Av Trond Tjomstøl (Njotarøy 2012)
Da verdensmestere trålet Teieskauen
Ingen av idrettslagene på Nøtterøy har orienteringsløp på programmet. Spesialklubben for denne skogens idrett er Orienteringslaget Tønsberg og Omegn (OTO). Likevel bør orienteringen fortjene sin plass i Nøtterøys idrettshistorie.
(OTO. Jubileumsberetning 50 år)
Første større orienteringsløp på Nøtterøy foregikk for 60 år siden, og senere har en rekke større arrangementer vært lagt til skogene på øya. Ja, de største idrettsarrangementer som har vært på Nøtterøy, hva deltagerantall angår, har vært o-løp. Orienteringens grunnidé er å finne raskeste vei mellom poster i terrenget ved hjelp av kart og kompass. Slik er ingen ting forandret på 60 år. Derimot har kartene som brukes gjennomgått en rivende utvikling. Så også på Nøtterøy.
Spesialklubb for orientering
I årene etter krigen vokste interessen for idrett, og orientering var det stor interesse for. Miljøet i Tønsberg-distriktet var spredd på flere klubber, men i 1948 ble OTO stiftet ved at medlemmer fra Slagen IF, Flint, TT og TK gikk sammen om en spesialklubb. På stiftelsesmøtet møtte 35 menn. Så var dette også en mannsdominert idrett de første årene.
En av de 35 var Ludvig Sinding Oserød, kjent realfaglærer for realskoleelever og gymnasiaster på Nøtterøy gjennom en årrekke. Oserød var mannen som skulle sette sitt preg på o-sporten på Nøtterøy i ca 50 år, både som formann i klubben og som mangeårig aktiv på høyt nivå med seire i veteran- NM og også –VM.
Nøtterøy ingen villmark
Det gikk noen år før Nøtterøy-terrenget ble tatt i bruk til orientering. En forklaring er at sporten den gang skulle foregå i villmark. På Nøtterøy anså man skogsområdene for noe begrensede. Kartene som ble brukt rundt 1950, var for Vestfolds vedkommende rektangelkart; en av datidens offentlige kartserier utgitt av Norges geografiske oppmåling i målestokk 1:100 000 og i sort/hvitt med blå vann. I noen områder, som i Nøtterøy, ble disse rektangelkartene forstørret, uten nye målinger i terrenget, til målestokk 1: 50 000.
Nøtterøy var dekket av rektangelkart 9D Tønsberg. Det kartet ble målt opp i tiden 1899 til 1906, og ble første gang utgitt i 1909. Kartet ble så revidert i 1934/35, mens veier ble a jourført i 1958. Så det var ikke særlig oppdaterte kart som ble brukt ved orienteringsløp på våre kanter de første årene.
De første løpene foregikk i Andebu eller i Vivestad. Her kunne det legges lange løyper, og vinnertiden var ofte mer enn to timer. En annen årsak til at orienteringen foregikk i indre Vestfold, var tilgangen til å bruke skogkartene til Treschow. Disse var mer oppdatert, av bedre kvalitet og i større målestokk.
Treningsløp fra Ørastranda i 1950
Nøtterøy-skogene skulle likevel bli sentrale i OTOs aktivitet. I klubbens protokoller er de ukentlige treningsløp dokumentert, og mye tyder på at treningsløpet 2. august 1950 var begynnelsen på organisert orientering på Nøtterøy. Det var lagt en løype på 6-7 km, og på kartet i målestokk 1:100 000 tok den inntegnede løypen ikke større plass enn et frimerke.
Start og mål var lagt til syd i Ørastranda, og postene var plassert på større koller i skogene vest og syd for Støyten. Med 30 meters høydekurver måtte det bli slik. Postenes plassering måtte være synlige på kartet – og selvsagt også i terrenget. At løypa var krevende nok, vises ved at av de syv startende, så fullførte bare fire. Løypeleggere for dette første OTO-løpet på Nøtterøy var Gustav Mathisen og Leif Fjellvang. Beste tid hadde Asbjørn Gjein foran Gunnar Styrerud.
– og Teieskogen i 1951
Med hovedtyngden av de aktive o-løpere i distriktet bosatt i Tønsberg og Slagen, ble naturlig nok Byskogen og skogene i Slagen benyttet til OTOs ukentlige treningsløp. Sommeren 1951 ble imidlertid terrenget i Teieskogen benyttet. Kartet var denne gang i målestokk 1:50 000, noe som gjorde det lettere å tegne inn postene som løypelegger Ove Molvig hadde plassert fra Kaldnesbanen i nord til Høneberget i syd. Som man ser av kartet, var det svært få detaljer.
Det benyttede området var litt større enn dagens Teieskog, bebyggelsen var ennå ikke så tett.
På kartet er stien fra Teiebanen og nordover synlig og likeledes en sti ned mot Munkerekka. Med 30 meters høydekurver ble det ikke mange høyder på kartet over Teieskogen, relativt flat som den er oppe på platået. 24 deltagere stilte opp. Den ene som ikke fullførte måtte bryte på grunn av senestrekk. Den fine skogen innbød nok til stor fart.
Kretsmesterskap på «begrenset område»
Første større orienteringsløp på Nøtterøy var kretsmesterskapet i budstikke-orientering i 1952.
I dag vet neppe en yngre orienteringsløper hva budstikke-orientering var, men stafett er et velkjent ord. I orienteringsforbundets årbok kunne man etter sesongen 1952 i kapitlet om Vestfold lese om arrangementet på Nøtterøy:
Årets viktigste arrangement var budstikka med OTO som arrangør. Ingen hadde vel tenkt seg at det var mulig å avvikle et slikt løp på et så begrenset område som Nøtterøy. Arrangementet ble imidlertid en stor suksess, og æren for dette tilfaller i første rekke den dyktige løypeleggeren Trygve Opheim. De som på forhånd fryktet for at løypene skulle bli for lette måtte senere innrømme at denne frykten var ubegrunnet. Det var stadig skifting om ledelsen i løpet, og de løperne som i sin iver ikke ofret kartet den nødvendige oppmerksomhet – kunne bli møtt av ubehagelige overraskelser.
Første spesialkart
Nevnte løypelegger Trygve Opheim hadde sammen med sine to medhjelpere Fridtjof og Gustav Mathisen utarbeidet et kart i målestokk 1:25 000 og med 10 meters høydekurver.
Med dette hadde Nøtterøy fått sitt første spesialkart for orientering, og kartet dekket området fra Vestfjordveien i nord til Bjørndal i syd. I tillegg omfattet kartet i sydøst skogene på hver side av Strengsdal.
Samlingsplass og målområde var lagt til Hella pensjonat. I motsetning til dagens orienterings-stafetter var start og vekslinger lagt til andre steder enn målområdet. Således var starten lagt til området syd for Vestfjordveien – et bebygd område i dag. 1. etappe gikk så sydover, med to poster i «Prestegårdsskauen» til Hella og videre sydover med tre poster mot Glomstein før løypen dreide østover med post midt i Hovland-skogen, en post syd i Lofterødmyra (arrangøren hadde på forhånd varslet skytterlaget om løpet), og så siste post i Høgås med kort strekk til første veksling på Skauen, øst for Høgås.
Annen etappe gikk på kartets sydøstre del med tre poster rundt Buerteigen og tre poster i skogen mellom Strengsdal, Styrsvik og Kjergrav – før annen veksling foregikk ved Torbjørnrød. Tredje og siste etappe gikk i store trekk motsatt av første etappe – vestover mot Glomstein og så nordover – i samme traseer som dagens lysløype mot mål ved Hella.
Godt kart – økt interesse
Mesterskapet samlet ca 50 lag, da Telemark også la sitt kretsmesterskap til OTOs arrangement på Nøtterøy. Med tre etapper deltok da ca 150 løpere – et imponerende antall da løpet omfattet kun klasser for herrer senior og junior. Orienteringen var den gang ingen breddeidrett for barn og unge, mosjonister og veteraner. Etter et rivende spurtoppgjør vant Store Bergan IL foran juniorene fra Storm, Skien. Med dette var orienteringssporten befestet på Nøtterøy, og arrangørstaben på ca 30 personer kunne puste lettet ut. I forhold til antall deltagere var antall funksjonærer stort, men så var også hver post bemannet – i tillegg til at start og vekslinger også krevde funksjonærer. Viktig var det at det nye kartet la forholdene til rette for økt orienteringsaktivitet på Nøtterøy. Utover høsten 1952 ble det arrangert flere trenings-o-løp, blant annet fra søndre Hella – en yndet samlingsplass for orienteringsløp også mange år senere.
At Nøtterøy-terrenget var spennende og kartet godt i forhold til alternativene i distriktet, vises ved at det foregikk flere treningsløp i Vestskogen og Hellaskogen våren 1953. Ett av disse samlet ca 60 deltagere – av disse flere fra andre klubber. Et spesialkart for orientering i målestokk 1:25 000 og med 10 meters høydekurver representerte en kartrevolusjon i forhold til rektangelkart i målestokk 1:100 000. En centimeter på kartet var ikke lenger en kilometer i terrenget, men bare 250 meter.
O-løp fra Borgheim i 1956
Et nytt større orienteringsløp i OTO-regi på Nøtterøy fant sted i 1956. Samlingsplass var et sted såpass langt fra skoggrensen som realskolen på Borgheim. Naturlig nok måtte start og mål legges et stykke unna, for fra Borgheim er det et stykke opp til skogen. Desto mer kjærkomment var det med varm dusj etter løpet. O-løpere – den gang som nå – er vant med langt mer primitiv vask etter endt dyst. Med samlingsplass til skogs er vaskeutstyret klut, håndkle og en kanne vann. Så den arrangementsansvarlige lektor Oserød på realskolen ble takket for mer enn gode løyper. Det deltok 170 løpere fra 30 klubber i dette løpet. 11 av klubbene var fra andre fylker.
Ski-orientering i 1957
Nøtterøy realskole var igjen samlingsplass for o-løp året etter, men den gang dreide det seg om ski-orientering. Dette var et lokalt løp med deltagere fra klubbene i midtre Vestfold.
Løypeleggerne Oserød og Molvig fikk lovord for løypene fra de startende. Ski-orientering var nok et ledd i treningen foran barmarksesongen i 1957, men OTO skulle 45-50 år senere få landslagsløpere i nettopp ski-orientering gjennom brødrene Eirik og Øyvind Watterdal fra Tømmerholt.
Ski-orientering ble det også i 1958, men da i Teieskogen og med nevnte Molvig som løypelegger. Senere på året var det igjen vanlig o-løp på Nøtterøy, nå med 180 deltagere og med skolemesterskap for Vestfold-skolene innlagt i arrangementet. Av OTOs beretninger fremgår at arrangementet året etter fikk en svikt i deltagerantallet. Løpet kolliderte med fotballkampen mellom Sandefjord Ballklubb og Larvik Turn, og dette ble fremholdt som en årsak. 50-årene ebbet ut uten flere større o-løp på Nøtterøy, og OTOs årsberetninger påpekte overflod av velbrukte terreng og mangel på nye kart.
Kart i farger i 1962
Nøtterøy-kartet som kom i 1962 gikk et nytt steg i moderne retning. Det var ikke lenger sort/hvitt, men hadde brune høydekurver og blått for vann, bekker og myr. Målestokken var 1:20 000; En kart-centimeter representerte nå 200 terrengmeter. Ansvarlig for det nye kartet var Egil Johansen fra Nøtterøy. Kartet var ferdig til nasjonalt o-løp fra Ørastranda i oktober. Kartet dekket området fra Hella og sydover til Tenvik og med Strengsdal som grense i øst. Med dette kartet ble en rekke treningsløp holdt utover til midten av 60-årene. Men det gikk ikke mange år før dette kartet var utdatert. Det skjedde en rivende utvikling i orienteringskartene fra midten av 60-årene, da spesialkonstruerte kurvegrunnlag for o-kart basert på flyfoto kom i bruk. Kartene ble mer detaljerte, og nye o-kart fikk 5 meters høydekurver.
Nøtterøy-oppsving fra 1967
Utover i 1960-årene dalte orienteringsaktiviteten i distriktet. Det var lite rekruttering, og etter hvert besto OTO av en gjeng godt voksne menn. En av disse var Nøtterøy-bosatte Leif Holten, som også drev med turrenn på ski i Nøtterøy IF. Fra 1967 hadde NIF fått opp en god stamme yngre langrennsløpere, og takket være nevnte Holten ble en god del av disse orienteringsløpere. De ferske o-løperes første møte med sporten var i en 5 km treningsløype fra steinbruddet ved Tenvikveien. Det da noe utdaterte og detaljfattige kartet fra 1962 satte krav til nøyaktig kontroll på kompasset, og de unge rekrutter måtte lære å ta ut kompasskurs og følge kompasset fra første stund.
OTO opplevde en oppblomstring på ungdomssiden på slutten av 60-tallet, i første rekke takket være nevnte Holten og Oserød, på det tidspunkt formann i OTO. Av klubbens ungdomsløpere i årene 1967-70 var samtlige fra Nøtterøy. Den høye aktiviteten skrek etter mer moderne orienteringskart. Foran de ukentlige treningsløpene måtte løperne korrigere inn stier og skogsveier på kartet fra 1962. OTO hadde et større kartprosjekt på gang, men det var ved Merkedammen. Junior-NM 1969 ble arrangert i Vivestad, da med en betydelig mengde nyinnmeldte Nøtterøy-medlemmer som funksjonærer. Moderne o-kart i nærmiljøet var en mangelvare, men snart skulle noe skje….
«Kartrevolusjon» i 70-årene
Sent på 60-tallet kom bergenseren Tore Stein Rasmussen flyttende til Nøtterøy. Som elite- o-løper med NM-medaljer var han fremdeles satsende, først og fremst som stafettløper for Botne Skiklubb – på den tid en av landets beste klubber. Rasmussen så imidlertid OTOs mangel på moderne o-kart. Han så også de kvaliteter Nøtterøyterrenget hadde for orientering. På eget initiativ utarbeidet Rasmussen et topp moderne og detaljert kart over Teieskogen. Kommunens kartverk dannet grunnlag for Rasmussens arbeid, men en god del timers arbeid var i tillegg nødvendig for å synfare inn alle detaljer som skulle være på o-kartet, som ble i målestokk 1:10 000 og med 5 meters høydekurver. Detaljene på kartet omfattet nå steiner og skrenter på 1 meters høyde, plankehytter (som det var en del av den gang), grunne grøfter og mindre stier.
Et moderne orienteringskart i nærmiljøet la forholdene til rette for både trening og instruksjon. Med flere skoler i nærområdet skulle også det nye kartet gi mulighet for undervisningsbruk. Et detaljfattig sort/hvitt kart i målestokk 1:10 000 over Teieskogen hadde riktignok vært i bruk i 1960-årene. Artikkelforfatteren minnes gymnastikktimer på Herstad skole, hvor lærer Mello hadde lagt o-løype i Teieskogen. Men det nye kartet utgjorde et stort steg inn i moderne tid.
Postjakt i nattemørket
Innvielsen av kartet skjedde i april 1970, da OTO arrangerte ungdomsløp på kvelden og senere tre etappers stafett i nattorientering. Karttegner Rasmussen sto for løypene, og blant de 21 stafettlagene var landets elite med Åge Hadler i spissen på plass. I den harde konkurransen gikk seieren til det unge mannskapet fra Store Bergan IL, med i dag Gunnestad-bosatte Knut Sophus Olsen som ankermann. Et poeng er det at den samme klubben vant premiereløpet på Nøtterøy i 1952.
Året etter var det nytt natt-o-løp i Teieskogen, da individuelt løp med verdensmester-ekteparet Ingrid og Åge Hadler som vinnere. Dette var kjente idrettsstjerner i mediabildet denne tiden, så lokale autografjegere fikk også økt samlingen. Det nye kartet over Teieskogen utgjorde en nyvinning, ikke bare i vårt distrikt. Det nøyaktige kartet vakte oppsikt i orienteringsmiljøet, og på begynnelsen av 70-tallet samlet enkelte treningsløp i Teieskogen over 100 deltagere.
Folksomt i Hellaskogen
Ved inngangen til 70-årene hadde OTO fått en god stamme medlemmer på Nøtterøy. Med engasjerte foreldre lå det nå muligheter for å påta seg enda større oppgaver. I forbindelse med byjubileet i 1971 ble OTO tildelt avslutningsløpet på Sørlandsgaloppen. Dette er en orienteringsuke med seks enkeltløp, hvor ferie og idrettslig aktivitet kombineres. Inntil da hadde denne galoppen foregått på Sørlandet, men vært innom Larvik i nord.
Nå var det mangel på interesserte arrangører, og i 1971 ble også Nøtterøy omfattet av «Sørlandet». Det trengtes nå et større område enn Teieskogen for dette arrangementet, og området vest for Kirkeveien – fra Borgheim-Hella i nord til Skauen-Skjerpe i syd ble kartlagt med et nytt firefarget kart i målestokk 1:20 000. Det ferdige kartet ble da i A4-format. Rasmussen stod for organisering og rentegning av kartet, men synfaringen i terrenget, basert på kommunalt kartgrunnlag, var fordelt flere medlemmer på dugnad. Til selve arrangementet var det satt ned en komite bestående av Tore S. Rasmussen, Sigurd Tjomstøl, John Samuelsen, Per Eikeland og Magnus Watterdal. Førstnevnte var selvskreven som ansvarlig for de 10 løypene – varierende fra 2 til 7 km og med totalt 73 poster plassert i terrenget. Samlingsplass og mål var badestranda i søndre Hella. Dette var før området ble ryddet og vedlikeholdt regelmessig, slik vi kjenner det i dag. For å lage samlingsplass for 1000 orienteringsløpere måtte området ryddes for busk og kratt. Den idylliske samlingsplassen på historisk grunn fikk sammen med kart, løyper og terreng bare lovord fra deltagerne. Godt kart og terreng, gode løyper og samlingsplass på en badestrand var midt i blinken for orienteringsfolket. Det første i en lang rekke større orienteringsarrangementer på Nøtterøy var vel i havn.
Tre kartutsnitt fra Hellaskogen
1972 – et aktivt år
Det nye kartet, som fikk navnet Nøtterøy Vest, ble flittig benyttet til nye arrangementer, samtidig fikk de lokale løpere muligheten til å trene med moderne o-kart i sitt nærmiljø. OTOs ukentlige treningsløp ble nå i stor grad lagt til Nøtterøy. Året etter var det ny Sørlandsgalopp, denne gang på et jorde i Bjørndal. Også her måtte busk og kratt ryddes. Den søndre del av terrenget ble nå benyttet. De som trodde Nøtterøy er en relativt flat øy, ble overrasket når strekkene mellom poster gikk øst-vest i løypene som Tore Watterdal hadde lagt. Til dette løpet var det videre en nyvinning ved at det ble laget eget kartutsnitt i større målestokk (1:10 000) for de korte løypene. For de yngre ble det detaljerte kartet mer lesbart, og de eldres behov for lesebriller i skogen ble redusert. Med vekst i o-idretten på 70-tallet kunne også dette vellykkede løpet motta skryt fra 1100 deltagere.
1972 var også året for andre orienteringsløp av spesiell karakter på Nøtterøy. I mai var det landslagsuttagningsløp fra Ørastranda. Med løyper på opp til 12 km, nok en gang signert Tore S. Rasmussen, ble hele det kartlagte området benyttet. 97 løpere – håndplukket av orienteringsforbundet – deltok i løpet, og nevnte Åge Hadler orienterte nok en gang raskest i Nøtterøys skoger. Senhøstes påtok OTO seg nok et arrangement på kort varsel fra forbundet, ved at finalen i daværende Lag-o-cupen ble avviklet fra Sanne jordene. De 250 deltagerne fra Halden Skiklubb, Asker Skiklubb og IL Skrim, Kongsberg fikk en fin opplevelse i høstlig skog.
Nytt kart over skogene i sydøst
Hyppig bruk av o-kartet Nøtterøy Vest reduserte lagerbeholdningen. Samtidig gikk den karttekniske utviklingen videre, og allerede sent i 1972 ble kartet revidert. Det ble utvidet fra fire til fem fargers trykk, ved at tett bevokste områder med nedsatt fremkommelighet ble markert med grønt. Samtidig ble standard målestokk for o-kart endret fra 1:20 000 til 1:15 000. Større detaljering krevde bedre lesbarhet. Det reviderte kartet omfattet området Hella–Tømmerholt-Lofterød.
Samtidig så kartentusiast Rasmussen nye muligheter på andre deler av øya – på områder øst for Kirkeveien. Allerede i 1973 var nytt kart med navnet Nøtterøy Syd klar til bruk. Kartet omfattet området Oserød-Engås i nord og sydover til kystlinjen mellom Styrsvik og Torød-stranda. Dette terrenget er mer kupert og variert enn terrenget på vestsiden. Med mildt klima og godt jordsmonn er Vestfoldterrenget mange steder lite egnet for orientering på grunn av tett vegetasjon. Med kartet Nøtterøy Syd fikk nå orienteringsfolket tilgang til et flott terreng, dominert av åpen furuskog på høydepartiene og lett fremkommelig granskog i lavere områder. Samtidig har området et større villmarkspreg enn skogen på vestsiden, slik at de orienteringsmessige utfordringene blir større.
For tredje år på rad ble OTO tildelt et løp i Sørlandsgaloppen. Deltagerantallet var nå vokst til ca 1250. Til samlingsplass og målområde ble et jorde nord for Torød skole benyttet.
Løypene – nok en gang lagt av Tore S. Rasmussen – hadde start syd for Leirfjell. De lengste løypene var også innom skogen mellom Kjerrgrav og Styrsvik – kanskje Nøtterøys mest utfordrende orienteringsterreng. Oppløpet mot mål passerte Brendalsmos snekkerverksted, hvor det var bygd speakertårn på taket. Det kan også nevnes at det i dette løpet ble benyttet EDB i resultatservicen ved at det var opprettet kommunikasjon via telefonlinje til Norsk Hydros stormaskin på Herøya. Dette var før bærbare PC’er kom i bruk.
Komplett kartlegging av Nøtterøyskogene.
Med Sørlandsgalopp-løp i tre år ble det hvileår i 1974, men i 1975 kunne igjen OTO ønske velkommen med nytt kart signert Tore S. Rasmussen og ikke minst ubrukt terreng. Det nye kartet Nøtterøy Øst i målestokk 1:15000 omfattet området Bergan-Knarberg og sydover til Torødstranda. Samlingsplass var lagt til et jorde inntil åsen sydøst for Oserød gård – velvillig stilt til disposisjon av grunneier Nystuen. Løypelegger Terje Fr. Gulbrandsen – identisk med redaktøren av det tidsskriftet du nå leser – hadde stukket ut løypene i skogene mellom Skallestad, Arås,Årøysund og Torød. Hårkollen-utbyggingen var i sin begynnelse, slik at en vei måtte korrigeres inn på kartet rett før løpet. Selv om ikke skogsområdene er så store og sammenhengende på denne delen av øya, fikk løperne nok å bryne seg på, særlig oppe i åsene mellom Torød og Oserød mot slutten av løypene. Deltagerantallet hadde nå økt til 2188, og på fire år var antall forskjellige løyper økt fra 10 til 18.
Konsolidering og kartrevisjoner
Med fire Sørlandsgalopp-løp på Nøtterøy var nå OTO en dreven arrangør. Samtidig var i løpet av en seksårsperiode nær sagt samtlige større skogsområder på øya blitt kartlagt med moderne orienteringskart. OTO påtok seg flere større o-løp sist på 70-tallet, men disse foregikk andre steder enn Nøtterøy. I de godt kartlagte Nøtterøy-skogene ble det imidlertid arrangert en rekke nasjonale o-løp, krets-o-løp og treningsløp, uten at hvert enkelt kan nevnes her. Aktive o-løpere fikk treningsmuligheter med moderne kart. Videre fikk skolene tilgang til o-kart i sin nærhet.
Skolekart
En annen type kart er skolegårdskartene, som er svært detaljerte kart i stor målestokk over skolenes nærområder. Med bruk av slike kart får elevene lettere opparbeidet en kartforståelse før det bærer til skogs. Utrettelige Tore S. Rasmussen sørget i tillegg til arbeidet med ordinære orienteringskart også for skolegårdskart til Nøtterøy-skolene.
Med sin store detaljeringsgrad ble etterhvert også de ordinære o-kartene modne for revisjon. Det er spesielt hogstflater og gjengroing av disse som skaper behov for revisjoner av kartenes markering av vegetasjon. I årene 1962-1998 hadde OTO ca 50 forskjellige kartutgivelser, og ca halvparten av dem dekket områdene Nøtterøy/Tjøme. Eksempelvis er kartet Teieskogen revidert syv ganger fra 1970 og opp til i dag. Opp til 90- tallet ble o-kart rentegnet på tegnefolie lagt opp på synfaringsgrunnlaget fra skogen. Det krevde en tegnefolie for hver farge det endelige kartet skulle ha. I dag er også dette arbeidet digitalisert.
Karttegneren anvender PC og spesialprogram. Kart trykkes ikke lenger i store opplag, men printes ut til hvert enkelt løp. På den måten kan kartet oppdateres med endringer i terrenget helt opp til dagen kartet skal brukes, og postene kan også trykkes på.
Tidenes idrettsstevne på Nøtterøy
Orienteringsidretten opplevde en jevn vekst gjennom 70-tallet. Da OTO i 1981 igjen ble tildelt arrangementet av et løp i Sørlandsgaloppen, ble Nøtterøy Syd-terrenget valgt med samlingsplass og målområde på Torødstranda. Til dags dato er 1981 rekordåret for deltagelse i denne orienteringsuken – over 4000 o-løpere var samlet. Løypene gikk i hovedsak i skogene på begge sider av Strengsdal. En utfordring var det å legge løypenes siste del i skogspartiene mellom Movik, Brevik og Nestvik. Et slikt stort arrangement ga utfordringer i forholdet til dyreliv og vegetasjon. I samråd med grunneierne ble de 23 løypene lagt i korridorer i terrenget, mens andre områder i skogen var helt frie for poster. I tillegg ble viltet drevet ut av løpsområdet ved at det ble gått manngard gjennom skogen tidlig på morgenen. Plantefelt i skogen ble skravert på løpskartene som forbudt område, og noen passasjer i terrenget – nær hytter og hus – fulgte merket løype. For løypelegger Svein Syversen og hans stab var det mange brikker som skulle på plass. Det gigantiske o-løpet ble gjennomført til alle involverte parters tilfredshet.
Løpet er utvilsomt det største en-dags idrettsarrangement som har funnet sted på Nøtterøy, og fremdeles ett av de største orienteringsløp som har vært i Norge. Med god erfaring fra tidligere dro OTOs arrangørstab, med løpsledere Eilif Prøsch og Magnus Watterdal i spissen, også dette gigantarrangementet vel i havn.
Utover på 1980-tallet dalte interessen for Sørlandsgaloppen. En årsak var mindre rekruttering til orienteringssporten – en annen årsak var større tilbud av sommerferie-o-løp, både i inn- og utland. Fremdeles er deltagerantallet firesifret, og på samlingsplass må arrangør heise 10-12 forskjellige nasjonsflagg. Derimot er interessen for å være medarrangør kanskje større enn før, slik at det går flere år mellom hver gang galoppen kommer til vårt distrikt.
Firesifret deltagerantall i Teieskogen
Orienteringsidretten gjennomgikk en modernisering på 90-tallet ved at løpene ble inndelt i kategoriene langdistanse, mellomdistanse og sprint. I Sørlandsgaloppen ble dette innarbeidet i konseptet. Med løyper som skulle gjennomføres på 20-30 minutter, var Teieskogen et fint område for et slikt arrangement. Da OTO ble tildelt avslutningsløpet i 2001, ble løpet lagt dit med målområde i Teie idrettspark. Med Teie IFs klubbhus som base og rikelig med parkeringsplass var dette et ypperlig sted for et slikt løp. Og skogen viste seg å være stor nok.
Det nyreviderte kartet i A4-format over Teieskogen hadde målestokk 1:7 500. (1 cm=75m)
En kuriositet å nevne er at dette løpet fant sted – på ni dager nær – 50 år etter OTOs første treningsløp i samme skog. Det ble konkurrert i 17 ulike løyper, slik at det var o-løpere i jakt på kryss og tvers på de til sammen 60 utsatte postene. Som tidligere nevnt deltok den første norske verdensmester Åge Hadler i Teieskogen i 1970. I 2001 het to av klassevinnerne i gutteklassene Carl Waaler Kaas og Olav Lundanes. Begge tok VM-gull i 2010, sistnevnte også i 2012 og de to er pr. i dag Norges siste verdensmestre i orientering.
Tur-orientering – selvvalgt tidspunkt og tempo
Tur-orientering ble introdusert i vårt distrikt i 1971. Dette er et opplegg hvor en rekke orienteringsposter står ute nesten hele barmarksesongen. Konvolutt med ulike kart, hvor postene er påtegnet, selges blant annet i sportsforretninger. Et samlet tilbud består kanskje av opptil 100 poster fordelt på ca 5- 6 ulike kart. Med tur-orientering kan man jakte på orienterings-poster når man vil og i hvilket tempo som passer. Dette er skogstrim for folk i alle aldre, og en fin måte å introdusere bruk av kart og kompass for barn. OTO har hatt tur-orientering i over 40 år nå, og naturlig nok er de ulike kartene over Nøtterøys skoger brukt gjennom disse årene. Ved at postene kan besøkes i selvvalgt rekkefølge, kan også den orienteringsmessige utfordringen varieres. Vår lokale arrangør OTO har også vært opptatt av naturopplevelse, ved at mange poster er lagt nær øyas fineste utsiktspunkter. I senere år er også tur- o-postene lagt slik at kyststien på øyas vestside kan benyttes. Årlig selges ca 200 tur-o-konvolutter, men det er god plass til flere i naturens eget helsestudio.
O-løp for alle
I over 60 år har det vært drevet organisert orienteringsaktivitet på Nøtterøy. Utallige entusiaster har jaktet på de røde og hvite postskjermene i Nøtterøy-skogene. Det har vært eliteløpere, mosjonister, barn og ungdom samt veteraner – fra verdensmestre til tur-orienterende foreldre med barn i bæremeis. Dette har vært mulig gjennom stor vilje til å opprettholde gode orienteringskart som er denne idrettens anlegg. Arenaen er skogen, hvor godt samarbeide med grunneiere har vært en forutsetning. OTO er også i dag en klubb med høyt aktivitetsnivå, men tyngden av medlemmene er ikke nøttlendinger nå i 2012. Men når det skal orienteres, er Nøtterøys skoger de mest attraktive områdene i Tønsberg-distriktet. Og mange ønsker det måtte forbli slik.
Note:
Av hensyn til lesbarhet og Njotarøys format er kartutsnittenes målestokk endret i forhold til originalene.
Kilder:
Norges Orienteringsforbund, årbok 1952
OTO årsberetninger, protokoller og arkiv
OTO 50-års jubileumsberetning 1998
Bjørn Harsson, Statens Kartverk
Tore S. Rasmussen, OTO/Statens Kartverk
Tønsbergs Blad, sportsreferater 1970-1981
OTO: Alle kart og kartutsnitt
Legg inn en kommentar