«I sit at my desk, you sit at your desk»

Engelskundervisning – og litt tysk i folkeskolen fra 1937 til 1945

Av Norvald Fuglestrand – Njotarøy 2016

– Vi som gikk i 6. klasse på en av de ni folkeskoler på øya, fikk i skoleåret 1937/38 et unikt tilbud om frivillig undervisning i engelsk. Det kan min søster, Bjørg, som er 91 år, fortelle. Hun er blant de ytterst få gjenlevende som gikk i 6.klasse dette året.

Bjørg kunne ikke skjule sin begeistring for dette fag, og hun ville lære sin to år yngre bror det hun selv hadde lært. De første setninger lød så: «I sit at my desk, you sit at your desk». Vår far, som i sine unge dager hadde vært i Canada i 10 år, fikk også frisket opp sin Amerika-engelsk. Han likte det, og vi sang: «My Bonnie is over the ocean», «My old Kentucky home» og mange andre hjemme på Gipø.

Harald Næsmo – en pionér

I Nøtterøys skolehistorie kan det være grunn til å gi den ambulerende engelsklærer og pionér Harald Næsmo ekstra oppmerksomhet. Harald Asbjørn Næsmo var født i Sarpsborg i 1905. Hans far, Hans Peder Benjamin Næsmo, var ingeniøroffiser og tjenestegjorde blant annet ved Tønsberg festninger. Familien bodde en tid på Håøya. I 1927 kjøpte han en eiendom i Knarbergveien 7. Sønnen, Harald, tok artium i 1924 og eksamen ved Oslo lærerskole i 1927. I 1932 ble han lærer på Grindløkken, og, som før nevnt, ambulerende engelsklærer fra 1937. I skoleåret 1940-41 var han fast lærer på Lysheim skole hvor han selvfølgelig også underviste i engelsk. Fra høsten 1941 var han lærer på Bergan og skolestyrer fra 1953 til 1968.

I 1932 ble Harald gift med Karoline Mathea (Maggie), som var datter av hvalskytter Jørgen Jørgensen på Lille Horperød. Deres ekteskap ble dessverre kortvarig. I 1933 fikk de sønnen Trygve, og «Maggie» døde i 1936. I 1947 giftet Harald seg med Borghild Anda. De bodde først i lærerboligen på Bergan, og i 1962 flyttet de til Knarberg, hvor Haralds foreldre tidligere var bosatt.

Næsmo var en moderne pedagog

Nøtterøy var sannsynligvis en av de første kommuner i Norge som innførte denne prøveordning. Men elevene skulle ikke tvinges til å være med, og de måtte ha foreldrenes tillatelse for å delta i undervisningen. Og selv om Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland i 1940, kunne engelsk-undervisningen fortsette, men fra skoleåret 1941/-42 måtte lærerne undervise i tysk frem til frigjøringen i 1945. Da ble det engelsk i folkeskolen igjen, og nå ble faget obligatorisk.

– På Herstad skole fikk vi grundig undervisning i grammatikk av lærer Urban Hansen, men verken han eller de andre folkeskolelærerne på Nøtterøy hadde i sin tid språkundervisning på lærerskolene, opplyser Bjørg. – Jeg husker godt hva vi opplevde i 6. og 7. klasse, minnes hun og tenker på den populære engelsklæreren til 1925-kullet. – Harald Næsmo var ung og spenstig og steg ut av sin bil med skoleveske og grammofon. Han lyttet på BBC og hadde gjort lydopptak, slik at han også lærte sine elever engelsk uttale og tonefall. Fem elever kom fra Føynland til Herstad for å få undervisning, og det var to timer engelsk hver tirsdag og tre timer sammenhengende hver fredag.

Negro spirituals

– Engelsk var den gang et forsøksprosjekt og ikke et obligatorisk fag. Stort sett var det bare de som hadde tenkt å gå videre på realskolen som brydde seg om å lære engelsk. De andre fikk fritimer, men det kan vel hende at de som ikke tok imot det frivillige tilbudet, angret på det senere. Undervisningen var meget inspirerende, og vi fikk lære både det som sto i boken og det som ikke sto der. Vi fikk også lære engelske sanger som «Negro Spirituals». Da forklarte Næsmo oss om negerslavenes vanskelige kår og deres himmellengsel. Det gav oss perspektiv utover vår egen enkle tilværelse.

Bjørg kan også huske at Næsmo ba henne komme opp til kateteret for å be Fadervår på engelsk, hva hun senere fikk bruk for i misjonens tjeneste i Nigeria og Tanzania, hvor hun arbeidet i 40 år, etter å ha giftet seg med Karl Lundager i 1953. Som en av de aller første 12-åringer som lærte engelsk på folkeskolen, vil Bjørg gjerne gi de kommunale myndigheter en fjør i hatten for at de var så tidlig ute med språkundervisning i folkeskolen.

Engelsk under krigen

Også vi som var født i 1927 og gikk på Herstad, fikk engelskundervisning av lærer Næsmo. Min søster hadde, som nevnt, lært meg å synge engelske sanger, og i klassen sang jeg med full kraft. Det oppdaget læreren, og jeg ble bedt om å synge solo. Litt motvillig gikk jeg med på det og fikk ros av læreren og de to jentene i klassen, Tordis og Anna. Men da jeg en dag ble spurt om å komme over til syvende klasse og synge for dem, sa jeg plent nei.

En annen dag fikk jeg tilbud om å sitte på med Næsmo fra Herstad til Gipø i hans Chevrolet 1932-modell, en toseter med svigermorsete. Til det svarte jeg selv følgelig ja.

Lærerinnen vår fraterniserte med fienden?

Da fiendtlige styrker invaderte Norge, ble skolene stengt noen dager, og da tyske soldater kom til Tønsberg, vakte det selvfølgelig oppsikt. Etter en tid betrodde Næsmo oss at han hadde vært i byen, og fortalte oss forskrekket at norske piker gikk arm i arm med tyske soldater! I syvende klasse fikk vi ei lærerinne, som sikkert var dyktig. Det var bare det at ryktet gikk om at hun flørtet med tyske offiserer og var blant dem som ikke protesterte mot at lærerne skulle meldes inn i det nazistiske lærersamband.

– Jeg var glad i ’a, jeg

15 år senere satt jeg en dag på Syd Georgia og spilte sjakk med en elektriker som hadde vært ute under hele krigen. Vi pratet litt om krigen og så sa jeg:
– Du har et navn jeg forbinder med en engelsklærer som jeg hadde på skolen…
– Hvordan likte du henne, da?
– Ikke noe særlig.
Så ble han stille en stund, før han svarte med et sukk: – Det var nok kona mi, det.
Og så føyde han til: – Jeg var glad i ’a, jeg!

Generasjonsskifte på Herstad

Etter skoleslutt i 1941 tok vår syvendeklasse avskjed med våre gamle lærere, Urban Hansen og Markus Andersen, ute i skolegården. Da vår medelev Anna Evensen holdt en kort tale for dem og med tårevåte øyne overrakte dem blomster, gjorde det unektelig inntrykk. Som nye lærere ble ansatt Fridtjof Berntsen, som flyttet fra Bergan, og Johan Møller Warmedal som var fra Trondenes i Troms. Han kunne ikke tiltre før i januar året etter. Som vikar stilte Harriet Stray, og hun ble den første som underviste i tysk på Herstad.

Mobbing og personlig mot

En av Warmedals elever fortalte senere en episode som var tankevekkende. En gutt fra en annen skolekrets ble mobbet fordi hans far var nazist og hadde et offentlig verv. Da Warmedal fikk nyss om dette, ble han så opprørt at han i en time, da gutten ikke var tilstede, ga sine elever en skikkelig overhaling.
– Hør her! sa han. – Nå sitter Berntsen i tysk fangenskap fordi han har talt nazistene imot, og hvis dette blir kjent, går det samme vei med meg. Dessuten, gutten kan da ikke noe for at hans far er nazist!

Vanskelige skoleforhold under krigen?

I krigsårene ble det en del justeringer i skoleforholdene på Nøtterøy. To skoler ble besatt av tyske soldater. Undervisningen på Grindløkken ble flyttet til det som het Indre Nøtterøy menighetshus og til sidebygningen ved Teie skole. Språklærere på Grindløkken og Teie var Anna Backer, Susanne Samuelsen og Alma Malme. Elever på Torød måtte bruke lærerboligen der, bedehuset Emmaus i Valders og losje Færder i Oterbekk. Språklærere her var Harriet Stray og ekteparet Eikeland. Men det hendte at det var for få elever som ville lære engelsk, og da måtte de som ønsket det dra til Bergan skole hvor Karoline Freberg og Næsmo underviste. Sistnevnte også i tysk. På Skjerve underviste Harriet Stray, som betjente tre skoler, Edith Schade (gift Eikeland) og Agnes Willoch. På Føynland er Aslaug Folserås nevnt. Det ble i det hele tatt store forandringer etter at Næsmo ble ansatt ved Lysheim skole, og det skal innrømmes at det i ettertid er vanskelig å få full oversikt over endringene.

Engelsk før og nå

Etter fem lange og tunge år fikk vi atter vår frihet og selvstendighet tilbake. Elever som var født i 1932 fikk således ett år med tysk (1944/-45) og ett år med engelsk (1945/-46) i folkeskolen.

Det er unektelig en viss avstand mellom engelskfagets posisjon før krigen og i dag, da alle elever begynner med faget i 1.klasse!

At vi hadde realskole, brøytet vei for engelsk i folkeskolen

Hvordan gikk det egentlig til at Nøtterøy kommune i 1937 innførte frivillig engelskundervisning i folkeskolen?

Det har ikke vært lett å innhente opplysninger fra offisielle kilder, men ved hjelp av avisregistreringen og referater i Tønsbergs Blad fra møter i skolestyre, formannskap og herredsstyre, har vi klart å finne frem viktige beslutninger fra år til år frem til 1939. Fra IKA i Kongsberg er avisens referater bekreftet gjennom kopier av originaldokumentene, men de har ellers lite nytt å tilføre.

Engelsk i middelskolen og folkeskolen

Med «Lov om høiere Almenskoler» fra 1896 skulle middelskolens fagkrets innbefatte engelsk. Dette ble tatt til følge også i den kommunale middelskolen på Nøtterøy, og i 1925 ga departementet ut en normalplan for folkeskolen i byene der det ble åpnet adgang til å ha fremmedspråk som frivillig undervisning. Men det var først i 1936 at det ble enighet om at folkeskolen måtte styrkes, først og fremst med tanke på at den høyere skolen forlengst hadde innført fremmedspråkundervisning. Og her går vi videre og ser hvordan Nøtterøy kommune taklet innføring av engelskundervisning i sine folkeskoler.

Skolestyret i Nøtterøy baner vei

15. april 1936 refererer Tønsbergs Blad fra et møte dagen før, da formannskapet behandlet spørsmålet om engelskundervisning i folkeskolen. Det var kommet forslag fra skolestyret om innføring av frivillig engelskundervisning i 6. og 7. klasse i folkeskolen. Det opplyses at departementet hadde utarbeidet et reglement hvor det heter at det skal gis undervisning fem timer pr. uke i skoleåret og at det foreløpig var innmeldt 145 barn som i tilfelle ønsket å delta i denne undervisningen kommende skoleår.

Skolestyret foreslår at det skal holdes kurser på seks forskjellige steder. Omkostningene vil beløpe seg til kr 4100 i lønn, pluss kr 250 til husgodtgjørelse. Formannskapet foreslår i overensstemmelse med skolestyrets forslag at det opprettes en lærerpost i engelsk for 6. og 7. klasse i folkeskolen kommende skoleår. Forutsetningen er at de anmeldte elever binder seg til å gå skoleåret ut.

Herredsstyret har innvendinger

Så langt gikk alt greit. Men saken måtte også vedtas i herredsstyret, der det to uker senere var delte meninger og mange betenkeligheter. Forholdet var at de daværende folkeskolelærerne ikke var kvalifisert til språkundervisning, og det ble stilt spørsmål om den nyansatte lærer ved Grindløkken skole, Næsmo, var kvalifisert. Til dette svarte ordfører Syse at vedkommende lærer hadde artium på engelsklinjen og hadde lest adskillig engelsk. Likevel ble saken sendt tilbake til skolestyret for nærmere utredning. Men skolestyret besluttet enstemmig å fastholde sitt første vedtak.

Skolestyrets forslag vedtatt

Ett år etterpå, 7. mai 1937, kom saken opp igjen i herredsstyret. Skolestyrets vedtak hadde denne gang en avgjørende innledning: «Da Dept. forlanger at de herreder som har realskole, innfører engelsk i folkeskolen, anmoder skolestyret herredsstyret om at der må fattes sådan besl.: ..», og så fulgte det gamle vedtaket. Da hadde ikke herredsstyret noe valg, og saken var løst. Engelsk ble innført som obligatorisk fag i 2. avdeling av Nøtterøys folkeskoler. Faget skulle være frivillig, men elever som hadde begynt, kunne ikke slutte uten at læreren fant vedkommende elev uskikket til å få utbytte av å følge undervisningen.

Den praktiske utformingen

31. mai 1937 vedtok i Nøtterø skolestyre:
«I skoleåret 1937/38 oprettes 6 klasser for engelskundervisning på Nøtterø, henholdsvis på Teie, Gr.løkken, Herstad, Skjerve, Bergan og Torød skoler. Det oprettes en lærerpost med 33 ½ skoleuke. Den ansettendes lærer lønnes efter den til enhver tid gjeldende lønn for folkeskolens lærere og komm. tillegg som for disse. Husleiegodtgj. kr. 1000, skyssgodtgj. kr. 500. Der tas forbehold om reduksjon i lønnen til lovens lavmål. Læreren blir å ansettes på 3 måneders opsigelse, og tilpliktes å lese på de skoler hvor det er eller blir engelskpartier, samt i tilfelle overta lesefag i folkeskole eller
middelskole.»

I neste sak vedtok skolestyret:
«I den nyoprettede stilling overføres nuværende lærer ved Grindløkken skole, Harald Næsmo … Man stiller som betingelse at han til sommeren yderligere habiliterer sig i engelsk ved Statens kursus for vordende engelsklærere.» Den ferske engelsklæreren skulle altså undervise 30 timer i uka, på seks forskjellige skoler, fra Teie til Torød, og han skulle i tillegg kunne pålegges annen undervisning både i folkeskolen og realskolen. Det var godt at han bare var 32 år!

Tilbakemelding fra pastor H. N. Stabell og lærer Næsmo

I et fellesmøte med skolestyre og lærere i mai 1939 holdt skolestyrets formann, pastor Herman Stabell, en vakker tale om skolen og dens betydning. Dernest innledet lærer Næsmo ordskiftet om engelskundervisningen i folkeskolen. Han fortalte om sine erfaringer i de to årene han hadde arbeidet med engelskundervisningen: «I det hele hadde det gått bedre enn han ventet. Interessen hos elever og hjem var stor.» Flere av de tilstedeværende fremholdt at engelskundervisningen var et gode for folkeskolen. «Man hadde riktignok erfaringer for at svakt begavede elever hadde for meget stoff å arbeide med, således at det gikk utover folkeskolens hovedfag, men de flinke elever hadde bare godt av å få mere stoff å arbeide med. Det stimulerte dem.», heter det i Tønsbergs Blads siste referat fra 1939.

Kilder:

Lorens Berg: NØTTERØ En bygdebok.
Sigurd H. Unneberg: NØTTERØY Gårds- og slektshistorie.
Avisregistreringen: Referater fra Tønsbergs Blad.
Interkommunalt arkiv (IKA), Kongsberg. Referater fra skolestyre, formannskap og herredsstyre.
Samtaler med lærere og tidligere elever.