Da Nøtterøyfolk og – fe ble tellet i 1801 og 1865

John M. Hovland: (Njotarøy 1987)

Folketellinger og landbrukstellinger har lange tradisjoner i Norge. De har vært nødvendige og ønskelige som grunnlag for bl.a. skatteleggingen og planlegging av forskjellige tiltak. De har imidlertid vært gjennomført med bakgrunn i forskjellige kriterier som gjør det vanskelig å trekke sammenlikninger og gjøre seg opp meninger om utviklingen. Foruten at tellingene er usikre er de også ufullstendige. Det ville vært ønskelig med mere opplysninger noe som ettertiden ville hatt stor nytte av. Vi skal likevel vurdere tellingene ut fra forholdene på den tiden de ble gjennomført, ressurser og forutsetninger.

De første tellingene

De første tellingene ble gjennomført på 1600 tallet. De var meget ufullstendige og ble gjennomført i en spesiell hensikt. Det kunne være som grunnlag for beskatning eller danne grunnlag for oversikt over vernepliktige til hær og flåte. Det var da naturlig at en del personer forsøkte å holde seg utenfor tellingen. Kvinnene var selvfølgelig ikke med i en slik telling, heller ikke barn.

Den første reelle folketelling ble gjennomført i 1769. Dette var bare en summarisk opptelling av personer, navn ble ikke registrert, heller ikke bosted. Den første mer fullstendige folketelling ble foretatt 1801. Denne tellingen gir interessante opplysninger om antall familier, navn på familie­medlemmene og familiens overhode, familiemed­lemmets status, alder, ektestand, tittel, embede, yrke, næringsveg.

Folketellingen 1865

var mer detaljert og gav svar på flere spørsmål. Tellingen ble gjennomført kretsvis etter skole­kretsene og gir interessante opplysninger om antall hus, antall familier, fødselssted og naturlig folketallet for hver skolekrets m.v. Tellingen 1865 er også meget verdifull fordi den var kombinert med en relativt omfattende jordbrukstelling med opplysninger om besetningens størrelse på de forskjellige bruk, opplysninger om mengde såfrø og settepoteter som var brukt det siste året slik at arealer kan beregnes.

Nøtterøy Historielag har kjøpt inn bl.a. alle mikrofilmene fra folketellingene på Nøtterøy foruten et avlesningsapparat. Det er et meget verdifullt materiale for den som ønsker å sette seg inn i spesielle forhold på Nøtterøy i det forrige århundre.

Utvikling og brytningstid

Det er spesielle grunner til at en har valgt nettopp disse to tellingene som det her skal gis en kort kommentar til.

Det skjedde stort sett liten utvikling på Nøtterøy fra ca. år 1000-1200 fram mot 1800 tallet. Det viktigste var kanskje at poteten på 1700 tallet ble introdusert og tatt i bruk som en meget verdifull mat og forvekst. Viktig var det også at det på denne tiden ble vanlig med tregulv i boligene. En annen årsak er at perioden 1801 — 1865 var en meget ekspensiv periode med sterk utvikling innen skipsfart og jordbruk. Skipsfartsnæringen hadde meget gode tider. Landbruksnæringen var kommet til det stadium da næringen gikk over fra naturalhusholdningens driftsplanopplegg til pen­gehusholdning. Den tekniske utvikling og opplys­ningsvirksomheten brakte nye tanker og ideer til Norge og lokalmiljøene. Selskapet for Norges Vel startet sin opplysningsvirksomhet i 1808.
Hva betød denne utviklingen for befolkningsutvikling, næringsliv og bosetting?

Noen hovedtall fra folke/land brukstellingen på Nøtterøy 1865

Det bemerkes at tallene for øyene Hvalø, Gåsø, Vestre, Mellom og østre Bolæren inngår i tallene for Føynland. Folketellingen 1801 viste at det bodde 2 089 personer på Nøtterøy. Befolkningen på Nøtterøy var mer enn fordoblet innenfor denne ekspensive periode. Befolkningsøkningen var 2 668 eller omtrent 41 personer pr. år. I den foregående periode fra 1769 til 1801 hadde befolkningsøkni­gen vært 22 personer pr. år. Folketellingen 1865 på Nøtterøy viser at av den totale befolkning over 15 år var hele 27% født utenfor Nøtterøy. Det er kanskje riktig når det idag hevdes at selv i dårlige tider er Nøtterøy et godt sted å bo på. Her var det nok gode muligheter for sysselsetting på den tiden.

Yrkeskombinasjonen landbruk/skipsfart

De gode tider skyldtes nok i første rekke skipsfarten. Denne næring som skulle bli så dominerende for Nøtterøy over en lengere periode, etablerte seg på Nøtterøy midt på 1700 tallet ved at noen gårdbrukere bygde sin egen lille skute og etablerte seg som reder og skipsfører som yrkeskombinasjon til landbruket. Tellingen 1769 viser at det var 6 – 8 såkalte bondeskippere. Andre kilder forteller at det var små båter på gjennomsnitt 15 register tonn. Utviklingen innen skipsfartsnæringen gikk raskt. Folketellingen 1801 viser at Nøtterøy hadde 30 bonderedere og at det bare var 13 av rederne som selv førte sin båt. Folketellingen på Tjøme gikk inn som en del av tellingsprotokollen for Nøtterøy. Tellingen viser at hele 74% av alle skippere i Vestfolds landkommuner var fra Nøtterøy og Tjøme. Landbruksdriften på Nøtterøy hadde et betydelig omfang i første halvdel av det forrige århundre og næringen ekspenderte raskt. Den slet imidlertid meget hardt under. dårlige konjunkturer og overgang fra naturalhusholdning og håndkraft til pengehusholdning og «mekanisert» landbruk.

Det kan passe å sitere dikteren Aasmund Olavson Vinje fra hans omtale av all velstand i Tønsbergdistriktet i 1870. Han uttrykte årsaken til velstanden slik: «Det er ellers ikke land, men hav, som skaper denne velstand. Det er sjøen som her er kornakeren, og skuta, som er plogen». Forfatterinnen Tilla Valstad, som selv opplevde sin barndom på Føynland, har i sin bok «Teodora kommer hjem» karakterisert yrkeskombinasjo­nen skipsfart/landbruk så treffende i sin skildring av dagliglivet på en «redergård» på Føynland omkring 1865. Hennes far kjøpte Fagervik (Bjørnebo) 1880. Hun beskriver gleden over en heldig fraktslutning, — sukkerlast for London og hvorledes dette ville hjelpe til med å lage et mønsterbruk av Fagervik. Hun beskriver også hvorledes remissene fløt rikelig inn i florisante tider og alt gikk bra.

For å gi et inntrykk av bosettingsmønster og miljøet i første halvdel av forrige hårhundre gjengis noen hovedtall fra den begrensede skolekrets Føynland og lokalmiljøet på Hovland som er en del av Skjerve skolekrets.

Føynland skolekrets 1801 – 1865

På Føynland var det som idag 3 hovedbruk med noen fradelte underbruk.
Eiendommen Bjørnebo med underbruk hadde 7 familier med 31 familiemedlemmer.
Eiendommen Føyn Nordre med underbruk hadde 5 medlemmer og 22 familiemedlemmer. Eiendommen Føyn S. med fradelte bruk hadde 7 familier med ialt 38 medlemmer.

Hovedtall

Husdyrhold

Det fremgår av tabellene at det var en meget betydelig befolkningsøkning, og det var likeledes en betydelig økning av husdyrholdet. Tellingens oppgaver over forbruk av såfrø av hvete, bygg, rug havre og settepoteter beviser at det ble drevet et intenst jordbruk etter datidens målestokk.

Øybefolkningen

I perioden 1801-1865 var det en betydelig befolkning på øyene i skjærgården øst for Nøtterøy samtidig som det også var et betydelig jordbruk. Tallene for øyene som inngår i nedenstående tabell er også tatt med i hovedtallene for Føynland i ovenstående tabell»

Noen hovedtall fra tellingene 1801 og 1865 gjengis:

«Hovland», Skjerve skolekrets 1801-1865

Det er interessant å sammenlikne utviklingen, befolkningsstrukturen og bosettingsmønsteret i større avstand fra sjøen. En vil finne en markant forskjell ved å se på forholdene slik de var på Hovland iflg. folketellingene 1801 og 1865.

Befolkningsutvikling og jordbruksdriften.

Befolkningen økte ikke mye i tidsrommet 1801 ogv1865. I det bl.a. veiløse samfunn som var et faktum, foretrakk folk å bosette seg ved sjøen hvor fremkommelighet med årer eller seil var behageligere og raskere enn å ta seg fram langs dårlige stier i stort sett kronglete utmark.

Av de 4 gårdbrukere som drev på Hovland i 1801 var 3 skippere og den fjerde var en enke etter sjømann Jens Christensen.
I perioden fra 1801 til 1865 var det foretatt en del fradelinger og salg slik at antallet av matrikulerte bruk var økt, likeledes antall familier. Gårdbru­kerne var fortsatt sjøfolk. Skippere og styrmenn er vanlig yrkesbetegnelse.

Det er ikke mulig å gi noen fyldestgjørende fremstilling av det meget betydelig materiale disse folke- og landbrukstellingene repre­senterer i en liten artikkel. Det er ihvertfall klart at vi her har tilgjengelig et rikt bakgrunnsmateriale for den/de som måtte ha interesse av et nærmere studium.