Av Lisbeth Higley (Njotarøy 2009)
Sognepresten om Nøtterøy i 1743
I Europa var det stor interesse for naturvitenskap på 1700-tallet. I 1743 sendte det Danske Kanselli i København et spørreskjema til alle stiftsamtmenn og amtmenn i Norge for å samle informasjon om landet. Ønsket var å “faa bragt til Veie en fuldstændig Landsbeskrivelse over Kongens Riger og Lande.”(1) Planen var å utgi et topografisk (2) verk i ni bind om Norge. Det gikk 20 år før første bind ble utgitt. Det ble også det eneste.
Det innsamlede materialet ble liggende ganske utilgjengelig i Det Kongelige Bibliotek i København inntil Riksarkivet i 1990 startet arbeidet med en kildeutgivelse. Svarene fra Akershus stiftsamt, som Nøtterøy tilhørte, ble først utgitt i 2005 i serien “Norge i 1743. Innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli.(3)
Stiftsamtmennene sendte spørsmålene videre til sogneprestene. Mange av dem tok oppgaven alvorlig og ga detaljerte og informative svar. Enkelte skrev hele 10-12 foliosider. Fra Nøtterøys sogneprest var svaret bare på en snau side. Danske Hans Frederik Hegelund hadde kommet til øya i 1740 og svarte bare på 7 av de 43 spørsmålene i undersøkelsen.
Vi skal se på de spørsmålene han valgte å besvare og hva opplysningene forteller om Nøtterøy og Tjøme sogn for 266 år siden.
Hva slags geografi?
Kanselliets første spørsmål var: “Stiftets rette grendse i nord, øster, sønder og væster, og i hver kant at navngive de yderste grændse-stæder, hva enten det er en bye, gaard, øe eller vand.” Det neste lød slik: “Dets strekning i lengden og breden, nemlig: hvor mange danske miile der er fra et vist forommelt (førnevnt) yderste sted fra sønder til nord, og fra øster til vester?” Det tredje var: “Stiftets situasjon og almindelige beskaffenhet (natur), det er, om det bestaaer af fast land alleene, eller ogsaa af øer …. Om der er meget skov og hva slags….?” Deler av Kanselliets spørsmål nr. 20 var: «Navn og tall paa alle øer og holme, store og smaae, beboede og ubeboede, ingen unntagen …og hvor sterkt de ere bebyggede…. ??”
Sogneprest Hegelunds første svar sammenfatter disse fire spørsmålene: «Nøtterøens prestegjeld bestaar af to sogner, Nøtterøe og Thiømøe, om hvis situasjon givis saadan oplysning, som følger: Nøtterøens hovedsogn angaende, som henhører under Jarlsbergs grefskab, er en omflydt øe, og strækker sig fra Tønsbergfiorden i nordost inntil Grindholms sund i sydvest en miil udi længden, men fra vestsiden, som støder an paa Tønsbergfiorden og Stoche kald inntil Østen imot øerne og Christianiafiorden er der kun en god half miil bredt.
Paa den vestre side af Nøtterøe løber Tønsbergfiorden, som er ungefehr (omtrent) et bøsseskudd breed, paa samme side findes ingen smaae øer, som ere Nøtterøe underlagde, men vel nogle faae, saasom Haaøen og Vejerland, der ligger under Stoche kald.
På den østre side af Nøtterøe ligger 12 smaae øer, som beboes af folk, nemlig Føyen, hvorpaa er 3 gaarde, Østre, Vestre og Mellem Bolærenøerne, som ere kun 3 huusmandspladzer, Bjerchøe, hvorpaa er en gaard, Lindholmen, Schiellerøe, Kiøleholmen, Gaasøe og Jersøe, som ere kun huusmændsplatzer, Nordre og Søndre Aarøe, hvorav enhver har sin gaard, alle disse øer ligger ud til Christianiafiorden.
Thiømøens annex angaaende, som henhører under Laurvigens grefskab, da er den ligeledis en omflydt øe, og strækker sig fra Grindholms sund i nordøst inntil store havet i sydvest en miil i længden. Men fra vestsiden, som støder an mod Tønsbergfiorden og Sandeherreds land inntil østsiden, som støder an mod Christianiafiorden har det kun i bredden en half miil. Paa den vestre side i Tønsbergfiorden ligger en øe kaldet Hudøen, som har en gaard, og er Thiømøe underlagt.
Paa den østre side ligger 5 smaae øer, nemlig Burøen, som har kun en gaard. Bryssøe (Brøtsø), som har 3 gaarde, Vasserland, som har 6 gaarde, Sandøe, som har en gaard, Ferder øe, som er en huusmandspladz, hvor ilden holdes for indløbende skibe, og ligger circa 1 % fierdingveis fra landet.
Imellem Nøtterøen og Thiømøe løber Grindholms sund, som atskiller begge øerne fra hinannen, hvor og færgepladzen er till overfart.”
«De fleste av beboerne er seilingsmænd»
Hegelunds neste svar gjelder: “Hva slags korn i amtet voxer, i hva mengde, om meere end til egen fornødenhet (behov), og om derav kan selges og udføres??”
Sognepresten skriver: “Paa begge disse øer saaes fast (nesten) ingen anden sæd end havre, som dog langt ifra icke er saa meget, at det kan være beboerne til brødføde, thi gaardene ere kun smaae og kan icke fournere (skaffe) opsidderne meere end vinterbrødføde, det øvrige maae de kjøbe, hvorfor (fordi) de fleeste af beboerne ere seilingsmænd: som de og derfor henhører under søelimiterne (derfor er de også innrullert i marinen).”
«Intet vildt, men altfor mange biørne»
Da kanselliet spurte: “Hva slags vildt, fiirføddet og fugle-vildt, om i stor mengde og hvilket i største? Det samme om insecter??”, svarte sognepresten: “Indtet vildt, hverken af fugle eller dyr, er at finde paa disse øer, men desto verre altfor mange biørne, som forderver bondens havreager om sommeren og ofte sønderriver deres kiøer (kyr).” Sognepresten nevner overhodet ikke insekter. Som vi skal se senere, utgjorde de et stort og alvorlig problem, som svarene fra naboområder beskriver i detalj.
I sitt første svar skriver ikke sognepresten noe om skogen på øyene. Han fører det opp som et eget svar nummer fire: “Liden skov findes paa disse øer, meest granne- og elle (ore)- og bjerketrær, hvilke dog icke ere saa store, at derav kan hugges nogen stor last, men kun smaalast. Dog er det kun ganske faa gaarders skov, hvorav slig smaalast kan huggis, ettersom skovene ere saa smaa, at de icke kan strække videre end til huusfornødenhed (husbehov) og ildebrann (oppvarming).”
Det siste spørsmålet Hegelund tar for seg er: “Havets producter og hvori de bestaaer, hvilke de fornemste (viktigste), om de benyttes, og hvori den største og vigtigste fangst bestaaer?”, og på det svarte Hegelund: “I fjordene omkring disse øer findis icke anden slags fisk, end mackreel, torsk, villing (hvitting), sey og hummer. Nogle taskekrabber og østers fanges ved skjærene under Kiømøe.”
“Mer vet jeg icke om det mig allernaadigst anfortroende (betrodde) Nøtterøens præstegjeld, som er værd at antegne (skrive), og jeg frygter for, at det som allerede er skrevet er endda for meget.”
Nøtterøens præstegaard d. 7. august 1743
Skrefvet af Hans Fride(rich) Hegelund
Årsaken til at sogneprest Hegelund svarer på så få av de 43 spørsmålene vet vi ikke. Dessuten blir flere av dem bare delvis besvart. Han avslutter jo med å si at han ikke vet mer, og at han er redd for at han har skrevet for mye! Grunnen kunne kanskje være at han hadde vært her så kort tid – 2,5 år – at han ikke hadde nok kunnskap om lokale forhold.
Presten gir dårlige svar
Når noen av opplysningene myndighetene er interessert i, dreier seg om fosser, fjorder, elver, myrer, innlandsfiske, flygesand og andre forhold som ikke er aktuelle i vårt Sogn, er det vel tilgivelig at presten har hoppet over dem. Men det er mindre forståelig at han ikke gir opplysninger når det blir spurt om navn på alle havner, deres beliggenhet, og hvilke som er de største og tryggeste, navn på alle toll-, losse- og ladesteder med forklaring om deres beliggenhet, og avstand fra den nærmeste kjøpstad. Heller ikke svarer han på hva slags husdyr, tamme dyr etc som finnes og hvor mange, eller hva slags frukttrær som finnes og om det er mange av dem og hvordan frukten brukes.
Han hopper også over å gi en fortegnelse over fornavn som ikke er alminnelige andre steder. Ved å titte litt i kirkeboken sin burde han kunne besvart dette spørsmålet.
Det er også ganske vanskelig å forstå hvorfor sognepresten ikke gir de etterspurte opplysninger om omtrent hvor mange inn byggere det bor i sognet og antall døde og fødte i noen av de siste år. Kirkeboka inneholder disse opplysningene. Så Hegelund hadde den nødvendige informasjon tilgjengelig på kontoret sitt. Det var bare å bla litt og telle, så kunne han ha gitt nøyaktige tall.
Uår og sykdom
Han svarer heller ikke på hva slags alvorlige sykdommer som forekommer oftest og om de er farlige og smittsomme eller ikke?
Både i 1740 og 1741 gikk folketallet tilbake på øya, og mens det i 1742 hadde vært en liten økning på ti personer, var året da Sognepresten skrev sin rapport et kriseår med et befolkningstap på 19 personer. Noe av denne usedvanlig store tilbakegangen må ha vært tydelig da presten skrev ferdig sin rapport i august, men han unnlater å nevne noe om sult eller sykdom. I tillegg til uår herjet smittsomme sykdommer i sognet i begynnelsen av 1740-årene.
I de syv første månedene av 1743 hadde allerede omtrent like mange dødd som i hele de to årene før. Mens det i 1741 og 1742 døde omtrent like mange i gruppen 16-60 år som i gruppen 61 år og over, var det i 1743 en stor overvekt i gruppen 16-60. At de fleste av disse “voksne» var folk mellom 20 og 50 tyder på at det var en smittsom sykdom som herjet. De vanligste epidemiene var kopper, tyfus og dysenteri.
To hoder – ett i hver ende
I begynnelsen av 1740-årene var det flere uår på rad og sognepresten i Tønsberg skrev at det herjet en spesiell slags “orme” i distriktet som spiste opp kornet og gresset og ødela havene. “Man har observert at disse ormene, som bare er på størrelse med vanlige grønne kaalormer, har 2 hoder, et i hver ende.”
Amtmennene skulle også delta i undersøkelsen, og amtmannen i Jarlsberg er opptatt av misvekst og uår i sitt svar. Han går mer i detalj om årsakene og forteller at fordi kornet slo feil i årene 1740, 1741. og 1742 både pga misvekst forårsaket av kulde og av den skadelige ormen som grasserte og ødela både kornet og gresset før det ble modent, så har det ikke vært noe å selge….I 1743 har det heller ikke vært noe å så, fordi avlingen høsten 1742 på de fleste steder ble så forfrossen at det er lite igjen av den.
«En besynderlig Guds welsignelse»
Men midt i all elendigheten har amtmannen en positiv opplysning å komme med:
“Men uti aaret 1741 og 1742 gav Gud af søen saa rigelig og overflødig fisk, af sild og sey som var ret en besynderlig Guds welsignelse, at det hele grefsckabs forhungrede bønder og fattige folk blev dermed rigelig bespisende, hvilcken verken før eller siden er fornummet (forekommet). Saa den gode og grunnløse Gud der havde ladet forholde (holde tilbake) sin welsignelse af jorden, lod havet give sine produkta, menniskerne til befrielse, fra den ellers lidte hunger og elendighet.”
Dessuten skriver han at det i de sognene som grenser til sjøen fiskes ørret, flyndre, makrell, torsk, hvitting, kolje og sild med bunngarn, ruser, vad og fint lagde fiskegarn om sommeren. Det fiskes også med krok fra båt, men om vinteren fiskes det svært lite på isen når den ligger.
Amtmannen plusser på
Ellers gir amtmannen enkelte tilleggsopplysninger om Nøtterøy:” Nøtterøens hovedsogn, der er omgiven med søen, paa den østre side af Christianiafiorden, paa den søndre side af Grindholms smale og navigable sund som adsciller hovedsognet og detz annex Thiømøe, under grefscabet Laurvig. Paa den nordre side af Tønsbergfiorden, er en liden canal ved Teye broe, som af afgagne (døde) lodtzcapitain Gabriel Christiansen er bekostet opgravet, saa, at derigjennom store baade og smaae jakter, naar Teye broe, og den der af ham oprettede laasfæstede bom bliver ophalet, eller opwunden (heist opp), kan pasere, paa den vestre side till Grindholms sund og Tønsbergfiorden.”
Amtmannen forteller videre at det «på Sandebierg» på Nøtterøy står en vedvarde med et tilhørende vakthus. Vetan og Vardås er de eneste kjente steder der det har vært varder på Nøtterøy. Amtmannen har sannsynligvis enten forvekslet navnet på sognet eller på varden.(4)
Det siste han forteller om Nøtterøy, gjelder de største og tryggeste havnene: ved Nøtterøy er Grindholmssund og først og fremst ved det såkalte Bjørnehode og Åresund som begge er trange og små og få skip kommer dit når de kommer fra storsjøen fordi de da går til Sandesund utenfor Larviks grevskap. Til Nøtterøy hører også en øy som kalles Gjersøe (Jarlsø) som er en god havn en kort halv mil utenfor Tønsberg.
Konklusjonen på denne gjennomgangen må bli at vi ikke lærer mye om forholdene på Nøtterøy og Tjøme rundt 1740 av sogneprestens opplysninger. Og avslutningsvis vil jeg sitere hva Lorens Berg sier om undersøkelsen: «Enkelte embedsmænd tok saken grundig og leverte lokalbeskrivelser som nu har stort værd. Men de fleste skulket unna med nogen talemåter. Sogneprest Hegelund paa Nøtterø er en av dem som skuffer os. Han skrev et halvt folioark – det skulle gaa for en beskrivelse av Nøtterø og Tjømø.” (5)
Fotnoter:
- For å lette forståelsen er det danske 1700-tallsspråket til dels “modernisert” i det som følger.
- Stedsbeskrivelser/en beskrivelse av et landområdes terrengforhold, bebyggelse, kommunikasjoner og lignende.
- Kristin M. Røgeberg (red), Bd. 3, Oslo 2005.
- Jfr. samtale med Helge Paulsen.
- Lorens Berg, Nøtterø en bygdebok, side 87.
Legg inn en kommentar