Husflid på Nøtterøy

Grethe Andersen og Lilly Olstad:

Husflid vil si arbeid i hjemmet med å fremstille bruks- og prydgjenstander, først og fremst til eget bruk, men også for bytte og salg. Det foreligger ingen opptegnelse fra den tidlige husflidproduksjon på Nøtterøy. Men så lenge det har bodd mennesker på øya kan vi regne med at produksjon av klær og husgeråd har funnet sted i de enkelte hjem. Mennesket måtte ha noe å kle seg i, noe å spise med og redskaper til jordbruk og fiske.

Den tradisjonelle nyttehusflid gikk sterkt tilbake med de endringer som fant sted på bygdene etter 1850. Masseproduksjonen trengte seg, frem. Tollfriheten mellom Norge og Sverige ledet til at svenske husflidsvarer ble importert og solgt for en billig penge hos landhandleren.

«Enhver mann og kvinne»

Helge Paulsen skriver i sin bok «Nøtterøy —1800 årene» at «Håndverksmessig arbeid til husbruk av mange slag måtte enhver mann og kvinne kunne. Kvinnene spant og vevde. Hekler (til å bearbeide lin med) og karder, rokk og vev hørte til i de fleste hjem. Men amtmannen klager i 1846: Landalmuen nær byene går mer og mer over til å bruke klær av tøy kjøpt i byene, og glemmer «den langt mindre styrke ved disse end hva de selv tilvirker». Men til underklær og arbeidsklær forferdiger de det meste selv, av lin eller ull, skriver amtmannen. Lensmannen er heller ikke fornøyd med husfliden kvinnene drive: «Den innskrenker seg hovedsaklig til tilvirkning av endel av de simplere stoffer til innvånernes kledningsstykker». Noen særegen husflid på Nøtterøy kan vi si at vi ikke har funnet. Til det har det vært for mye innflytting til øya. Innflytterne tok med seg, husflid fra sine hjemtrakter og tilvirket husgeråd der hvor de slo seg ned. I forrige århundre kom endel svensker hit og bosatte seg, på Nøtterøy. Disse har nok brakt med seg svensk husflid fra sine trakter som de formet videre her på Nøtterøy. Skipsfart kom tidlig til å prege livet på Nøtterøy. Sjøfolk brakte med seg gaver til familie og venner. De kjøpte tekstiler i utlandet, de knyttet fine gjenstander eller formet ting i tre, ben eller hvaltann ombord, på fritiden.

Fra mor til datter

Opplæring i husflid foregikk vesentlig ved at den eldre generasjon brakte sin viten og lærdom til den yngre, fra mot til datter, fra far til sønn. Men etterhvert, i annen halvdel av forrige århundre, ble håndgjerning for piker og sløyd for gutter innført i skolene. Samtidig gikk opplæring i husflid for voksne over i mer organiserte former. John M. Hovland forteller i sin bok «Såtid-grotid-høstetid» om stiftelsen av den første forening på Nøtterøy som hadde husflid på sitt program. I Nøterø Landboforenings vedtekter sto det at et av formålene skulle være å arbeide for bedre vilkår for husflid. På et møte i Nøterø Landboforening 3.februar 1887 holdt formannen Thor Han-sen et foredrag om «Husflidens Tilbakevenden til Hjemmet». Møtet ble holdt i Nøterø forbruksforenings lokaler på Borgheim. Det ble samme kveld stiftet en forening som skulle hete «Nøterø Husflidsforening». Thor Hansen ble foreningens første formann. Foreningens formål skulle være å arbeide for husflidens fremme og bruk av hjemmevirkede og norske varer.

80 på stoppekurs

Straks etter tok noen unge kvinner på seg å gi gratis undervisning til 80 småpiker i stopping, lapping, strikking og søm. At husflidsforeningen var i sving i mange år kan man regne med, uten at det er dokumentert. Det er ikke funnet noen protokoll over foreningens virksomhet.
Men så, i 1933, den 21.april, ble Nøtterøy Husflidsutvalg, senere kalt Nøtterøy Husflidsnemnd, stiftet. I styret satt Urban Hansen, representant fra Nøtterøy Idretts- og Ungdomslag, J. Tjomstøl, representant fra Nøtterøy Landbrukslag. Andrea Tjomstøl representerte Nøtterøy Bondekvinnelag og Kristian Flaatten representerte Nøtterøy kommune. Kristian Flaatten ble valgt til formann og Urban Hansen til nestformann. Idretts- og Ungdomslagets representant gikk snart ut av styret. Landbrukslagets mann var lenge med, men gikk for noen år siden ut. Husmorlaget har senere fått med sine representanter. Nøtterøy Kvinnelag ble stiftet 3.mars 1930 på Tinghaug etter innbydelse av Kristine S. Stabell, Gipø, og Andrea Tjomstøl, Skarphaga. Kristine Stabell ble lagets første formann. I 1932 ble navnet endret til Nøtterøy Bondekvinnelag. En av de store oppgaver Bondekvinnelaget hadde og fremdeles har er husflidssaken og fremgang for bondekvinnens kår. Bondekvinnelaget starte meget tidlig med kurser. Det første kurset som ble arrangert var et 3-dagers bakekurs som ble holdt på Verjarheim, med Marie Haugestad fra Hof som lærer. Laget har holdt kurser hvert år siden starten. Lærerkrefter til kursene har både vært lokale og utenbygds fra. Av kurs som har vært holdt kan nevnes: veving, plantefarging, Vestfolddrakt, kjolesøm, sykurs, omsøm og reparasjonskurs, tøffelkurs, lampeskjermkurs, båndvev, stofftrykk, prydsøm og rammevev. Videre kan nevnes knipling, tægerbinding (materialer av bjerkerøtter), rosemaling og nålebinding (en teknikk som skriver seg tilbake til vikingtiden, krf. funn fra Oseberg- skipet). Spinning, halmarbeider og treskjæring kan også nevnes. I starten og mange år fremover ble kursene holdt privat, men i de senere år har skole- og foreningslokaler vært brukt til kurs. Kursene ble gjerne avsluttet med en utstilling, enten innen laget eller åpent for publikum.

Vevstuer

Husflidsnemnda har også drevet aktivt med kurs i alle år. De har nå vevstue på Teie skole med 8 elever på hvert kurs 2 ganger i året, vår og høst. Disse kursene er svært populære. Husmorlagene på Nøtterøy må heller ikke glemmes. Foruten alle slags kurs som gjelder hus, hjem og familie, driver også disse lag husflidskurs rundt omkring på øya. Nøtterøy husflidsnemnd eller husflidsutvalg som det het ved starten i 1933, ga veiledning og støtte til dem som ved husflid ville skaffe seg bi-inntekter. Det ble i 1934 bestemt at man kunne levere inn for salg hjemmelagde gjenstander til «Husfliden» i Tønsberg. Til driften av Husflidsutvalget skaffet man seg midler ved gaver fra offentlige institusjoner, kommunen og private interesserte. Av kurs som Nemnda har arrangert kan nevnes; salmakerkurs (møbeltapetsering), skomakerkurs, prydsøm, maler- og fargeblanding, filering, halmarbeid, hjemmets vedlikehold, kjolesøm og omsøm. Flere Husmorlag, Husflidsnemnda og Bondekvinnelaget står tilsluttet Vestfold Husflidslag som igjen står som medlem av Norges Husflidslag.

4-H

I Hovlands bok skriver han om stiftelsen av den første 4-H-klubben på Nøtterøy. Den ble startet i mars 1956 etter John M. Hovlands initiativ. Solveig Fitje, Strengsdal, var klubbens første formann. Dessverre ble klubben avviklet etter bare 8 år, da det var umulig å skaffe en ny formann da Solveig Fitje trakk seg tilbake. Klubben ble godt kjent for sine produkter med høy kvalitet, på fylkeskonkurranser. Særlig jentenes håndarbeider ble lagt merke til, og mange premier ble tildelt dem. Interessen for husflid er stigende, hvilket viser seg ved tilslutningen til kurs, utstillinger og demonstrasjoner. Gjennom disse arrangementer blir husflid gjort kjent for mennesker som i dag ikke har så god kjennskap til hva husflid står for. De bevilgende myndigheter, Staten, fylket og kommunen, yter støtte til kurs arrangert av lag som har husflid på sitt program. Men deltakerne som vil delta på disse kurs må ha fylt 15 år.

Framtida?

Hva med husflid i framtida? Vil den dø med de eldre som opplevde virkelig husflid i sitt hjem, som fikk lære av sine foreldre? Allerede på, barnehagestadiet får barna føle hva det vil si å kunne skape med sine egne fingre i leire, tre og tekstil. Videre følger skolene opp med forming i alle slags materialer. De videregående skoler har husflidslinjer som det er stor søkning til. Også husflidsskoler har forskjellige linjer innen forming for de unge, hvor de kan utvikle sin fantasi og skaperglede. Nå som før med stor arbeidsløshet er det viktig at husflid kan gi bi-inntekter. Flere yngre mennesker kan slå seg sammen og starte produksjon av diverse håndlagede gjenstander for salg.