Medlemsmøte: «Haabet som brast»

Selfangsskuta «Haabet» forliste utenfor Jan Mayen i mars 1871. Det omkom 45 mann i alderen 18-49 år. Svein-Tony Gårdsø fra Sandefjord hadde med seg mannskapslisten, da han holdt foredrag og samlet nesten fullt hus på medlemsmøte i Nøtterøy Historielags medlemsmøte i Borgheim menighetssenter onsdag 16. november.

Blant de omkomne var 25 fra Sandefjord, 8 fra Tønsberg og fra Nøtterøy skytteren Ole Johansen og herfra antakelig også kokken Anders Nielsen, begge 28 år. Skipperen Niels Knudsen var opprinnelig fra Veierland. Det var en mann som karakteriseres som spontan og modig, vågal, uvøren og kanskje litt dumdristig. Han skal ikke ha pakket inn hva han mente, ikke overfor overfor mannskapet og ikke for verken Carsten Bruun eller Svend Foyn.

«Haabet» ble sjøsatt på Kaldnes i 1845. Det første året ga stort underskudd, men gjennom 25 sesonger på selfangst ble mye av grunnlaget for Svend Foyns formue og investeringer lagt ved fangstresultatene fra «Haabet». Med Niels Knudsen som kaptein hadde «Haabet» sine beste sesonger. Rekordåret var 1868, da skuta kom hjem med 9249 seler og 2 isbjørner.

Februar 1871 var iskald med opptil 25 minusgrader. I alt 20 fartøyer, 18 i Vrengen og 2 i Sandefjordsfjorden, ble liggende lenger enn normalt før de la ut og kom seg gjennom isen. Målet for reisens første etappe var havområdene rundt Jan Mayen.

Som regel var Niels Knudsen den første som seilte inn Tønsbergfjorden etter endt sesong, og ga byen tegn om at fangstfolkene var på vei hjem. Våren 1871 var det annerledes. Den ene selfangstskuta etter den andre kom hjem fra feltet, men «Haabet» var ikke blant dem.

Både reder og pårørende ventet i det lengste, de håpet at skuta satt fast i isen. Men skipet hadde gått under, og med det også mannskapet. Svend Foyn skrev i et telegram til sin bror Laurentius: «Haabet» rimeligvis forulykket i sjøen eller isen. Forstår ikke hvordan det kan søkes etter dets oppdagelse.

Gjennom flere telegrammer ut over sommeren tegnes et bilde av hva som hadde skjedd. Natten mellom 12. og 13. mars hadde hele selfangstflåten ved Jan Mayen kommet ut for et forrykende uvær med vind opp i orkans styrke. På en av de andre skutene, «Geysir», ble 13 mann kastet over bord. De klarte å redde 8. Natten mellom 12. og 13 mars 1871 var siste gang noen så «Haabet».

«Haabet som brast» var tittelen på Svein-Tony Gårdsøs foredrag for en interessert og spørrelysten forsamling.