Magnus Lagabøtes landslov var Norges lovbok i mer enn 400 år. Den kom til å ha avgjørende betydning for norsk politikk og samfunnsliv. Konservator Cecilia Gustavsen ved Slottsfjellsmuseet hadde en lydhør forsamling, da hun som et ledd i markeringen av Landslovjubileet 2024 holdt foredrag på Nøtterøy Historielags åpne møte i Borgheim menighetssenter onsdag 13. november.
Magnus Lagabøte var kongen som fikk vedtatt landsloven i 1274, men faren kong Håkon Håkonsson hadde allerede startet lovarbeidet da Magnus ble konge i 1263. Og det var nok ikke slik at kongen selv skrev loven. Man kjenner til minst fire av kongens menn som foresto store deler av lovarbeidet; Vigleik Audunsson, Lodin Lepp, biskop Askatin og Sturla Tordsson. Det var den tredje riksdekkende lovboken i Europa, med inspirasjon fra Castilla og Sicilia, basert på romersk rett, kristenretten og lovene fra Frostating, Eidsivating, Gulating og Borgarting.
– Nytt i loven var det at alle skal sees og høres, også fattige og kvinner, at kongen og ikke tinget er lovgiver, at kongen er Guds ombudsmann og at alle må dømmes rettferdig og klokt – ikke for strengt og ikke for mildt, sa Cecilia Gustavsen.
Magnus Lagabøtes landslov innførte prinsippet om likhet for loven, og beskyttet vanlige folk. Fattige som ikke kunne jobbe og som sultet skulle for eksempel ikke straffes for å stjele den maten de trengte. Det var en lov som ga kvinner arverett. Kvinner fikk også større medvirkning til hvem de ville gifte seg med.
Cecilia Gustavsen fortalte om hvordan oppløsningen av slaveriet på 1100-tallet førte til stor fattigdom. Ættesamfunnet svekkes; det ble flere fattige, men alle med rettigheter. «Norges konge er like pliktig å gjøre rett mot dem som er hjemme, som mot dem som sverget ed for ham på det første tinget.» Og dette: «Når noen stjeler en annens hund, katt, kniv eller belte, og alt det som er mindre verd enn 1 øre sølv, da er det nasking.»
I foredraget siterte Cecilia Gustavsen diverse beskrivende og sett med dagens øyne kanskje kuriøse utdrag av lovteksten: «Hvis noen leier bort ei ku, skal den som har den, ha ansvaret for kua i alt, unntatt ved strandhogg, brå sjukdom, lungesjukdom, kalving og alder, eller lynnedslag og blodpiss, eller om vinden feller et tre over den.»
Magnus 6. Håkonsson ble født i Tønsberg 1238 og døde i Bergen 1280. Han var i motsetning til sin far kong Håkon Håkonsson en mild og fredsæl mann som brukte alle ressurser til lovarbeid. Store deler av Magnus Lagabøtes landslov var Norges lov helt fram til lovverket ble opphevet og erstattet av Christian Vs Norske lov i 1687.
Legg inn en kommentar