Knut Mello (Njotarøy 1987)
«Det er en nydelig liten kvindegrav vi har for os, Nøtterøs ældste i vor tidsregning. En skipperkone, gravlagt her med utsigt mot øene og fjorden, smykket med det vakreste guld hun eide, og vernet ved guldringen om noget skulde komme paa».
Kontakt med romerne
Slik skildrer professor A. W. Brøgger det eneste funnet vi kjenner på Nøtterøy fra eldre jernalder. dvs. den delen som vi gjerne kaller romersk jernalder (Kristi fødsel = 400 e.Kr.) Historikerne og arkeologene er enige om at dette var en god tid for Vestfold, likesom for områdene på østsiden av Folden (Oslofjorden). En rekke funn langs raet føres som bevis for at vårt fylke hadde gode fremmedkontakter i denne perioden.
Om man på denne tiden også hadde relativt fredelige forhold i Vestfold og på Nøtterøy, kan det jo spekuleres over. Mens man i Østfold-regionen og senere innover i landet har registrert en mengde krigsgraver med våpen, er slike sjeldne i vårt fylke.
Og når Brøgger utnevner Sjølyst-kvinnen til en skipperkone kan vel det meget vel være riktig, selv om vi må anta at det også fra vårt distrikt for ut unge menn som lot seg verve til krigstjeneste sydover i Europa.
Etterat den keltiske kulturen var knust av romerne, fikk de germanske stammene i Nord-Europa en mektig og vel organisert nabo. Bønder fra nord kom tidlig i kontakt med strøk i øst og sør. Disse forbindelsene brakte både varer og ideer nordover. Men nordfra har det åpenbart også vært en livlig skipskontakt til Jylland og elvemunningene ved de romerske grenser.
Hundre år siden Sjølyst-funnet
Det er i år (1987) hundre år siden den lille haugen ble gravet ut på Sjølyst på Smidsrød, som i den eldste tiden må ha tilhørt Øre, ifølge Brøgger. Han mener graven kan tidfestes til omkring 300 e. Kr. eller før. Under noen heller fant man en betalingsring av gull, en slik som ble brukt som tidens penger. Den var 2,7 centimeter i diameter og veide 6,1 gram. Videre ble funnet et hengesmykke av gull til å bære om halsen, en såkalt berlokk av en form som ble brukt i keisertidens Rom — «som nettopp nå er blit så moderne igjen», skriver Brøgger i 1920.
Berlokken veide 4,8 gram. Dertil ble funnet 15 vakre glassperler av forskjellig farge og preg.
Ti år senere, altså i 1897, ble ved oldsaksamlingen registrert nok en berlokk av gull, funnet noe etter de øvrige saker, men angivelig fra samme grav. I desember 1910 ble gullringen stjålet, visstnok også den sist funne berlokken.
Ikke flere graver
Hva har så siden skjedd med Sjølyst-graven?
24. august 1923 skriver daværende gårdeier Oluf Mathisen til oldsaksamlingen og hevder at det ligger nok en gravhaug på denne eiendommen. Året etter solgte imidlertid Mathisen Sjølyst til Helga Bang Lotherington. Eiendommen har siden vært i familiens eie til den for fem år siden ble solgt til Leganger Hansens legat.
De arkeologiske museers registreringstjeneste avmerket i 1970 en gravhaug på Sjølyst av Smedsrød nordre som fornminne. Under kontroller i 1982 og 1983 ble registreringen revurdert. I rapporten heter det: «Såvidt vi kan se er haugen ingen gravhaug, og den er heller ikke fredet i medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978. Haugen er således ikke til hinder ved eventuell utbygging. Universitetets Oldsaksamling, Økonomisk kartverk, beklager feilen».
Dermed er det vel fastslått at skipperkonen på Sjølyst lå der alene og fortsatt vil være gullkvinnen fra Nøtterøy.
Legg inn en kommentar