opplysningskontoret for brød, utviklet Terje en brødoppskrift som fikk navnet Naganobrødet, et brød som også skulle komme til å bli en bestselger hjemme i Norge. Terje ble med til Nagano, og utstyrt med norske råvarer fikk han tildelt et lite butikkbakeri. Det tok ikke lange stunden å produsere det antall brød som skiidrettslandslaget hadde behov for, og noen overskuddsbrød kunne derfor gis bort. Andre lands idrettsutøvere, spesielt det amerikanske kombinertlandslaget, fattet stor interesse for brødet fra Nøtterø Bakeri. Terje hadde ikke tillatelse til å selge varer, så amerikanerne fikk derfor deler av overskuddsvarene gratis. Mellom øvelsene, som Terje også fikk tid til å overvære, bakte han brød og mindre bakervarer som ble levert til de hotellene nordmennene bodde på. Flere japanere falt for brødet og viste sin takknemlighet ved å gi håndlagde japanske småvarer tilbake, blant annet et flott smykkeskrin som fortsatt står på Terjes kontor. Det næringsrike Naganobrødet er fortsatt i salg.

I våre dager er både konsumenter og bakere opptatt av kortreist mat. Flere av brødoppskriftene er de samme som tidligere, men større deler av brødmelet blir dyrket lokalt i Vestfold. Nå som det er mer etterspørsel etter speltmel, er brødrene Næss på utkikk etter lokale kornbønder som kan levere spelt, men foreløpig må speltmelet kjøpes på Hedmarken. Dyrking av spelt gir lavere utkomme pr mål, derfor er dette melet dyrere enn vanlig hvete.

Brød med lokale navn

Brød fra Nøtterø Bakeri har også senere vunnet heder og ære. Hortensbrødet ble kåret til årets brød av Brødfakta i 2006. Dette var basert på et brød utviklet av Hortensbakeren Tommy Aaser, oppskriften overtok Næssbrødrene i forbindelse med kjøpet av bakeriutsalget i Horten.

Når brødene du kjøper har navn fra byer eller distrikter i Vestfold, er ikke dette tilfeldig valgte navn. Hortensbrødet ble utviklet i Horten, og Hvasserbrødet er basert på en gammel oppskrift av baker Kjeldsen på Ormelet. Oppskriften ble overtatt i forbindelse med overtakelsen av bakeriet på Ormelet, som den gang lå et stykke opp i veien bak nåværende utsalg. Når Horten og Hvasser fikk sine egne brød, var det kort vei til å utvikle et eget Nøtterøbrød, som så dagens lys på begynnelsen av 1990-tallet. Brødet ble så populært at brødrene måtte gå til innkjøp av en ny ovn, en såkalt herteovn med ildfaste steiner som ga steinbakte brød som resultat. Ovnen var så stor at man trengte et nytt påbygg. Etter ti år ble den byttet ut med en riktig nok mindre, men en mer effektiv bakerovn. Nøtterøbrødet selger fortsatt godt.

Kystenbrødet har fått navn etter dampskipet Kysten. Kystens venneforening har en avtale med bakeriet om å få en krone for hvert Kystenbrød som selges. Dette har resultert i over en million kroner til restaurering av dampskipet.

Utvikling av nye brød er en viktig del av bakeridriften. Det nyeste brødet er havrespeltbrødet. Dette krever mer tidkrevende manuelt arbeid i tillegg til dyrere råvarer, derfor koster brødet mer. Brødet kan leveres lettstekt, da må det etterstekes i 20 minutter hjemme på kjøkkenet. Garantert ferskt med andre ord. Men bakeriutsalgene har også ovner der brødet kan stekes ferdig.

Vil du ha kortreist brød eller tollfri importdeig?

Nøtterøy bakeri har ikke bare overlevd vanskelige tider for bakerbransjen, men utviklet seg til å bli en relativt stor bedrift med ca. 30 ansatte. Mange mindre bakerier har blitt nedlagt de siste årene, de store matvarekjedene har i stor grad utkonkurrert håndverksbakeriene. Kjedene har egne bakerier over hele landet, og tillater ikke uten videre at butikkene i kjeden selger bakervarer fra andre bakerier. Kjedebutikkene har lengre avstand til sine bakerier, og kan derfor ikke levere baksten sin til butikkene like raskt som lokale bakerier. Nøtterøy bakeri har en stor konkurransefordel av å ligge tett på markedet, det gjør det mulig å levere både ferske og kortreiste varer. Næssbrødrene er opptatt av å levere brød og småbakst så ferske som mulig, derfor er de ikke i butikkene når de åpner.

På begynnelsen av 60-tallet var det 35 bakerier i Tønsbergdistriktet. I de siste årene er mange små og middelstore bakerier lagt ned, noe som får til konsekvens at mange brødtyper forsvinner. Dette skyldes ikke bare konkurransen fra de store kjedebakeriene, men også importen av billig brøddeig fra utlandet. For å beskytte dyrkingen av norsk korn er det toll på mel til Norge, derfor blir utenlandsk mel langt dyrere for norske bakerier enn for bakerier i andre land. Det er derimot ingen toll på ferdig brøddeig, derfor kan store bakerier importere store mengder frossen brøddeig til en billigere penge enn hva deigen kan lages for i Norge. Importen av ferdige deiger og ferdigbakst øker stadig. Våre håndverksbakerier må konkurrere med bakerier som selger brød og rundstykker bakt på tollfri, utenlandsk gjærdeig, dette er nok en sannhet som ikke mange norske brødspisere er kjent med.

Nøtterø Bakeris historie er en historie om energisk innsats og en satsing over tid som har blitt kronet med suksess, men framtida er fortsatt uviss. Bakeriet har en avtale med Norgeskjeden om å være såkalt sideleverandør, det vil si at en viss andel av brødene i Vestfoldbutikkene i Norgeskjeden (Meny, Kiwi, Spar og Joker) kan være fra Nøtterø Bakeri. Dette skaper en viss trygghet for driften i flere år framover. Men salget er avhengig av kundenes etterspørsel, og bakervarer av høy kvalitet kan ikke framstilles i like stor skala og fullt så rimelig som varene til store industribakerier. Derfor er håndverksbakeriets framtid avhengig av at kundene etterspør håndverkskvalitet og kortreiste bakervarer.