Hjembygd – rike minner (Nøtterøy Historielag gjennom 10 år – 1979-1989)

Knut Mello: (Njotarøy 1989)

Nøtterøy Historielag kan i år feire 10 års jubileum. Det skjer ikke med noen stor festivitas. Hva er et decennium i historisk sammenheng? Knapt et åndedrag. Det tok sin tid før Nøtterøy fikk sitt lokalhistoriske forum. Men da det kom i 1979, kom det godt. En oppsummering av virksomheten i disse ti årene hører med i vårt eget årsskrift, Njotarøy.

Tør vi nå slå fast at det var den lokalhistoriske mesteren selv, Lorens Berg, andebulæreren, som også skrev den vakre Nøtterøy-sangen? «Rundt deg blåner fjorder». «Hjembygd — rike minner.»

«Åsatroen visnet, hovet sank i grus.» «Vetan grå og sikker.» «Du så Tunsberg bygge.» I sine ti vers farer forfatteren gjennom Njotarøys historie med fart og presisjon, men først og fremst med innlevelse og ydmykhet. Nøtterøy-sangen lar vi stå som bautasteinen over han som ga oss bygdens historie, han som inspirerte Sigurd H. Unneberg, Helge Paulsen og andre til å følge den opp.

Og da har vi likesom begynt i den gale enden også for Nøtterøy Historielags korte saga. Nettopp utgivelsen av L. Bergs «Nøtterø — en bygdebok» i fotoopptrykk er jubileumsgaven til oss selv og formodentlig hundrevis av nøtt­lendinger. Der står vi i dag ved utløpet av 1989.

22. februar 1979

Men det begynte altså for ti år siden. Nøtterøy kulturstyre sto som fadder og innkalte 23. november 1978 til et forberedende møte i Wil­helmsenhallens kafeteria. Kjartan Dale ledet møtet og ble selv med i interimstyret sammen med Finn Høstmark, Jens Kristian Horn, Håkon Ulvestad og Astri Haug. Fyl­keskonservator Erling Eriksen talte om «mitt historielag».

På begge sider av nyttår ble det konsti­tuerende møtet forberedt. 22. februar kom så den egentlige fødselen i Nøtterøy videregå­ende skoles aula. Finn Høstmark ledet det hele og forløsningen gikk greit. Astri Haug var den eneste i interimstyret som ønsket bli med i det nye styret. Det første formannsvalget var vik­tig. John M. Hovland ble foreslått. Det ble et lykkelig valg. I dag — ti år etter — sitter han fort­satt i vervet som en særdeles drivende kraft.

Det kan nevnes at i et innviklet kontingent­system ble prisen for vanlig medlemskap satt til kr. 50,—. Det er den fortsatt i dag — ti år etter! Til denne dag har historielaget jobbet ut fra selvkostprinsippet. Årlig støtte fra Nøtterøy kommune og bidrag i forskjellige former fra Nøtterø Sparebank gjør daglig drift mulig.

Foredrag og utflukter

Fra første stund har historielaget satset på to faste hester — foredragsvirksomhet og ut­flukter. Gidder folk fra godstolen lenger høre foredrag i en tid da massemedia gir det meste praktisk talt gratis og friksjonsfritt? Er ikke folkeakademitanken død og begravet?

32 hørte Helge Paulsen på det konstitu­erende møtet om Nøtterøy gjennom de siste 200 år. Utover høsten hadde vi besøk av arkitekt Roar Tollnes som snakket om sjøfartleder i søndre og midt Vestfold, forfatteren Karin Bang om hvalfangst og førstekonservator ved Oldsaksamlingen Arne Emil Christensen om vikingskipene i lokal sammenheng.

Siden hadde vi gleden av å ha vårt trofaste medlem Ragnhild Paulsen på plass med Nøtterøy-målet, som siden kom ut i bokform.

To fiaskoer

Vi jobbet hardt for å få i gang kollokviearbeid med spesielle temaer fra lokalhistorien. Opp­legget var for ambisiøst og mislyktes. I 1980 fikk vi da skikkelig undersøkt Bergan-bekken hvor gårdbruker John Gundersen hevdet det er funnet fragmenter av et skip. Geotekniske målinger ga intet resultat. Karl Thue sto på med hvalfangstintervjuer, og arbeidet med innsamling/avfotografering av gamle Nøtte­røy-fotografier startet såvidt. Det pågår pr. idag fortsatt.

Fra høsten 1980 kom vi også i gang med inn­samling av protokoller, jubileumsberetninger o.s.v. Dette arbeidet pågår også fortsatt konti­nuerlig. Årets utflukt gikk til Mølen-gravfeltet i Brunlanes med fil.dr. Gunnar Christie Was­berg som cicerone. Foredragsholdere var Øystein Rian om grevskapstiden og Eilif Hel­lem om gamle samferdselsveier i Vestfold. Vi har også vurdert forslaget til kommunevåpen for Nøtterøy. På årsmøtet kåserte Rolf Kirke­dam om geologien på øya. Opptrykk av L. Bergs bok ble vurdert for første gang.

Fra Pontoppidan til Søndre Hella

I 1981/82 hadde vi en serie møter. Halldis Leirpoll snakket om «Leseboken fra Pontop­pidan til Torbjørn Egner». 60 møtte nå. Vi øket stadig. Medlemstallet hadde steget til 160. Direktør Svein Molaug tok for seg seilskuteti­den, bygdebokforfatteren John Rønningen snakket om den Jarlsbergske frimenighet, arkeolog Jan G. Erikson om Tønsberg-utgrav­ningene. Årets utflukt gikk til Fossesholm, Vestfossen.

Vi luktet nå på gravfeltet i Søndre Hella. Hva kunne gjøres? Senere undersøkelser av arkeo­log Jan Brendalsmo (Njotarøy 1988) viser at dette gravfeltet er av langt større omfang enn hittil antatt. En skjøtselsplan for området har vært diskutert med fagfolk, men dette arbeidet har dessverre stoppet opp. Det er så omfat­tende at det må forventes at Nøtterøy kom­mune her trer aktivt inn som medspiller med ressurser.

«Nøtterøymålet»

I arbeidsåret 1982/83 fikk Nøtterøy Historie­lag stillet til disposisjon, etter vedtak i skolesty­ret, et bruksrom på Herstad skole. Dette fung­erer fortsatt i dag som en meget nyttig, midlertidig løsning — inntil et kulturhus eller bygdetun gir oss verdige arbeidsforhold. Meteorolog Kristian Trægde besøkte oss med kåseri om værtegn, lektor J. H. Archer snakket om sin bestefar båtkonstruktøren Colin Archer og Axel Thv. Marthinsen om «Kaffe­kjelens historie». Konservator Per Thoresen hadde «Middelalderkirker» i Vestfold på pro­grammet, mens utflukten våren 1983 gikk til Skjællerø med Helge Paulsen som cicerone. Utgivelsen av Ragnhild Paulsens «Nøttlands­målet omkring 1900» registrerte også historie­laget som en stor begivenhet.

I 1984 skjedde en ny bokbegivenhet. Histo­rielagets formann John M. Hovland ga ut Nøtterøy Landbrukslags historie «Såtid —Grotid — Høstetid» — et fremragende lokalhistorisk arbeid. I arbeidsåret 1983/84 har ellers Ragnar Syvertsen besøkt oss med «Skjær­gårdsmiljø gjennom fire årstider» og Erling Dittmann kåsert om «Wergelandssønnen på Torød» (Olaf Knudsen). En spesiell begiven­het var Trygve Brattelis besøk høsten 1983. 170 møtte for å høre hans foredrag «Da jeg var ung på Nøtterøy» (Njotarøy 1988).

Frigjøringsjubileum

Møtesesongen 1984/85 ble begivenhetsrik med professor Olav Bøe om «Juleskikker før og nå», Tore Dyrhaug om året 1884 og ikke minst markeringen i mai 1985 av 40 års-jubi­leet for frigjøringen. Vi hadde en kjempejobb med utstilling i kommunestyresalen på Ting­haug, «Fra okkupasjon til frigjøring 1940-45». Mer enn 2000 besøkte den. Paral­lelt gikk foredragsarrangementer på Nøtterøy videregående skole med maskinist Arne Arne­sen og kommandørkaptein Fritz Owren om utefronten og Ove Tollefsen (Mil. org. D 15) og Gunnar «Kjakan» Sønsteby fra hjemmefron­ten.
Årets ekskursjon gikk naturlig til Akershus.
I 1986 ble stedsnavnregistreringen, ledet av Terje Fr. Gulbrandsen, påbegynt. Den fortset­ter. Likeså skjøt fotoregistreringen med Svein Hermansen og Kai Firvann som primus moto­rer fart. Johs. Kvaal Grepstad kåserte om Svend Foyn, Gøthe Gøthesen om kystkultu­ren i Oslofjorden og førstearkivar Helge Paul­sen om svenskeinvasjonen til Nøtterøy i det forrige århundret.
Og medlemstallet steg, nå registrert 230 betalende.

Njotarøy

Året 1987 gikk ut med en ny begivenhet for historielaget. Endelig fikk vi realisert tanken om et årsskrift. Njotarøy kom ved juletider med Knut Mello som redaktør. Opplaget på 1000 ble blåst bort. Året etter gikk vi opp til 1500 og satt igjen med 150 pluss et brukbart overskudd. 1989-utgaven sitter du og leser i nå.
Foredrag det arbeidsåret holdt Gunnar Christie Wasberg om «Vikingtidens handels­veier i Europa», fylkesrådmann Kåre Frøland om «Haugianerbevegelsen i Vestfold», byg­ningssjef Thore Holm hadde en lysbildeserie om «Nøtterøy i gammel og ny tid», Per Linge om «Fra Ragnarokk til Svolder». Vi besøkte forøvrig hans Svolder (ved utløpet av Svine­sund) på utflukten i juni 1989, som også omfat­tet Fredriksten.
Helge Paulsen, vårt trofaste medlem og vår dyktige foredragsholder, var atter på plass med orientering om sin bok «Nøtterøy i 1800-årene».
Vi arrangerte ellers Vestfold Historielags årsmøte i 1987 med middag på Borge og med utflukt blant annet til Agerup gård.

Hva med Fulehuk?

I 1987/88 ble satt i gang slektgranskningskurs med 22 deltagere. Vi engasjerte oss i bevarel­sen av Fulehuk fyr når det fraflyttes. Nedleg­gelsen har nå skjedd, men det er uvisst hvem som vil ta ansvaret for fyret videre. Kystdirek­toratet vurderer for tiden fyrets fremtid. Det ville være synd om en slik kulturskatt innenfor Nøtterøys grenser ikke blir tatt vare på for offentligheten.
I 1988 og 1989 har vi hittil hatt besøk av amatørdykker Gudmund Olsen, som har for­talt om «Jonia»-vraket ved Svenner — tysk transportbåt som gikk ned i 1940 blant annet med 135 hester. Professsor Finn Hødnebø har snakket om «Snorres Tønsberg», professor Knut Mykland om «Norge i dansketiden» og Guri Hjeltnes om «Hverdag under okkupasjo­nen». I forbindelse med skolens 250 års jubi­leum påtok historielaget seg å innrede «En skolestue» i Menighetssenteret, Borgheim. Utstillingen ble en suksess.

Inn i det 11. året

Hvor står vi ved utgangen av 1989?
Med håp om skjøtsel av Søndre Hella, med håp for skolestue på Føynland, med drøm om bygdetun på Nøtterøy, med en engasjert med­lemsflokk (392 betalende og plass til flere).
Blir du med oss inn i det 11. året?