«Den mystiske sjekta» i Knarberg

Kjartan Dale:

To dager for krigsutbruddet i september 1939 innførte handelsdepartementet en ytterst streng bensinrasjonering som førte til at de fleste fritidsfiskere på Nøtterøy måtte ty til seil og årer om de ville prøve fiskelykken på grunnene ute i fjorden. Slik var situasjonen også for hvalskytter Hans Abrahamsen fra Knarberg, som hadde bestemt seg for å være hjemme sesongen 1939/40 på grunn av de utrygge forholdene ute i verden. Nå ønsket han blant annet å benytte tiden til jakt og fiske,men så kom bensinrasjoneringen og forstyrret planene hans.

En fin morgen senhøstes samme år hadde imidlertid Hans Abrahamsen i grålysningen tatt seg ut til Rauergrunnen for å dorge makrell. Mens han holdt på å rigge seg til, så han to onsinger komme roende østfra i ei lita sjekte. Med håp om godt makrellfiske på Vestfold-siden, hadde østfoldingene på morgenkvisten tilbakelagt omtrent samme distanse som Hans Abrahamsen hadde gjort fra Knarberg.

Nå la de seg litt bak ham, på styrbord side. Det kunne se ut som de økte tempoet betraktelig. Muligens var de pirret av en smule konkur­ranselyst, for de drog godt innpå etter hvert. Da var det at Hans Abrahamsen ubemerket, mens han rodde, gjorde en bevegelse med høyre fot mot en anordning bak i båten.

Akterutseilte onsinger

Plutselig skjøt sjekta ekstra fart, og før onsingene fikk sukk for seg, lå de et godt stykke bak.Tross nye anstrengelser ble de mer og mer akterutseilt. Hvilke refleksjoner karene gjorde seg under dette momentet, vet vi ikke, men det er nærliggende å anta at de regnet med de hadde mot seg en eller annen form for overnaturlige krefter.
Men saken hadde sin absolutt naturlige for­klaring. Hans Abrahamsen hadde koblet til elektromotoren som han hadde montert i bakskottet på sjekta si. Nå gled den lydløst og eksosfritt av sted i 4 knops fart, mens han nærmest simulerte åretak. Hans Abrahamsen ville ikke ha vært ekte hvalfanger hvis han ikke hadde levd på denne episoden resten av sitt liv. Hvem er det så som har berettet om den ? Jo, det er sønnen Egil, i sin tid også hvalfanger.
Vi bør nå berette forhistorien til den lydløse motoren som fikk onsingene til å tvile på sin realitetsoppfatning. Som tidligere nevnt, ble fis­ket i Nøtterøy-skjærgården nærmest lammet av den strenge bensinrasjoneringen, som ble iverksatt dagene før Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig.
Det er et gammelt ord som sier at «nød lærer naken kvinne å spinne». Bensinnøden og sterkt reduserte fiskemuligheter var den konkrete bak­grunnen for at Hans Abramansen begynte å tumle med planer om å sette sammen en elektrisk båtmotor av brukte deler. Med stor iver gikk han straks i gang med å spore opp de deler han måtte ha tak i for å realisere sine ideer.
Hans detektivvirksomhet rundt om på opp­huggingsverksteder og hos skraphandlere ga straks resultater. Først kom han over en gammel bildynamo som ble viklet om og satt i brukbar stand. Neste funn var et par kasserte akkumula­torer som også fikk sin renessanse ved riktig pleie. Da det til slutt i en skraphaug dukket opp en passende propell på aksling, var byggesettet nærmest komplett.
At det måtte oppstå atskillige tekniske pro­blemer under monteringsprosesen, var ikke til å unngå, men de ble løst med hjelp av et ukuelig pågangsmot. Elektromotoren ble montert i bak-skottet, der øsekaret pleide å ligge. De to akku­mulatorene på til sammen 24 volt ble plassert under toftene, best mulig ut av veien.
Motoren hadde seks forskjellige fartsstilling­er, og en enkel anordning gjorde at det var mulig å bakke med den. Det eneste nyinnkjøpet som ble foretatt, var ervervelsen av et ladeappa­rat. Det kostet 300 kroner, og det var mer enn det Hans Abrahamsen hadde betalt for dynamo, batterier, propell og aksling til sammen.
Med fullt oppladede batterier hadde sjekta, som var på 16 fot, en aksjonsradius på ca. 10 sjømil i godt vær. Det vil si at en kunne komme seg fra Knarberg til Fulehuk og tilbake igjen uten å ta til seil eller årer. Når en så var kommet til lands, var det å koble batteriene til laderen, og motoren var startklar neste morgen.

Abrahamsen forteller

Her er hvalskytter Hans Abrahamsens egen beretning om «den mystiske sjekta» slik ordene er gjengitt i et intervju i Tønsbergs Blad 1. august 1940:

«Hvad tror De så om en almindelig bruk av elektriske motorer i båter?», spør journalisten.
«De må selvfølgelig være plassert i mindre, lettere båter. De større trenger for meget strøm, og med det utstyret vi i allfall nu har, nytter det ikke. Dernæst er ladningsapparatet for dyrt. Hvis derimot en eller annen i byen, et verksted for eksempel, tok op dette spørsmålet, og satte op en ladestasjon for båter, med kraftige dyna­moer som kunne lade op batterier på kort tid, vilde det være muligheter for almindelig anven­delse av disse motorene. De er greie. De soter ikke, man blir ikke fettet av olje, og det bråker ikke. Der virker næsten nifst å se båten i sunde­ne her og ikke høre en lyd.

«Den mystiske sjekta» kaller folk henne her. Og billig i drift er den også. Det er anskaffelsen som koster. Men foreløbig er alt på eksperi­mentstadiet, iallfall for almindelig bruk. Men jeg for min del ville ha mig noget å kjøre med her ute, og det var av den grunn jeg laget min. Den greier sig godt til mitt bruk, og så får det være ingeniørenes sak å uteksperimentere den elektriske båtmotoren så den kan bli sterk, og fremfor alt billig», avslutter hvalskytter Hans Abrahamsen.

Første elektriske båtmotor

Tønsbergs Blad hevder i nevnte artikkel at Hans Abrahamsen er den første nordmann som har konstruert en elektrisk båtmotor. Kravet fra en Drammens-ingeniør om å ha æren av å ha vært den første, blir blankt avvist av avisen. Det vi i hvert fall kan være enige om er at få oppfinnere kunne ha handlet raskere og mer effektivt på en impuls enn det Hans Abrahamsen gjorde. Nå er det et halvt sekel siden båten til Hans Abrahamsen gled lydløst på fiske- eller badeturer til Hestskjær og Hui. I dag er særlig el-biler aktuelle av miljøhensyn. Kanskje vil nye gene­rasjoner av nøttlendinger i løpet av neste halve sekel følge i Hans Abrahamsens kjølvann og dra «utpå» i miljøvennlige el-båter a la «den mystis­ke sjekta» i Knarberg?

Kilder

PROSJEKT AVISREGISTRERING – Nøtterøy
videregående skole og Nøtterøy Historielag.