Navnet skjemmer ingen

Av Arne Aronsen (Njotarøy 2010)

Om fornavn og navnetradisjoner på Nøtterøy gjennom tidene

Tirsdag 4. mai 1802 ble et ungt par viet på Nøtterøy prestegård. Det var ikke et hvilket som helst par som giftet seg denne dagen. Bruden var sogneprestens egen datter, Sophia Charlotta Falck (24 år), og brudgommen den 35 år gamle sjøkapteinen Nicolai Bartholomeus Abelsted. Både fornavn og etternavn forteller at disse ikke tilhørte den nøttlandske allmuen. Bruden var på den tiden den eneste på Nøtterøy som bar navnet Charlotta, og det var ingen andre menn som het Bartholomeus.

Nicolai Bartholomeus var født i Oslo, men hadde bodd på Nøtterøy en stund før de giftet seg. I følge folketellingen i 1801 var han losjerende på gården Roppestad. Året etter at de hadde giftet seg, flyttet paret til Melsomvik, der de fikk tre barn. I 1808 bosatte de seg på Nordre Årø og fikk enda to sønner før Abelsted, som var skipper, forsvant sporløst med skip og mannskap høsten 1809. Sophia Charlotta flyttet til Sandefjord, der hun levde resten av sitt liv.
Det kan nok hende at Sophia Charlotta hadde hatt en oppvekst som var preget av familiens status, men det var likevel ikke slik at embetsmannsstanden nødvendigvis skilte seg ut ved valg av navn på sine barn.

To fornavn var vanlig i overklassen

I 1801 var det 19 personer på Nøtterøy som het Sophia eller Sophie, enten som eneste navn eller som ett av to fornavn. søsknene til Sophia Charlotta het Christian Conrad, Henrik, Wilhelm, Anna Margreta og Jakob. Conrad var det riktignok ingen andre på Nøtterøy som het, men de andre var ikke spesielt uvanlige navn. Slik var det også for eksempel med både Falcks forgjenger og etterfølger som sogneprest. Forgjengeren, Rasmus Jenssøn Kjelman, hadde barna Elisabet, Riborg Margreta, Jens, Gjertrud Dorthea, Anna Christine og Johanna Christine. Etterfølgeren, Jakob Andreas Wille, kalte barna sine Hans, Christian Severin, Christen Carl Otto, Jakob Andreas, Maren Christiane, Mathea Bolette, Hanna og Anne Marie. De fleste av disse navnene er ikke blant de aller mest populære på den tida, men heller ikke spesielt uvanlige. Kanskje mer påfallende er det at de fleste har to fornavn, men det var det også mange andre nøttlendinger som hadde.

Kirkebøker og folketellinger

For å finne ut hva folk het på Nøtterøy i tidligere tider, er det først og fremst kirkebøker og folketellinger som kan brukes som kilder. På Nøtterøy er oversikt over døpte barn hvert år ført inn i kirkeboka fra 1686. Riktignok har ikke presten skrevet inn alle barn de første årene, og det er først fra ca. 1700 at kirkeboka begynner å bli noenlunde fullstendig. Landets første omfattende og fullstendige folketelling ble gjennomført i 1801. Da ble alle de 2089 innbyggerne på Nøtterøy registrert både med navn og bosted. Også i 1769 ble alle nøttlendinger telt, men da uten at det ble registrert navn. Dette året levde det 1521 mennesker på Nøtterøy. I løpet av 1800-tallet ble folketallet på øya mer enn fordoblet, slik at folketellingen i 1900 omfattet 5665 personer. I dag, drøye hundre år seinere, bor det ca. 20 400 mennesker i kommunen.(1)

Navnenes ti på topp

Selv om vi dermed vet hva folk har hett på Nøtterøy de siste tre hundre årene, er det ikke helt uproblematisk å telle navn. Forskjellig skrivemåte kan gjøre det vanskelig. Navn som Anne, Ane og Anna kan brukes om hverandre; på samme måte Marie og Maria, Margrete og Margreta, Christopher og Kristoffer osv. verre er det at presten kanskje ikke alltid førte inn i kirkeboka det navnet som foreldrene oppgav, eller som faktisk ble brukt for personen seinere. Før vi fikk navnelov i 1923, var det ikke noen fast skrivenorm for navn. Ved dåpen var det opp til presten å skrive navnene slik han oppfattet dem. Det skjedde ofte at en person fikk skrevet navnet sitt forskjellig ved dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse.
Den første «ti på topp-lista» over populære navn på Nøtterøy kan vi sette opp fra så tidlig som 1647. I skattematrikkelen fra 1647(2) er det listet opp 86 forskjellige navn på folk på Nøtterøy. De ti vanligste navnene i denne oversikten er:

1. Ole 9
2. Laurits 8
3. Hans 5
4. Peder 5
5. Søren 4
6. Knut 4
7. Jakob 3
8. Christen 3
9. Halvor 3
10. Anders 3

Det var også et par kvinner som var nevnt i matrikkelen: Marta Tandstad og Ellen Kjøle. Men lista er langt fra fullstendig og nevner bare et mindretall av Nøtterøys innbyggere. Lorens Berg (3) anslo at det i år 1600 bodde ca. 450 mennesker på Nøtterøy, og at befolkningen hadde økt til ca. 675 i 1664.
En helt annen substans er det i folketellingene fra 1801 og 1900. Nedenfor har jeg satt opp en oversikt over de ti mest populære jente- og guttenavnene på Nøtterøy i disse to tellingene. Man ser straks at mange av navnene holder seg godt. Både i 1801 og i 1900 er Maria/Marie det mest brukte jentenavnet, og Hans er på topp blant guttene.

Folketellingen 1801:

Folketellingen 1900 (4):

De første nøttlendinger

Det har sikkert bodd mennesker på Nøtterøy i flere tusen år (5). Lorens Berg (6) forteller om en stor skafthulløks av stein som ble funnet på Teie i 1882, en flintdolk og en spydspiss fra Stangeby, en steinøks fra Hovland, et flintblad fra Skrafskjær, enda en øks fra skogen i dalsøkket mellom Lofterød og Sevika som vitnesbyrd om at det var mennesker her allerede i steinalderen. Riktignok er slike funn ikke nødvendigvis bevis på fast bosetting, men Grethe Horn gjorde et gjennombrudd da hun på 1990-tallet fant det som kan se ut som en boplass fra eldre steinalder ved Strengsdal. Boplassen er datert til ca 6800-4700 f. Kr. (7)

Urnordiske navn

Hva de første menneskene på Nøtterøy het, er det umulig å vite, om de i det hele tatt hadde noe navn. Vi vet ikke engang hva slags språk de snakket. De har ikke etterlatt seg annet enn de nevnte steinredskapene. Det er først omkring 200 e. Kr. at nordmenn begynner å riste runer, slik at vi får de første eksemplene på det norske språkets røtter. På urnordiske runesteiner har vi også bevart gamle navn, som HlewagastiR, LadawarijaR, StainawarijaR osv., men ingen fra Nøtterøy. Det er likevel ikke helt urimelig å tenke seg at det kan ha sittet en StainawarijaR eller en AnulaibaR også på en ås på Nøtterøy en gang omkring Kristi fødsel og spikket seg en pil til den forestående jakten. (Disse navnene er forløpere til vår tids navn Steinar og Olav.) Noen av gårdsnavnene forteller også om tidlige nøttlendinger. Det er for eksempel Petterød, Torød, Svensrød og Torbjørnrød.

Skriftlige kilder

Likevel er det først og fremst med skriftlige kilder vi kan få kunnskap om navn på Nøtterøy. Det er bare dem som av en eller annen grunn ble registrert i skriftlige dokumenter, vi kjenner ved navn. I det store kildeverket Diplomatarium Norvegicum er norske brev og dokumenter som er eldre enn 1570, gjengitt i original språkdrakt. Dette er et skattkammer for historikere som studerer norsk middelalder. I et brev skrevet i Tunsberg 1317 omtales et jordskifte mellom riksråd og lagmann i Tunsberg, Guttorm Kolbjørnsson, og Tormod Sveinsson, hans festmø Åstny og hennes mor Amba, nå gift med en Asmund, men tidligere gift med Tor på Bjønnes. Tor ble drept av Aulir på Buer (8). I et tillegg til brevet er det påført: « Vm Sæm ok Budir j Nytar/oe/y». Det skal muligens forstås som at disse personene bodde på Nøtterøy, men det er vanskelig ut fra de tidligste kildene å si sikkert om omtalte personer faktisk bor på øya, eller om de bare eier en part i gården. Fra 1300-tallet kjenner vi ellers Tord Trondson Sande, Gunnar Meum og Gunnar Hovland.

Den første navngitte nøttlending

Om gården Teie (eller Teigar, som den ble kalt) får vi omkring 1300 vite at den tilhørte Oslo bispestol og var bispenes residens i Vestfold. I Diplomatarium Norvegicum er det flere brev utstedt fra Teigar. Vi hører om biskop Øistein Aslaksson som var biskop fra 1386 til 1407, og som oppholdt seg mye på Teigar. Og vi hører om Helge Ravnsson, som var en slags godsbestyrer på gården. Hermund på Teigar er også nevnt som godsbestyrer, men om dette var opprinnelig nøttlendinger, er ikke så godt å si. De første sikre nøttlendinger vi faktisk kjenner navnet til, er Brand Andorsson og kona Margreta Halvardsdotter, som bodde på søndre Gipø omkring år 1400. I et brev fra 1413 vitner Margreta, enke etter Brand, at da mannen lå dødssjuk på Søndre Gipø, skjenket han en part i Søndre Smidsrød til Halvardskirken i Oslo, og enken gav også en part.(9)

Romerske navnetradisjoner

Hvor mange navn foreldrene til Brand og Margreta hadde å velge mellom da barna skulle døpes en gang på 1300-tallet, er ikke godt å si. Oppkallingstradisjoner begrenset gjerne valgmuligheten, men hvor mange ulike navn var i bruk på den tida?
I det gamle romerriket hadde menn fra fornemme familier alltid tre navn, som f.eks. Gaius Julius Cæsar. Det første navnet var et fornavn, praenomen, akkurat som hos oss. Det andre var et slektsnavn, nomen gentis, og fortalte hvilken slekt man tilhørte, mens det siste var navnet på den familien man var medlem av. De som ikke var så fornemme, måtte greie seg med to navn, og slavene hadde bare ett. Slik var det som regel også med kvinnene. Navnene viste tydelig personens stilling i samfunnet. Jo flere navn, desto høyere på rangstigen. Noen virkelig fornemme menn kunne ha enda flere navn, ettersom de kunne bli tildelt ulike æresnavn på grunn av store bragder.

Hvor mange navn fantes det?

Men romerne hadde likevel ikke mer enn et tjuetall fornavn å velge mellom! Og flere av dem var ikke annet enn tallord: Quintus (den femte), Sextus (den sjette), eller Decimus (den tiende). Familier med mange barn grep åpenbart til tallordene for å holde greie på dem.(10) I Norge har navnet Syver vært assosiert med tallordet sju og blitt brukt som navn på den sjuende gutten i barneflokken. Men Syver er egentlig en yngre form av Sigvart, som betyr noe helt annet.
Heldigvis er tilfanget av fornavn mye større hos oss enn hos romerne. Fornavnet skal jo skille oss fra andre (i motsetning til etternavnet, som knytter oss til andre i en gruppe), fornavnet har en individualiserende funksjon og er en vesentlig del av identiteten vår. Nå er det likevel ikke navn nok til alle, og mange av oss deler navn med hundrevis eller tusenvis av andre.

Større utvalg i navn

Med befolkningsveksten har imidlertid antall fornavn å velge mellom økt dramatisk. Kristendommens inntreden på 1000-tallet brakte inn mange nye navn i Norge, og det gjaldt sikkert på Nøtterøy også. Innvandring og internasjonal kontakt har også bidradd til at mange nye og spennende navn nå er i bruk. I Norsk personnamnleksikon finner vi ca. 6500 fornavn. Men da er en lang rekke ulike varianter og sjeldne skrivemåter av samme navn tatt med, og dessuten mange eldre og sjeldne navn. I Norge i dag er det nærmere 1800 navn som bæres av mer enn 100 personer, og i hvert fall 1000 navn kan regnes som relativt vanlige.(11) Vi ser en dramatisk økning av antall ulike navn fra 1801 til 1900, og kanskje enda mer påfallende er økningen av dobbeltnavn.

Flere med dobbeltnavn

Mens det var 514 personer på Nøtterøy med to fornavn i 1801 (ca. 24 %), var det så mange som over 2000 i 1900, noe som utgjorde om lag 36 %. De mest vanlige dobbeltnavnene på Nøtterøy i 1801 var ikke overraskende Anne Maria, Inger Maria, Berthe Maria, Karen Maria, Elen Maria og Berthe Andrea, og i 1900 var det Anna Marie, Anne Marie, Hans Kristian, Ole Kristian og Karl Johan. Marie eller Maria er den suverene vinner som annet fornavn både i 1801 og i 1900 og ble brukt etter mange førstenavn.
Hvor mange ulike navn som er i bruk på Nøtterøy i dag, vites ikke. Heller ikke hvor stor andel av befolkningen på øya som har dobbeltnavn, eller hvilke dobbeltnavn som er de mest alminnelige. Her ligger en oppgave for framtidige lokalhistorikere og navneforskere.

Navn og moter

Det er en kjent sak at fornavn følger moten. Hvert år velger foreldrene til omtrent halvparten av barna i Norge de samme 50 mest brukte navnene. Noen år seinere er det helt andre navn som er på topp. På slutten av 1800-tallet fikk en periode nesten 10 % av jentene i Norge navnet Anna. I dag oppnår sjelden de mest vanlige navnene mer enn 2 %. Det skyldes nok først og fremst at det er blitt flere navn å velge mellom og delvis at man er blitt mer frigjorte fra tradisjonen med oppkalling. Blant døpte på Nøtterøy i 2009 var Jacob/Jakob og Emil de mest brukte guttenavnene (7 %) og Nora det mest brukte jentenavnet (13 %). Men de fleste navnene forekom bare én gang. Blant de 145 barna som ble døpt på Nøtterøy i 2009, var det 55 ulike guttenavn og 46 jentenavn.(12)

Forskjellige opphav

Det er påfallende hvor få av navnene i 2009 som har norrøn opprinnelse. Bare 11 av de 145 barna fikk et slikt navn (Arvid, Eirik/Erik, Eivind, Håvard, Idunn og Ingerid/Ingrid). Tre gutter fikk navnet Magnus. Det er fra latin, men som fornavn var det i bruk i Norge allerede i vikingtida — i hvert fall som kongenavn. Men det er nyere navn som dominerer på Nøtterøy i dag, navn som har nådd øya vår fordi verden er blitt så mye mindre. Det er Oliver, Sander, Lukas, Marcus og Jonatan; det er Sara, Emilie, Jenny og Malin. Og i telefonkatalogen finner vi navn som Marcel, Shinoe, Ruby, Sindy, Leah, Sahit, Elzbieta, Thi, Guanro, Ausra, Sigridur, Michun, Bronwen, Saliha, Venckus, Pishtiwan, Nizar, Mayada og Tetyana, alle lett gjenkjennelige som utenlandske navn med kort oppholdstid på Nøtterøy. Mange av de navnene som er på topp i dag, er også av svært ny dato. Malin var for eksempel nærmest ukjent før 1970, det samme gjelder Silje og Vilde før 1965.

Anglo-amerikansk innflytelse

Det er interessant å observere at av de mannsnavnene som ble registrert i matrikkelen 1647, var det heller ikke mange «norske» navn. Av de ti på topp er det Ole, Knut og Halvor som kan sies å være av norrøn opprinnelse. De representerer ca. en tredel av de 86 navnene som ble registrert.
Norge har hatt tre store bølger med import av navn fra utlandet. Den første startet omkring århundreskiftet 1800/1900 og bestod av engelske og amerikanske navn som sluttet på —y, slik som Henry, Harry, Willy, Mary, Kitty og Elly. Det henger antakelig sammen med at mange utvandrere da flyttet tilbake til gamlelandet, og i Amerika-kofferten hadde de også med seg amerikanske navnemoter. Også de mange sjøfolkene har nok bidratt til denne bølgen, som var særlig ut bredt i Agder-fylkene (13). I en periode etter krigen opplevde vi en ny angloamerikansk navnebølge. Fra ca. 1955 og utover ble navn som Roger, Roy, Ronny, Johnny, Tommy, Frank og Kenneth populære, og jentenavn som Jeanette og Kate, Linda og Monica fikk en viss utbredelse.
Den tredje bølgen er nærmest et uttrykk for en kulturell globalisering; et slags nordeuropeisk/nord-atlantisk fellesmarked.

Si meg hva du heter,…..

I «gamle dager» kunne en persons nasjonalitet i stor grad bestemmes ut fra fornavnet: Det var liten tvil om at Bjørn, Harald, Aud eller Bjørg var norske. Olof, Lennart, Kristina og Kerstin var like selvfølgelig svenske. Niels, Poul, Ditte og Dorthe var danske, mens tyskere het Horst og Ingrid. Det var heller ikke så vanskelig å si hvilke land Michael og Stephen eller Pierre og Monique kom fra. I våre dager er det ikke lenger like lett å plassere folk geografisk på grunnlag av fornavnet. Emma og Sara, Daniel og Martin kan være tyske eller engelske, men de kan like gjerne være fra Norge.

Nøtterøy i verden

Også på Nøtterøy ser vi tendenser til disse importbølgene. Allerede i 1900 var det 32 personer som het Henry, seks het Harry, 15 het Georg og 14 hadde navnet Ruth. Når folketellingen fra 1910 blir tilgjengelig, vil vi kanskje se en enda tydeligere tendens.
Blant de mest populære navnene på Nøtterøy i 2009 kom Sara/Sarah på annen plass. Det var på femteplass på den norske navnetoppen og har de siste åra også vært blant de mest populære både i Sverige, Danmark, Finland, Skottland, Frankrike, Østerrike, Sveits, Tyskland og Storbritannia. I USA var Sarah på fjerde plass i 1999 og har falt til 20. plass i 2009. Det er kanskje det mest internasjonale navnet av dem alle, men navn som Nora, Emma, Hanna og Emilie er også svært internasjonale. Både Nora og Emilie er på topplista på Nøtterøy.
Blant guttenavnene er det ikke så tydelige tendenser til internasjonalisering, men populære Nøtterøy-navn som Jacob, Daniel og Marcus er svært vanlige rundt omkring i Europa. Det mest populære guttenavnet på Nøtterøy i 2009 var Jacob/Jakob, og det er på førsteplass i USA også samme år.

Merkelige navn på Nøtterøy

I 1743 sendte det Danske Kanselli i København et spørreskjema til alle stiftsamtmenn og amtmenn i Norge for å samle informasjon til et topografisk verk om Norge.(14) På Nøtterøy var det den nyankomne sognepresten Hans Frederik Hegelund som fikk oppgaven å svare på spørsmålene. Det var ikke så mange spørsmålene han svarte på; faktisk gjorde han et temmelig slett arbeid. En rapport som kunne ha vært en uvurderlig kilde om forhold på Nøtterøy for 267 år siden, ble isteden en snau side med mer eller mindre intetsigende opplysninger. Et av spørsmålene var å sette opp en fortegnelse over fornavn på Nøtterøy som ikke var alminnelige andre steder. Det burde vært enkelt å svare på for sognepresten, som bare kunne bladd litt i kirkeboka, men han hoppet glatt over hele spørsmålet. Det er på tide å få det avklart, så nå gjør vi jobben for ham.
En gjennomgang av kirkebokas oversikt over fødte barn fra 1700 til 1743 viser stor variasjon i både gutte- og jentenavn. Navn som Anne, Mari, Hans, Anders og Ole dominerer, men et stort antall andre navn forekommer også. Sognepresten hadde selv en sønn som het Wilhelm. Sønnen var ikke den eneste med det navnet, men det var likevel et svært uvanlig navn på Nøtterøy på den tida. Det var ikke mye brukt andre steder heller. Både i 1740 og i 1742 hadde sognepresten døpt jenter som fikk navnet Nilia. Det var et særdeles sjeldent navn ellers i landet, men på Nøtterøy forekom det ganske så ofte på 1700-tallet.(15) Han hadde døpt Syrene på Bjørnebu og Berthel på Snipetorp, Caspar på Stangeby og Syne på Volden, alle forholdsvis uvanlige navn.
Han kunne ha nevnt spesielle navn som Ahlet, Sebille, Emerence, Mallene og Taran, og Stilluf, Bilof, Cornelius, Benedict og David. Han kunne ha nevnt Lembech, som ble født i 1734 og var sønn av Thomas Reijersen Strengsdalstad og Gunille Lembechsdatter, eller Ole Arnesen Skaugen og Helvig Clementsdatters sønn Clement , som ble født i 1739. Det fantes et par som het Jøran, de var kanskje svensker? Og kanskje han også skulle nevnt jentenavnet Helvig, som var et av de vanligste navna på Nøtterøy, men som slett ikke var så mye brukt i andre deler av landet.

Navnene holder seg godt

Nøtterøy har i alle år — helt fram til moderne tid — vært et bondesamfunn. Sjøen har naturligvis spilt en viktig rolle, og i deler av året har mannfolkene vært ute, mens kvinner og barn har greid seg så godt de kunne med det jorda hadde å by på. Det har vært et slitsomt liv. Vi kan se dem for oss, fortidas nøttlendinger i enkle klær, for det meste til fots, krokrygget og med bøyde knær på vei hjem fra åkeren etter en lang dags arbeid; menn som går bak plogen, på haltende ferd mellom opprevne furer av svart jord, eller mo i knærne skubber en tungt lastet trillebår; menn som sakte ror en pram ute mellom skjærgårdens mange øyer og holmer på jakt etter et etterlengtet fiskemåltid. Eller kvinnene som krumbøyde og i forklær melker kyr ute på beitet; som står på kne ved vaskeolla og vrir de våte plaggene mellom seg; som med et barn hengende i det lange skjørtet hypper poteter eller luker grønnsaker. De levde i en tid uten strøm, uten innlagt vann. Om natten var det mørkt — og stille.
Men under klærne var de ikke annerledes enn dem som bor på Nøtterøy i dag. Og de het stort sett det samme som i dag. De to jentene som ble båret til dåpen i februar 1702, het Mari og Ingeborg. Jentene som ble konfirmert i 1735 het Barbara, Berthe, Kirsti, Kari, Ane, Johanne og Sebille. Tolv-åringen som mønstret på sin første seilskute i 1850, het Hans Johannessen, og den førtien år gamle sjømannen som ble borte på sjøen i 1892, het Johan Kristian Larsen. Noen navn har gått ut av bruk gjennom årene, men de aller fleste har stått seg godt.
Av de navnene som har gått ut av bruk, finner vi flere i folketellingene, både i 1801 og 1900. Uvanlige Nøtterøy-navn i 1801: Sybilla, Stillov, Zacharias, Augustinus, Mechill, Levord, Ahlet, Josias, Marqvard. I 1900 var det nøttlendinger som het Indiane, Inanda, Valborg Gundigunde, Gitus Marinius, Marense og Odiana.

Oppkallingstradisjoner. Nilia.

Den 28. september 1766 fødte ekteparet Peder Jacobsen og Maria Christensdatter på Søndre Gipø en datter. Fra før hadde de sønnen Jacob, oppkalt etter farfaren, som skikken var. Den nyfødte datteren fikk navnet Nilia. Det er et uvanlig navn, men på Nøtterøy hadde det en viss utbredelse på 1700-tallet. Altså et typisk motenavn. Men vesle Nilia ble bare 10 uker gammel før hun ble begravet 27. november samme år. Temmelig nøyaktig ett år etter at Nilia var født, fikk paret enda en datter, og hun fikk navnet Nilia.
Det var vanlig i gamle dager at unger ble kalt opp etter nære slektninger. Noen fulgte ganske rigide oppkallingsregler. Første sønn fikk navn etter farfar, første datter etter farmor eller mormor. Andre sønn skulle kalles etter morfar, og andre datter etter den andre bestemoren. Deretter var det vanlig å kalle opp de yngre barna etter andre slektninger eller etter fadderne. Døde et barn, gikk navnet i arv til neste unge av samme kjønn, slik det skjedde med Nilia på Søndre Gipø.
Dersom enkemann eller enke giftet seg på nytt og fikk barn, skulle første barnet i det nye ekteskapet kalles opp etter avdøde ektefelle. Døde moren i barselseng og det levende barnet var ei jente, fikk datteren samme navn som sin mor.
Med så strenge oppkallingsregler kunne det av og til hende at flere søsken hadde samme døpenavn. Det kunne være både Stor-Ola og Vesle-Ola i samme søskenflokk. Og mange husker sikkert historien fra barneskolen om Ola-Ola. Han var for sikkerhets skyld oppkalt etter begge bestefedrene.

Pop-navn

En annen form for oppkalling er når gutter midt på 1800-tallet fikk navnet Carl etter kong Carl 15 eller når Oscar ble populært i den siste perioden av den svensk-norske unionen. I vår tid kan vi se oppkalling etter f. eks. idrettsstjerner, filmstjerner og romanfigurer. Guttenavnet Fred var visstnok ekstra populært rett etter krigens slutt i 1945. På Nøtterøy ser det imidlertid ikke ut til at påfallende mange ble døpt Fred. Hvordan eventuelle oppkallingsskikker har blitt praktisert på Nøtterøy i gamle dager, har jeg ingen informasjon om. Det kunne være et interessant prosjekt for en som er glad i å bla i gamle kirkebøker.

Navneloven

Den første navneloven i Norge fikk vi i 1923. Et hovedpunkt i denne loven var å få innført en ordning med faste slektsnavn, men loven var formulert forsiktig. Den påla ingen direkte å ta seg et slektsnavn, men ga visse regler som skulle hjelpe folk å skaffe seg dette. Det var forbudt og straffbart å forandre navn uten tillatelse fra offentlige myndigheter. Reglene ble noe oppmyket gjennom navneloven fra 1964, som blant annet gav hustruen anledning til å beholde sitt pikenavn ved ekteskap, og barna kunne velge mellom farens eller morens etternavn.
Den nåværende navneloven trådte i kraft i 2003 og erstattet navneloven av 1964. I den nye navneloven ble det friere å velge mer spesielle og uvanlige navn enn det var tidligere. En av de viktigste forskjellene fra den gamle navneloven, er at et fornavn nå kan benyttes hvis det ikke vil «bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det». Denne oppmykningen har naturligvis sammenheng med at vi i dag har et langt større utvalg av navn som ikke har tradisjon i Norge, men den åpner også for nye konstruksjoner som vi aldri har sett før.
Fra andre deler av landet har vi eksempler på mellomnavnet Batman og Keikoburger. Eventyreren Aleksander Filibombom-bom Gamme og predikanten Knut Gudergod Osland er godt kjent fra mediene (16). Når får vi den første navnekjendisen på Nøtterøy?

Noter:

1) Nøtterøy kommunes hjemmeside, 08.08.2010.
2) Skattematrikkelen 1647. VI Vestfold fylke. R. Fladby og K. Johannessen (red.). Universitetsforlaget. For Tønsberg len er talla fra 1649.
3) Lorens Berg: Nøtterø. En bygdebok. Kristiania 1922. s. 67.
4) I den trykte utgaven av folketellingen blir det skilt mellom Anne og Anna, så derfor opptrer begge navn i oversikten her.
5) Dette spekulerte T. Fr. Gulbrandsen over i Njotarøy 1993/94, s. 26, og slo fast at det i hvert fall har vært mennesker her for mer enn 2000 år siden.
6) Lorens Berg: Nøtterø. En bygdebok. Kristiania 1922. s. 17-18.
7) Grethe Horn: Med en pilspiss som inspirasjonskilde. Njotarøy 1997.
8) Diplomatarium Norvegicum, bind IV, s. 116 og Lorens Berg. En bygdebok. s. 462.
9) Lorens Berg. En bygdebok, s. 352 og Diplomatarium Norvegicum, bind V, s. 351.
10) Tore Janson: Latin. Kulturen, historien, språket. Pax Forlag. Oslo 2004, s. 40.
11) Jan Erik Kristiansen & Jørgen Ouren: Fornavn i Norge. Navnemoter og motenavn. Ad Notam Gyldendal. Oslo 1998.
12) Kilde: Nøtterøy menighetsblad. Jeg har bare talt førstenavnet der det har vært to fornavn. Etter hvert er det jo også blitt en del barn som ikke blir døpt. De er ikke med her.
13) Opplysningene bygger på en artikkel av Jan Erik Kristiansen på Statistisk sentralbyrås nettsider: Fri flyt av fornavn. http://www.ssb.no/navn/arkiv/art2001-02-05-02.html
14) Dette er beskrevet av Lisbeth Higley i Njotarøy 2009, s. 40-45.
15) Se f. eks. Kristoffer Kruken: Norsk personnamnleksikon. Det Norske Samlaget. Oslo 1995.
16) Kjetil Olsen i Aftenpostens nettavis 14.02.05