Hvalfangsten i Sørishavet

Nær 70 frammøtte fikk en ganske ramsalt beretning fra hvalfangsten i Sørishavet. Tilhørerne lærte ikke så lite, hikstet og lo, da Tore Simonsen onsdag 16. oktober holdt foredrag på åpent møte i Nøtterøy Historielag.

Han reiste på hvalfangst bare 15 år og 2 dager gammel. Som bysse-, messe- og dekksgutt på fangstbåt for Kosmos III tjente han 1960/61-sesongen 198 kroner per time pluss part. Sesongen 1964/65 tjente han som matros 27 000 kroner netto på et halvt år, da de var nest beste båt i isen og fanget for Kosmos IV. Skytteren Asbjørn Marthinsen tjente til sammenligning 10 ganger mer; 270 000 kroner.

– Vi reiste jo ut for å tjene penger, men mye også fordi det var en mulighet for oss som var lei skolen. For min del hadde jeg så dårlige karakterer at jeg ikke kom inn på middelskolen. Denne muligheten har ikke skoletrette ungdommer i dag. Jeg har sett mange niendeklassinger som kunne hatt godt av noen sesonger på hvalfangst. Det var sju måneder hjemmefra uten mye kontakt med omverdenen. Dagens ungdom greier seg jo ikke en dag uten mobiltelefon, framholdt Tore Simonsen.

Som sannhetsvitne kunne han fortelle om 15-16 timers arbeidsdag med tøffe utfordringer, særlig i uvær og når ising gjorde hvalbåten ustabil.

– Mange har spurt om jeg var redd? Ja, jeg kunne være redd! Dette var jo en tid uten arbeidsmiljølov og arbeidstilsyn. Men det gikk stort sett bra. Vi lærte å ta vare på oss selv og de vi jobba sammen med om bord, sa Tore Simonsen.

Han poengterte at ikke bare Vestfold og Østfold, men hele landet hadde glede av hvalfangsten. Mye av vår velstand er tuftet på hvalfangst.

For å illustrere omfanget visste han å fortelle at sesongen 1930/31 var det 41 ekspedisjoner, 6 landstasjoner og 240 hvalbåter. Det ble det skutt 40 000 hval, som ga 3,6 millioner fat hvalolje. 11 000 nordmenn var i isen dette året.

– Hvalfangsten i Sørishavet tok slutt i 1968 ikke fordi det ikke var nok hval, men fordi det ikke var mer penger å tjene. Da det ikke lenger var lønnsomhet i animalsk olje, var det mot slutten kjøttekstrakt som berga oss, sa Tore Simonsen i sitt foredrag.

Historielagsleder Sven Erik Tholander takket med gode ord og edle dråper. I beste historielagstradisjon for møtene i Borgheim menighetssenter var det mye hygge rundt bordene, kaffe, kringle og loddsalg.

Onsdag 30. oktober inviterer Nøtterøy Historielag og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg til bedriftshistorisk foredrag i underlåven på Fagertun. Petter Davidsen forteller historien til rørleggerbedriften Olav B. Terjesen. Onsdag 13. november arrangerer Nøtterøy Historielag åpent møte i Borgheim menighetssenter. Cecilia Gustavsen holder foredrag om Magnus Lagabøtes landslov.