MEDLEMSMØTE 25. SEPTEMBER 2013.

NØTTERØY HISTORIELAG

MEDLEMSMØTE 25. SEPTEMBER 2013.

Leder Svein Lundby kunne ønske ca. 40 personer velkommen.

Historisk går vi nå inn i 200-årsfeiringen av grunnloven fra 1814 hvor Nøtterøy Historielag vil ha flere møter som markerer dette.

Kveldens foredragsholder var nøtterøygutten Per Erik Olsen (47). Han har historie hovedfag, riktignok med hvalfangst som emne, men han har alltid hatt interesse for krigs- og millitærhistorien og har utgitt flere bøker på området. Han er redaktør av tidsskriftet Millitærhistorie som utkommer 6 ganger årlig. Bøker og tidsskrift utgis på Ares Forlag AS.

Tema for kveldens foredrag var

”Syvårskrigen for den 17. mai 1807 – 1814.”Foredraget var illustrert med bilder og kart.

Krigen var en del av” Napoleonskrigen”.

Danmark/Norge var i utgangspunktet nøytralt. De hadde en stor marinestyrke og hadde undertegnet en nøytralitetspakt for å kunne frakte varer. Men britene, ved admiral Nelson godtok i lengden ikke dette og ved slaget på Reden, 2. april 1801 ble flåten ødelagt. Som en kuriositet av lokalhistorisk art kan nevnes at den som avfyrte det siste skuddet mot britene var Jacob Hansen fra Tønsberg.

Danmark/ Norge var nå på Napoleons side. Ved det store Flåteranet i 1807 angrep britene den danske flåten i København. Danmark hadde få soldater å sette inn og flåten ble ødelagt og København plyndret og verdier fraktet til England. Men mesteparten ble borte i uvær på veien!

KRIGEN PÅ LAND.

I 1808 er Norge indirekte i krig med Sverige. Krigen utkjempet seg for det meste som små ”slagsmål” i skogen og mer eller mindre fredelige samtaler mellom nordmenn og svensker. Men dette tar slutt i 1808 da Christian August av Augustenborg ble valgt til ny tronfølger i Sverige, og han ville ha Norge. Det var da landkrig som ble utkjempet. Svenskene hadde alltid startet forsøket på å innta Norge i Trøndelag. Så også denne gangen, og da de angrep, møtte de en liten hær av nordmenn. Den norske hæren var dårlig utrustet både med våpen og klær. Svenskene trodde dette var en liten fortropp og slo retrett. De flyttet angrepene sydover mot Østfold og Hedmark. Det var ti store slag fra april til september 1808, noen vant svenskene, andre nordmennene. Mest kjent er slaget ved Trangen, nord for Kongsvinger 25.04.1808.

Det var liten krigsvilje igjen. Svenskene var overlegne i antall 1300 mot 200. Under slaget ved Berby 12/9-1808 ber en oberst dem slutte å krige, og slik endte grensekrigen i 1808.

SJØKRIGEN.

Norges marineflåte hadde ingen store fartøyer, bare kanonjoller og sjalupper.  Norge hadde et kystforsvar, og de små krigsfartøyene var effektive mot de store skipene til britene som opprettholdt blokaden av Norge, jfr. ”Terje Vigen”. En del at dette forsvaret var Klaffetelegrafen. En av disse er restaurert på Torås fort på Tjøme. Det var trefninger langs kysten helt opp til Hammerfest pga stor skipstrafikk. En stor trefning fant sted i Lyngør i 1812 hvor et stort sjømannskap ble utvist både på norsk og britisk side.

Norske skip/ redere fikk av kongen kaperbrev, dvs. at de kunne kapre britiske skip og forsyne seg med lasten, en form for tillatt sjørøveri. Varene ble solgt på auksjon, og staten skulle ha 1 % av verdiene. Dette ga store inntekter til Norge og redere, kaptein og mannskap fikk sin del av byttet. Dette varte frem til 1814.

FREM MOT 1814.

Kielerfreden sa at Norge nå skulle tilhøre Sverige, men prins Christian Fredrik mente at Norge skulle være fritt. Jean Baptiste Bernadotte, som styrer i Sverige, vil ha Norge som provins, men skjønner at hvis han skal ha nordmennene på sin side, må han være diplomat. Han attakkerer Fredriksten festning i Halden, men inntar den ikke, mens Fredrikstad festning overgir seg. Svenskene taper kampene og ber om fred. Christian Fredrik godtar dette mot at Norge skal få beholde grunnloven. Dette ble avgjort i Mossefreden, og derfor går vi i 17.maitog i dag.

Leder takket for et fint foredrag og minnet om neste møte med Karsten Alnæss den 16/10.

Richard Fossum viste så fram historielagets nye, interaktive hjemmeside, (Google Nøtterøy Historielag) et flott produkt for å vise våre aktiviteter, og møtet ble avsluttet med kaffe og loddsalg.

Trine Langemyr

Ref.