Lars Harald Alstadsæter:
“Jeg hadde levd meg inn i Vestfolds bygdeforhold, grodd fast på gamle tomter. Så kom naturlig den tanken opp at jeg kanskje skulle gjøre hjembygda en tjeneste ved å utnytte den lette adgang oppholdet i Kristiania ga meg til arkiver og biblioteker; til å foreta undersøkelser om Vestfolds fortid. Og da begynnelsen var gjort, vokste interessen – historiebasillen smitter fort.“
Slik forklarte Lorens Berg selv det faktum at han ble en av de mest produktive og dyktigste bygdebokforfatterne Norge har hatt. Han flyttet til Kristiania i 1899, og da var han ifølge eget utsagn «for gammel til å bli bymann». Derimot kunne han gjøre en jobb for hjembygda og Vestfold mens han bodde i hovedstaden, med lett tilgang til Riksarkivet og andre kilder.
Berg rakk å gi ut åtte bygdebøker fra Vestfold. Boka om Nøtterøy var den første boka i serien om Tunsberg len. Nøtterøy-boka kom ut i 1922 og var den siste boka Berg fullførte. Hans bok om Stokke ble fullført etter hans død. Boka om Tjøme kom ut i 1922 og var den siste av fem bøker om Brunla len. Bergs plan var å gi ut separate bøker om herredene og byene, og så et samlebind om hele lenet. Hans ide ble aldri fullt ut gjennomført, men de åtte bygdebøkene han ga ut er som enkeltbøker verdifulle historiske dokumenter og viktige kilder for å forstå våre lokalsamfunns utvikling.
Gjetergutten fra Kodal
Lorens Amundsen Berge ble født på gården Berge i Kodal i 1862. Han var sønn av Amund Andersen fra Prestbyen og Anne Kirstine Sørensdatter fra Bergan-Ødegården i Stokke. Anne Kirstine kom til Berge da hun i 1846 giftet seg med Jørgen Andersen som eide bruket Oppistua på Berge. De fikk fire barn. Jørgen døde i 1853, og Anne Kirstine satt med gården til 1860, da hun giftet seg med Amund Andersen. De fikk fire barn: Mathias, f. 1860, Lorens, f. 1862, Hans, f. 1864 og Anton f. 1866.
Amund døde i 1868 og Anne Kirstine i 1870. Lorens Berg ble altså foreldreløs åtte år gammel. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller “høling” på forskjellige gårder i bygda. Da han var omtrent 12 år gammel flyttet han til ekteparet Helvig Olsdatter og Karl Kristian Nilsen på Nedre Bjørndal. Sammen med to andre gutter og to jenter tjenestegjorde Lorens hos dem. Ekteparet på Bjørndal var barnløse, og det var kanskje årsaken til at de tok seg spesielt av unggutten fra Berge.
Og Lorens viste stor interesse for å lære. Han brukte mye tid på å lese, han var dyktig på skolen og han var den eneste i konfirmantkullet i 1876 som fikk vurderingen ‘udmerket’ av Sogneprest Peder Pedersen.
Karl Kristian Nilsen var ikke bare bonde, han var også skipsreder. I de årene han bodde på Bjørndal eide han flere skuter. Etter at Lorens var konfirmert, seilte han et par år med flere av skutene til Karl Nilsen. Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Nilsen sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende amtsskolen som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i Tjølling. Amtsskolen var en skole for eldre ungdommer, og det var cand. theol Marius Elias Larsen som var lærer på Amundrød. Lorens Berg sa senere at det var på amtsskolen han fikk de første impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom til å utføre.
Lærer på Tjøme
Etter å ha gått på amtsskolen fikk han plass på lærerseminaret i Asker. Der tok han eksamen med beste karakter i 1881 – 20 år gammel. I Asker traff han også Albertine, Som han giftet seg med i 1886. I 1884 ble Berg tilsatt som lærer på Hvasser på Tjøme. Og for vel 100 år siden var det ikke små krav som ble stilt til en lærer. I tilsettingsbrevet heter det:
“Thi har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfuldhed at opfylde de ham som Almueskolellærer paahvillende Pligter og sig saaledes i alle maader, i Lære og Levnet, i eller udenfor sit Kald at forholde, som det en kristelig Lærer egner og anstaar.
Saaledes anbefales herved Skolelærer Lorents A. Berg til sine Foresattes Kjærlighed og Veiledning.
Vi ønske ham Guds naadige Bistand i hans Virksomhed. ”
Lorens Berg var lærer på Tjøme fra 1884 til 1891. I løpet av årene på Tjøme arbeidet nok Berg en del med lokalhistorie, for i hans Tjøme-bok legger vi merke til at hans omtale av skolevesenet muligens er noe han har arbeidet med langt tidligere enn årene 1918-1920, som var tidsrommet han utførte hovedarbeidet med Tjøme-boka.
Bare ved å lese forordene i Tjøme- og Nøtterøybøkene ser vi at Berg har et mer nært forhold til Tjøme. I Nøtterøy-boka er han mest opptatt av boka som en del av et større lokalhistorisk verk. I Tjøme-boka ser han boka som et bidrag til øyfolkets kunnskap om sin tilhørighet. Han skriver:
“… først og fremst er dens maal at bli Tjømøs bygdefolk til gagn og glæde ved at øke kjendskapet til hjembygden og levendegjøre mindet om fædrene. Den vil gjøre synet paa hjemmets jord og dens minder rikere og inderligere, paa den vis fæstne gamle baand mellem bygd og befolkning, om mulig ogsaa knytte nye. ”
Berg ble altså på Tjøme fram til 1891, da flyttet han tilbake til hjembygda, og ble lærer på Prestbyen skole. I løpet av de 9 årene han ble i Kodal satte han dype spor etter seg. Han etablerte både en avholdsforening og et sangkor i bygda, og han arbeidet med planene om å starte et ungdomslag. Og selv etter at han flyttet til Kristiania, glemte han ikke ungdommen i Kodal, men var mange ganger til Stede med foredrag. I ungdomslagets protokoller er det nevnt et titalls foredrag som Berg holdt i laget etter at han flyttet til hovedstaden. Det nevnes foredrag om temaer som “By- og landkultur”, “Kodals historie fra det 15. århundre”, “De forskjellige menneskers livssyn” og Bjørnsons nye bok, Daglandet”.
I 1899 hadde ungdomsforeningene i Andebu og Kodal avskjedsfest for Berg. I referatet heter det blant annet:
“Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for allt godt og ædelt. Nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som f.ex. adgangen til læsestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs tale. ”
I de årene Berg bodde på Tjøme og i Kodal var han aktiv i det sosiale og politiske liv. Han var venstremann, og i et intervju i 1912 ble han bedt om å fortelle som sitt politiske arbeid:
“— Jeg “deltok’ ikke, det er et for pent ord, jeg ‘sloss’. Brukte salte replikker og fikk kontant betaling.
— Og det fulgte naturligvis strid med å være avholdsmann også?
— Å ja, men striden var ikke så gvass i 80 og 90-åra som nå. Det var mest skuldertrekk og nedlatende øyekast. Det eneste var samlagskampene, de var skarpe. ”
Bygdebokforfatteren
Lorens Berg flyttet fra Kodal for å bli lærer ved Lilleborg skole i Oslo. Ved siden av lærerstillingen begynte han å arbeide med lokalhistorie fra Andebu. I Kristiania hadde han lett tilgang til ulike arkiver. I 1903 skriver han i et brev om bladet “Kodølingen” til Kristian Gallis i Andebu:
“Til dette vil jeg gjerne bidra, nemlig med et stykke om Kodal i gamle dage. Jeg har nemlig under arbeide Kodals historie og vil gjerne paa forhaand prøve paa at interessere ungdommen for emnet. ”
Våren 1903 arbeidet han altså med Kodals historie. To år senere var temaet utvidet til å omfatte hele Andebus historie på 1600-tallet. Lorens Berg ga ut sin første bygdebok, men måtte gjøre det på eget forlag og i et begrenset opplag. Han skriver høsten 1905 til Kristian Gallis at han er takknemlig for de vel 90 kroner salget av boka har gitt i Andebu, men at trykkeriregninga fortsatt er skremmende stor. Han tror imidlertid at salget av boka før jul skal sikre økonomien.
Selv om Lorens Berg ved utgivelsen av Andebu-boka var bekymret for økonomien, behøvde han ikke være bekymret for fagmiljøenes reaksjon på boka. Professor Halvdan Koht skrev om Andebu-boka:
“Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje. ”
Lorens Bergs Andebu-bok ga viktige impulser til den lokalhistoriske forskning, og i 1906 vedtok Historisk forening å vie denne forskningen spesiell oppmerksomhet. Et utvalg som foreningen oppnevnte foreslo at lokalhistoriske bøker burde utarbeides distriktsvis, og det ble besluttet å lage et verk for det gamle Brunla len, med til sammen 9 bøker, 5 for bygdene, 3 for byene og et hovedbind. Lorens Berg påtok seg å utarbeide bygdenes historie, og i 1911 kom første bind, boka om Brunlanes.
Professor Yngvar Nielsen omtalte “Brunlanes” på denne måten:
«der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater».
Boka om Hedrum ble utgitt i 1913. Universitetsstipendiat Oluf Kolsrud skrev om “Hedrum”:
“Bygdesoga er som sjølve mauretuva, ho er bygd av likeso mange smaa stokkar som den. Og skal ein verta ferdug, gjeld det, at ein ikkje traakkar atpaa og gjeng ut-i inkje. Lorens Berg har tenkt seg vel fyre og set seg vel um; alt han skulde bruke har han sanka fram fyrst og lagt det tilrettes aat seg. Difor vart arbeidet hans so gjenom velgjort.”
I 1915 kom boka om Tjølling. Lærer Andr. Nordang skrev dette i skolebladet om denne boka:
“Det er ikke saa let for smaafolk at gi seg av med at anmelde Bergs bygdebøker. Superlativene saa sterke som de findes har været brukt om dem av vore første fagfolk, saa en orker ikke at lægge til det aller mindste i deres berømthet, om en aldrig saa gjerne vil.”
Senere fulgte bøkene om Sandeherred (1918), Tjømø (1920) og Nøtterø (1922). Etter at boka om Nøtterøy var ferdig begynte Berg på boka om Stokke, men han døde før den ble fullført. Lorens Berg forsto selv at han ikke ville klare å fullføre Stokke-boka, så han ba sommeren 1924 arkivar N. Hals å fullføre boka. Sammen med Lorens Bergs sønn Øivind gjorde de boka ferdig i 1928.
Bøker for vanlige folk
Fagfolk og lekfolk roste Bergs bøker, men Berg selv forholdt seg nøktern til denne positive omtalen:
– Ja, de har vært velvillige, enkelte i den grad, at jeg ikke tør ta rosen bokstavelig. Det er jo bra nok at fagmennene godkjenner arbeidsmetoden som riktig; det har vært adskillig vakling om den blant bygdehistoriske forfattere. Men hovedsaken er allikevel at bygdefolket kan høste virkelig gavn av slike arbeider. Og da må vi sikte litt langt og stille stenge krav til oss selv: Sky talemåter, føljetongmessige skildringer og lignende som i øyeblikket slår best an blant mengden, men mure forsiktig og jevnt av sikre kjensgjerninger, så det blir virkelig historie. Arbeidet bør jo helst utføres slik at andre siden kan slippe å gjøre det om.
For Berg var det ikke ros i fagmiljøene som var viktigst, men den funksjon bøkene hans hadde for den vanlige leser – for dem som bodde i bygdene. I 1908 skrev Berg et eget hefte om slekta på Horntvedt i Stokke. I innledningen til dette heftet skriver han:
“Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der – vort fødested, vor fadregaard har været vort første hjem. De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegtsted bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum. Ganske naturligt omfatter vi alle opplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv. ”
Lorens Berg døde av kreft den 14. september 1924 i Kristiania. Da hadde han brukt nesten 25 år av sitt liv til å skrive bygdebøker. Han pleide å stå opp klokka 6 om morgenen, og han dro ofte tidlig til Riksarkivet. Han hadde til og med fått egen nøkkel til arkivet, slik at han kunne arbeide der utenom de vanlige åpningstidene.
Lorens Berg ble begravet i Kodal den 19. september 1924. Vestfold historielag reiste i 1928 et minnesmerke ved graven. Og i 1952 ble en statue av Lorens Berg avduket ved Prestbyen i Kodal.
Kilder til biografien om Lorens Berg:
– Andebu ungdomslag 100 år. Andebu 1994.
– Bakken, Asbjørn: “Vestfold-læreren Lorens Berg. Pioner i norsk lokalhistorie”. Aftenposten, Oslo 1962.
– Berg, Lorens: Andebu. En Vestfold-bygds historie i 1600-årene. Kristiania 1905.
– Berg, Lorens: Hedrum. En bygdebok. Kristiania 1913.
– Berg, Lorens: Tjømø. En bygdebok. Kristiania 1920.
– Berg, Lorens: Nøtterø. En bygdebok. Kristiania 1922.
– Berg, Lorens: Diverse håndskrevne notater. Universitetsbibliotekets handskriftsamling, Oslo.
– Christensen, Nils Steen og Hagelund, Olav (red): Stokke bygdebok, bind 3. Stokke 1988.
– Folketelling for Andebu. 1875. Statsarkivet Kongsberg.
– Gallis, Arne (red): Bygdebok for Andebu, bind 1, 2 og 3. Andebu 1979.
– Gallis, Arne: “Tale ved avsløringen av monumentet over Lorens Berg”. Vestfoldminne 1953. Tønsberg 1953.
– Gallis, Odd: Berg. Lensmannsgård i 100 år.
– Kirkebok for Andebu. 1862, 1876, 1924. Statsarkivet Kongsberg.
– Kodal ungdomslag 75 år. Kodal 1975.
– Krohn-Holm, Jan W: Tjølling bygdebok, bind 1. Tjølling 1974.
– Larvik Morgenavis. 1953.
– Norsk biografisk leksikon, bind 1. Kristiania
– Sandefjords Blad. 1924, 1952, 1962.
– Tønsbergs Blad. 1912, 1952, 1962.
– Vestfold. Sandefjords dagblad. 1912.
– Østlands-Posten, Larvik. 1912.
– Diverse andre upubliserte kilder.
Legg inn en kommentar