Mens spanskesyken herjet og Bergan fikk nødlasarett

Av Rolf Schøyen (Njotarøy 2006)

1918-1919: «En difteriepidemi graserer – og værst på Nøtterøy»

I 1918- 19 raste influensapandemien som fikk navnet ”Spanskesyken” over verden. Ca. 50 millioner døde, av disse ca. 15 000 nordmenn. Vestfold slapp heller ikke unna. Andre alvorlige epidemiske sykdommer opptrådte samtidig. Difteriepidemier var fryktet. Hvordan preget dette Nøtterøysamfunnet ? En gjennomgang av Tønsbergs Blad og Vestfold Arbeiderblad for årene 1918 og 1919 er spennende lesning om store og små begivenheter. Avslutningen av 1. verdenskrig, borgerkrig i Russland, matmangel, men også epidemiske og alvorlige sykdommer preger mange sider; difteri, tuberkulose, kolera og ”den spanske syke”. Dødsannonsene taler sitt tydelige språk. Mange unge mennesker døde av lungebetennelse som et  resultat av ”den spanske syke”.

Denne artikkelen forsøker å beskrive noen biter av et tidsbilde, basert på den tilgjengelige informasjon, som dessverre tildels er mangelfull.
Vi moderne mennesker bekymrer oss også over trusler som fugleinfluensa og en mulig ny spanskesyke. Vi har lett for å klage på mangler og svakheter i vår egen tid. Det kan da være grunn til å tenke tilbake og reflektere over hvordan trusler om sykdom og død artet seg for mindre enn 100 år siden, og hva tidligere generasjoner har gjort for at vi i dag skal være bedre rustet til å møte disse utfordringene.

Sykehusnød

Det går frem av medisinalberetningen for Jarlsberg og Larvik amt for 1918 at Nøtterøy var en del av ”Tønsberg lægedistrikt”, som omfattet ni kommuner. I følge samme beretning hadde Nøtterøy 5 037 innbyggere (telling 1910), en lege, en tannlege, to jordmødre og en hjelpevaksinatør.
Sykehustilbudet var også langt mer beskjedent enn i dag. Det hersket sykehusnød i Tønsbergdistriktet før 1918. Et nytt epidemibygg sto ferdig i 1893 med fire værelser med fire senger i hvert, samt rom for pleiepersonale, kjøkken og bad. Men det løste på ingen måte problemet. I 1915 ble arbeidet med å planlegge et nytt sykehus tatt opp. Amtmann Abraham Berge fremla saken for amtstinget og uttalte at han ikke torde ta ansvaret for utsettelse i en sak ”hvor det vitterlig hersker forhold der ligger på grensen av nødstilstand”. I oktober 1918 var de første avdelinger ferdig, 5. mars 1919 ble sykehuset offisielt innviet. Men blant annet spanskesyken viste at dette nye sykehuset heller ikke løste problemene. I 1919 ble det, etter at overlege Paus hadde beskrevet de mangelfulle forhold, besluttet å bygge et nytt epidemisykehus som sto ferdig i 1922. I 1918 og 1919 måtte man klare seg med nødløsninger.
Det sier seg selv at under epidemier var det vanskelig eller umulig å få omfattende hjelp fra et så lite helsevesen. Folk måtte klare seg så godt de kunne hjemme uten særlig hjelp. Men det kan tilføyes at den medisinske kunnskap og den tids utvalg av legemidler også gjorde det vanskelig eller umulig å gi effektiv hjelp. Det var derfor kanskje ikke så mange liv som kunne vært reddet med et bedre utbygd helsevesen.

Spanskesyken

Influensavirus har herjet blant mennesker i mange tusen år. Fra tiden etter 1510 kjenner vi til 18 pandemier. Disse verdensomspennende epidemier fordeler seg med ca. tre per århundre. En av de mest dødbringende er nettopp spanskesyken som tok livet av ca. 50 millioner mennesker. I Norge regner vi med at ca. 15 000 mennesker døde, mange unge mennesker mellom 15 og 30 år.
28. mai 1918 kunne man lese følgende i Aftenposten: ”Mystisk sykdom i Spanien. Til Reuters bureau telegraferes fra Madrid: Kongen, førsteministeren og flere andre ministre er blevet syge. De lider av en mystisk sykdom, som har opptraadt over hele landet og har angrepet 30 prosent av befolkningen. ” Det var streng sensur i de krigførende land, men ikke i Spania som var nøytralt. Derfra kom informasjonen om denne epidemien, derfor ble navnet ”Spanskesyken” hengende ved denne sykdommen. Men sykdommen kom ikke fra Spania. Den oppsto i USA, og herjet i flere militære treningsleire der vinteren og våren 1918.

Nokså sterkt utbredt

Torsdag 4. juli 1918 kunne man lese følgende i Tønsbergs Blad: ”Den spanske syke. Tilfeller er foruten i Kristiania intruffet i Drammen, paa Hvalsmoen og paa Ulven. Ingen tilfeller her i byen”. De følgende dager fulgte noen beroligende meddelelser. Torsdag 18. juli henvendte avisen seg til hr. Stadslæge Onsum som svarer: ”Jeg har inntrykk av at den (influensaen) er nokså sterkt utbredt. Den har dog hittil optraadt meget let”. Dr. Dietrichson kan bekrefte det samme for landdistriktene rundt byen. Jernbanestasjonen og postkontoret kan meddele om mange tilfeller blant ansatte og vanskeligheter med å avvikle trafikken. Fredag 9, august oppsummerer dr. C.S. (artikkelen kun signert med forbokstaver) hva man den gang visste om influensa og årsaken til sykdommen, en meget imponerende oppsummering av den tids viten. Han sier blant annet at det ligger klart i dagen at influensa er en infeksjonssykdom og ikke skyldes kulde eller fuktighet, som man mente i oldtiden.
Det kan her tilføyes at i 2005 ble spanskesykeviruset ”gjenopplivet” med utgangspunkt i lungene fra en kvinne begravet i permafrosten i Alaska og lungebiter fra pasienter døde i 1918. Ny kunnskap om nukleinsyrene (DNA og RNA, som blant annet omfatter arvestoffet DNA og RNA i influensavirus) og moderne ”genteknologi” har gjort dette mulig. Det er bekreftet at viruset er meget farlig og at det ligner det meget omtalte fugleinfluensaviruset.

Forverring

Men sykdommen forverret seg utover høsten. Det kom flere tilfeller og flere som døde. Familier mistet mange unge medlemmer. 20. september bringer Tønsbergs Blad nyheter fra Danmark og Sverige: I København har spanskesyken krevet en rekke ofre. Skoler stenges. I Stockholm har regjeringen besluttet å innstille årets felttjenesteøvelser og permittere de innkalte mannskaper. Også i vårt distrikt ble det diskutert om skolene burde stenges eller om det ville være et tiltak uten effekt. Dødsannonsene forteller også meget om situasjonen utover høsten 1918. Fredag 18. oktober kan man f.eks. lese disse dødsannonsene i Tønsbergs Blad: ” Døde av lungebetennelse, 30 år og en måned gammel”, ”Døde av lungebetennelse 23 år gammel”, ”Døde av lungebetennelse vel 21 år gammel”, ”Døde av lungebetennelse, 27 år gammel”.

Mange unge døde

Dette var typisk for spanskesyken: Unge mennesker døde etter få dagers sykdom av viruslungebetennelse. Det var nok liten trøst i en annonse i Tønsbergs Blad i september: ”Likkister haves stadig paa lager. O. Røllander, Farmandsveien ”. Vestfold Arbeiderblad melder 24. oktober om mangel på likkister.
29. oktober har avisen et intervju med overlege Paus ved amtssykehuset. ”Spanskesykens herjinger i vor by”. Det kunne ikke skaffes tilstrekkelig sykehusplass av mangel på inventar og betjening. Fra en av de større forretninger i byen får man daglig sengeklær og sanitetsforeningen gjør også alt for å hjelpe.

Trengsel etter konjakk

Lørdag 2. november spør Tønsbergs Blad om sykdommen har kulminert. Avisen kunne meddele at det ikke hadde vært dødsfall de to siste dager. Spørsmålet i avisen var også om samlaget burde åpnes. Dette var i forbudstiden for brennevin, og konjakk ble ansett som det eneste middel som hjalp mot influensaen. Men konjakk kunne bare kjøpes på apotek med resept fra lege, og på apoteket var det trengsel av folk.
Vestfold Arbeiderblad har 4. november en overskrift som lyder: ”Hjelp til de syke og nødlidende. Tegn bidrag”. Avisen startet en innsamling for å avhjelpe nøden. Artikkelen er sterk lesning. Vi kan lese om en mor som sitter med en stor barneflokk i ytterst trange kår – de har mistet sin forsørger. Et annet sted sitter en far igjen med mange småbarn.
Tirsdag 12. november har avisen en samtale med forretningsfører Herman A. Johansen om «Spanskesyken og kredssykekassen”. Kassen ble tappet for penger. Reservefondet ble oppbrukt. Økning av premieinnbetalingene blir nevnt. Spørsmålet om en familie har rett til understøttelse når f.eks. forsørgeren er innlagt på sykehus blir reist. Svaret var ja, enhver familie skal understøttes selv om familieforsørgeren er innlagt på sykehus. Men mange var ikke oppmerksom på denne rettigheten, heter det.
Sykdommen kulminerte senhøstes 1918, men det var også ganske mange bølger av nye tilfelle utover i 1919.

Medisinalberetningene

Hvordan er spanskesyken fremstilt i medisinalberetningene som ble sendt til de sentrale helsemyndigheter i Oslo? Det står i beretningen ”Epidemiske sykdomme i Jarlsberg og Larvik Amt. 1918” blant annet (i et håndskrevet, vanskelig leselig dokument hvor noen ord er tolket etter beste skjønn): ”Influensa optrådte i Juli eksplosjonsartet og varte hele året — meget ofte komplisert med bronkitt og pneumoni (lungebetennelse) – hyppig med dødelig forløp efter få dage og ofte etterfulgt av empyemer (puss i lungesekken). Hos gravide var sykdommen meget alvorlig. Den rammer mest de yngre og ledet til en uhyggelig dødelighet blant ungdommen. Det oppgitte antall er kun en del av de mange angrepne – mangfoldige lå rundt om i bygdene lettere angrepne, dels søkte de ikke lege, dels kunne de ikke få noen. Dødeligheten av lungebetennelse efter Juli skyldes mest influensa, men dette er ikke alltid uttrykt på dødsanmeldelsene. ”

18 503 tilfeller i fylket

I meldeskjema fra amtet for 1918 er oppgitt til sammen 18 503 tilfelle av influensa med 125 døde. For lungebetennelse er oppgitt 1 289 tilfeller og 542 døde. Ser vi på fordeling på legedistrikter finner vi at for Tønsberg legedistrikt (som omfatter Nøtterøy) er det ført opp 2 604 tilfeller av influensa med 9 dødsfall og 161 tilfeller av lungebetennelse med 144 dødsfall. Som det står i rapporten er mange tilfeller, ikke kommet med på statistikken, og flertallet av dødsfallene rubrisert under lungebetennelse skyldtes antagelig influensa.
I medisinalberetningen for Nøtterøy lægedistrikt for 1919 står det om influensaepidemien at den epidemien som begynte høsten 1918 fortsatte i de første månedene av året, dog ikke så utbredt eller så voldsom som i 1918. I midten av mai 1919 var epidemien omtrent opphørt.

Difteri

Influensa var på ingen måte den eneste infeksjonssydom som på den tid truet liv og helse. Her skal kort omtales en av de andre epidemiske sykdommer, difteri.
Difteri var den gang en sykdom med høy dødelighet. Omkring 1918-19 angis en dødelighet på ca. 6,5 prosent. Selv om difteriantitoksinet (motgiften til det giftstoffet difteribasillen produserer) ble påvist i 1890 og dette etterhvert ble innført som behandling, var dødeligheten stor.
Difterivaksinen ble først utviklet i 1920-årene.

16 771 tilfeller i Norge

I 1919 er det registrert 16 771 tilfeller av difteri i Norge. Som mange eldre vil huske hadde vi også en stor epidemi i Norge under den annen verdenskrig. I 1943 ble det registrert 22 732 tilfelle med en dødelighet på 3,3 prosent av de som fikk behandling. Den gang hadde man vaksine og vaksinasjon av skolebarn ble iverksatt i stor skala. Til tross for dette fortsatte epidemien i noen år etter krigen. For 1949 er oppgitt 285 tilfeller med en dødelighet på 8.8%.
Barn og ungdom ble i høy grad rammet ved difteriepidemier, og mange unge døde. I statistikken fra Jarlsberg og Larvik Amt for 1918 står oppført 806 tilfeller av difteri med 66 dødsfall. For Tønsberg lægedistrikt er tallene 37 med 16 døde. For 1919 er tallene for Vestfold fylke 1 076 med 49 dødsfall ført opp, men det er grunn til å tro at tallene den gang (som sikkert også nå) ikke alltid stemmer med virkeligheten.

«Værst på Nøterøy»

I beretningen fra Jarlsberg og Larvik Amt fra 1918 er også Nøtterøy nevnt: ”Difieri var i Borre en fortsettelse fra forrige år, hvor den stod i forbindelse med epidemien på Horten- senere på året flere tilfeller på Sem, Vallø og Nøtterø. ”
Både Tønsbergs Blad, Vestfold Arbeiderblad og Tunsbergeren omtaler i slutten av november 1918 difteriepidemien på Nøtterøy. I Tønsbergs Blad 28. november kan man blant annet lese: ”Det er ikke bare her i byen vi har en difteriepidemi, ogsaa rundt om i distriktet graserer sykdommen, men værst på Nøtterøy. I oktober har det indtruffet 20 tilfeller og siden den tid er endnu flere kommet til.»
Distriktslegen ga i herredsstyremøtet 27. november 1918 en oversikt over stillingen. Man hadde tenkt å ta i bruk sløydstuen på Teiehøyden skole som lasarett, men senere var planen om innkjøp av et hus på Gunnestad kommet opp. Etter en debatt ble forslaget fra formannskapet om innkjøp av et våningshus på Gunnestad med et jordstykke for kr. 16 000 vedtatt mot en stemme. Om dette ble brukt til lasarett, har jeg ikke funnet opplysninger om. Derimot fremkommer det tydelig at difteriepidemien fortsatte med full styrke utover i 1919. I Tønsbergs Blad lørdag 13. september 1919 finnes følgende overskrifter: ”Fylkessykehusets epidemiavdeling er overfylt. ” ”Nøterø maa ta en skolebygning til isolasjonslokale” . Det står videre i avisen at forholdene var særlig vanskelige på Nøtterøy, hvor det har vært inntil åtte pasienter som man ikke kunne få isolert. Med fylkets tillatelse har man derfor tatt sløydlokalet og lærerinneboligen ved Bergan skole i bruk som isolasjonslokale. Denne ordning ble godkjent av herredstyret. I medisinalberetningen for Nøtterøy lægedistrikt for 1919 er denne epidemien omtalt med disse ord:: ”Difteri har i årets første del opptrådt med enkelte sporadiske tilfeller. Fra august måned blusset imidlertid sykdommen temmelig voldsomt opp, især på Nøtterøy, ikke så meget på Tjøme. Da det også var tallrike difteritilfeller i Tønsberg og de øvrige bygder omkring byen, var snart epidemisykehuset i Tønsberg overfylt. For å få de syke betryggende isolert, blev det i september opprettet et provisorisk lasarett i en isolert beliggende ny skolebygning på Bergan, omtrent i centrum av Nøtterøy. Her ble det i løpet av 2 måneder behandlet 17 pasienter. Da lasarettet lukket i desember, var epidemien praktisk talt opphørt. Den har gått nokså mildt, kun liten mortalitet (dødelighet). Av andre epidemiske sykdomme er opptrådt nogle fă spredte tilfeller av scarlatina (skarlagensfeber). ”

Andre smittsomme sykdommer

Sykdomspanoramaet var i 1918-19 temmelig ulikt det vi ser i dag. For amtet ble det i 1918 blant annet registrert 35 tilfeller av tyfoidfeber med 5 dødsfall, 185 tilfeller av skarlagensfeber med 7 dødsfall, 5 tilfeller av barselfeber med 2 dødsfall, 106 tilfeller av rosen med 7 dødsfall, 320 tilfeller av kikhoste med 13 dødsfall, 125 tilfeller av giktfeber med 1 dødsfall og 3.239 akutte diaréer med 21 dødsfall. Tuberkulosen er et kapittel for seg som ikke er meldt på det den gang gyldige skjema for epidemiske sykdommer.

Til ettertanke

I dag tar vi det som en selvfølge at vi både kan diagnostisere, forebygge og behandle mange av de infeksjonssykdommene som herjet blant våre besteforeldre og oldeforeldre. Vaksiner og antibiotika er to nøkkelord. Men den usynlige, levende verden av mikroorganismer som forårsaker disse sykdommene, endrer seg også. Stadig flere bakterier lar seg ikke behandle med de vanlige antibiotika. Virus endrer seg. Det er mulig å produsere og å endre mikroorganismer i laboratorier, for gode formål som vaksiner, men også med terrorisme og krigføring som mål. Vi har ennå ikke vaksiner tilgjengelig til fullt ut å kunne forebygge en ny ”spanskesyke”, og influensaviruset kan også utvikle motstandskraft mot de legemidlene som så langt er utviklet for forebygging og behandling.
For at ikke historien fra 1918-19 skal gjenta seg, kreves forskning og forberedelser i helsevesenet og samfunnet forøvrig, slik at vi kan ligge i forkant av de trusler vi som mennesker stadig vil være utsatt for. Er vi villige til å prioritere disse forberedelsene?

Kilder:

1. Tønsbergs Blad 1918 – 1919
2. Vestfold Arbeiderblad 1918-1919
3. Riksarkivet — arkivet til Medisinaldirektoratet-medisinalinnberetninger, Vestfold fylke (Jarlsberg og Larvik amt.) 1918-19.
4. Tidsskrift for den norske lægeforening nr. 22, 1969: Spanskesyken i Norge 1918-19, av Ruth Ramberg.
5. Medisinsk historielag, Sykehuset i Vestfold — Årbok 2004 — 125 år på samme sted.
6. Våre akutte folkesykdommers epidemiologi og klinikk — Peter M. Holst, H. Aschehoug & Co, 1954
7. Epidemier — en natur- og kulturhistorie — Jan Brøgger, N-W Damm & søn, 2002

”Prosjekt avisregistreringen” v/Kjartan Dale og medarbeidere er brukt som kilde for mange av opplysningene i denne artikkel. Denne databasen har vært til uvurderlig hjelp, og de som har laget den takkes spesielt. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har vært behjelpelig med praktisk bruk av databasen.
Takk også til Knut Mello som har inspirert meg og gitt gode råd, og som har vært behjelpelig med å oppspore kildemateriale.