Det var med vemod vi mottok budskapet i påskeuken om at vår dugnadsleder gjennom mange år, Helge Th. Andersen, sovnet inn 94 år gammel. Av profesjon var Helge byggmester/tømrer, en særdeles dyktig, en som alltid leverte kvalitet og en som var stolt av sitt yrke. Helge startet sitt frivillige arbeid som en del av gjengen i Mellem-Bolærens Venner der han nedla en uvurderlig innsats. Vi på bygdetunet Fagertun var heldige da vi klarte å få overtalt Helge til å ta ansvaret for utviklingen av bygningene på bygdetunet i 2008.
Med sine fagkunnskaper ble han den naturlige leder av dugnadsgjengen på Fagertun. Han stilte store krav til seg selv, men var også den som så verdien i å være samlet i frivillig arbeid, det skulle ikke bare være slit og jobbing – kameratskap og det sosiale betydde vel så mye for Helge. Ingen ble straffet om noen tok en pause eller to.
Bebyggelsen på Fagertun består av gamle hus, som alle er restaurert eller gjenoppbygd etter flytting, ingen rette vinkler eller flater som var i vater eller lodd. Her kom Helge til sin rett og avslørte alle «tjuvtriks», det fantes ikke problemer for Helge, bare utfordringer. De første årene arbeidet han parallelt på øya og bygdetunet. Den siste innsatsen han gjorde på Mellem Bolæren for få år siden, var å legge om taket på Grevestua.
Ingen skulle tro at Helge hadde passert 94, rett i ryggen, lett på foten, alltid velstelt og glimtet i øyet. Han var ikke atletisk bygd, men krefter det hadde han. En gang vi var på trelasten, kom en bekjent bort og lurte på om ikke Helge nå snart var pensjonist – joda, for 20 år siden svarte Helge.
I 2016 ble Helge utnevnt til Æresborger nr. 2 av Fagertun, da fikk han også sin egen krakk – Helges Hvile – laget av trevirke felt på Fagertun. Vi har mye å takke Helge for, han var alltid positiv og løsningsorientert. Nå må vi klare oss uten «tusenkunstneren», men vi vil nok i lang tid ha den følelsen av at han sitter der ett eller annet sted i veggene og rister på hodet når vi nå med våre egne hender må løse utfordringene selv. To ualminnelige flittige hender har nå falt til ro.
Vi takker spesielt for alt han har betydd for utviklingen av bygdetunet Fagertun, og siterer «læregutten» Petter:
Han heitte Helge snikkar og var så gjæv ein kar.
Det er mangt et bygg som gøymer seg i Helges fotefar.
Men Fagertun han lova å hjelpe til med sitt.
Og hjelp det har han gjeve, det er så sant og visst.
Kvil i fred Helge.
Tor Carlstedt
Styreleder i Stiftelsen Fagertun
Legg inn en kommentar