Norgesmester i iris og tulipan-konge

– Av Kari Joukoff –  Njotarøy 2018

Nøtterøys siste privatdrevne gartneri er nå historie. Området er omregulert til bolig/næring. Guttormsens gartneri på Elgestad vokste seg stort på hardt arbeid og evne til omstilling. Tre generasjoner dedikerte sine krefter til bedriften i et unikt samarbeid. Ragnar Guttormsen er den som sist styrte bedriften og har dokumentert dens historie i imponerende detalj. Vi har valgt ut deler av historien.

Gründeren, Trygve Guttormsen fra Greipstad ved Kristiansand, dro hjemmefra 15-16 år gammel og startet sin yrkeskarriere på Kalnes Landbruksskole i Østfold. Etter circa ti års praksis, i 1927, bygde han sitt eget gartneri i Ulvika i Slagen med bolighus og to drivhus. Det solgte han til familien Skramstad og flyttet til Nøtterøy gård. Her bodde familien mens Trygve bygde bolighus, arbeidsrom, fyrrom, fire drivhus og benkegård på et ti mål stort gressgrodd jorde ved Elgestad. 1934 sto det nye handelsgartneriet ferdig. Det blir beskrevet slik i «Gartnerinæringen i Norge», Nationaltrykkeriet 1935: «Blandet handelsgartneri. Blomsterhandel og kranse-binderi. Hovedkulturer i hus: Tomater, agurker og Chrysanthemum samt diverse pottekulturer i hus og benk. Tidlige grønnsaker og utplantingsplanter. Varene omsettes en gros samt i gartneriet.»

Trygve dyrket i de første årene, før og under krigen, tomater, agurker, meloner, chrysanthemum, alpefioler, julebegonia og utplantingsplanter på våren. Fra 1945 ble sortimentet utvidet med tulipaner, azalea, svibler, plantetulipaner, krokus, påskeliljer og nelliker. 

Trygve dyrket fram en blomstrende familiebedrift

På dette tidspunktet var Trygve godt etablert med familie. Hans kone, Ingeborg, og barna Astrid, Ingebjørg, Thorleif og Ragnar ble i tur og orden en del av arbeidsstokken. Senere kom også svigerbarn og barnebarnet Tor-Guttorm med i driften. Ragnar forteller at alle fire søsknene har hjulpet til i gartneriet fra de var små. Det var jobb med vanning, skjæring av tulipaner, iris, chrysanthemum og roser, også lørdag og søndag. Blomster og grønnsaker skulle sorteres og pakkes. Ragnar forteller: «Pappa ventet at vi hjalp til det vi kunne. Jeg vannet agurker og tomater og var med på å skjære agurker og høste tomater fra jeg var 9-10 år. Vi spikret tomatkasser og sorterte tomater 11-12 år gamle. Jeg hadde med meg noen kamerater og kjørte «Gamla», den eldste Chevroleten fra 1928, rundt på gartneriet, plukket opp tomkasser fra drivhusene og satte dem på en spesiell plass, der de var lagret når de ikke var i bruk.» 

Ingeborg Guttormsen var født i Kjøpmannskjær. Fra hun var 17 år gammel jobbet hun på kontoret til Nasko Skofabrikk. Hun var veldig pliktoppfyllende og nøye og fikk en meget god attest da hun sluttet. Ingeborg traff Trygve i Tønsberg Frikirke, der de giftet seg i 1929. Med fire barn og en mann som jobbet det meste av døgnet, ble det lange arbeidsdager på henne også. De var arbeidsjern begge to. Hun hadde nesten alt papirarbeidet fram til 1975, da Thorleif og Ragnar overtok driften. 

Da de begynte med import av snitt blomster i 1973, kjørte de hver søndag til Oslo; tre timers kjøretur og minst én times lasting. Når de kom hjem, var det utpakking, ivannsetting og prising. Det var fem til sju timers jobb hver eneste søndag i alle år. «Vi har aldri hatt hjelp til dette arbeidet utenom nærmeste familie», sier Ragnar og fortsetter: 

«Pappa var et rivjern av en annen verden. Han drenerte alle drivhusene og jordet med spade.» 

Salget av tomater, agurker og blomster var veldig godt under krigen. Folk hadde penger, men det var ikke mye varer å kjøpe, så det ble lange køer der det var noe. Før krigen fyrte Trygve med koks og sinders i kjeler under arbeidsrommet. Under krigen fikk ingen tak i koks, så da fyrte han med ved. Da måtte han opp midt på natten for å holde kjelen i gang. I et avisintervju i 1940 forteller han at han er på jakt etter 700 favner ved. Det var mye manuelt arbeid og mye å passe på.

Etter krigen la han inn oljefyr med Monarch brennere og alarm som varslet, hvis strømmen gikk. Det ble en helt annen hverdag da, slutt med å stå opp om natta og være redd for at plantene skulle fryse.

Mer jord og flere rom 

Etter at Trygve Guttormsen bygde på Elgestad i 1934, gikk det 15 år før det ble bygget noe. I 1949 kjøpte han jordet til nabo Jonassen, som lå syd for bolighuset, og satte opp tre drivhus og et fyrrom og pipe til disse. I begynnelsen ble disse drivhusene fyrt for seg selv, men kom senere inn på varmeanlegget som ble satt opp i 1954 da han bygde nytt fyrrom, pakkerom med to kjølerom, spiserom og garasjer mot nordvest på eiendommen. Det ble da også gravd og anlagt varmekanaler til alle drivhus på eiendommen. 

I 1955 kjøpte Guttormsen et fyrrom på Kjevik Flyplass, i dag Kristiansand lufthavn, som inneholdt tre store kjeler, pumper, store kraner, mange forskjellige rørdimensjoner etc., som ble tatt ned og transportert med leiebil og egne biler til Nøtterøy. Kjelene ble satt opp i det nye fyrrommet og utstyrt med tre nye oljebrennere. En oljetank på 30 000 liter ble gravet ned. Midt på 50-tallet bygde han fem drivhus i en blokk på 50 x 50 meter, og det gav 2 500 kvadratmeter ekstra areal. Det ble fylt med Adiantum, bladgrønt, som ble brukt i de fleste brudebuketter fra circa 1950-1970.

Enda en utvidelse kom rundt 1958, da Guttormsen kjøpte et lite gartneri på Bekkestua, som faren til Jens Book Jensen eide. Tre drivhus tok de ned, fraktet til Nøtterøy og satte opp rett vest for bolig huset.

Eplet faller ikke langt fra stammen 

Astrid og Ingebjørg startet Rita Blomster 1. desember i 1953 med lokaler på gartneriet, helt inntil Kirkeveien. Der var det allerede et gartneriutsalg, som gartneriet drev. Etter et par års drift tilbød Finn Eide jentene lokaler i gården sin på Teie. «Jeg tilbyr dere først, for jeg ser at dere kan», sa han. I 1955 åpnet Rita Blomster på Teie. Astrid og Ingebjørg drev de to butikkene sammen fram til 1969. Da ble butikken på Teie solgt til Klemmetsby Blomster. Navnet Rita kom fra de fire søsknenes fornavn: R= Ragnar I=Ingebjørg T= Thorleif A=Astrid. 

Thorleif utdannet seg til gartner, og Ragnar tok økonomisk gymnas. Da guttene overtok gartneriet i 1975, etter et greit arveoppgjør med Astrid og Ingebjørg, var avtalen at Thorleif skulle ta seg av produksjonen og Ragnar skulle ha ansvar for salg, kontor og noe innkjøp. De startet da med å bytte ut sprosser av tre med aluminiumsprosser og satte inn nytt og større glass. Mange drivhus ble løftet på sidene for å få mer luft og volum. Nå fulgte mange år med forbedringer og utvidelse av gartneriet. Brødrene forbedret oppvarmingen med nye kjeler og olje brennere, nye stålpiper og 50 000-liters oljetank over bakken. 

I 1980 kom et stålbygg på 600 kvadratmeter, som inneholdt kontorer, stort pakkerom, kjølerom for snittblomster, stor tulipanløk-kjøle, garasje med fire porter, mesanin midt i bygget med garderober, toaletter og spiserom, pluss tre andre rom.

Rosedrømmen til Thorleif og Ragnar 

1986 bygde brødrene et stort drivhus, beregnet for rosedriving under lys. De første rosene skar de i april 1989. Det var spennende, for de hadde snakket om å produsere roser i mange år. Så satset de ytterligere, og i 1993 bygde de det største drivhuset i gartneriets historie. Det er på 1,5 mål. Her produserte de liljer og roser. Til sammen produserte de roser på to mål helt fram til 2010. I 2015 hadde alle de 50 roseprodusentene i Norge gitt opp. Land i Øst-Afrika og Syd-Amerika kunne produsere mye billigere. Ragnar besøkte Uganda en uke i 1996 og så forholdene der. Arbeidslønna var en dollar pr. mann pr. dag og den er ikke mye høyere i dag. «Det er ikke liv laga å lage roser under lys i Norge da. Og ikke riktig heller», sier Ragnar.

Store mengder blomster og Nøtterøys høyeste strømregning 

Ragnar forteller:
«I 1965 prøvde vi iris-løk for første gang – 10 000 blå, 2 000 hvite og 1 000 lilla. Det økte fort. Vanligvis la vi 15 000-20 000 iris-løk i bed hver annen til tredje uke. Vi roterte på drivhusene og la der det var plass. Det var et regnestykke å beregne plassen, for vi bestilte løk for ett år av gangen. På vinteren drev vi under lys fra lysstoffrør, senere 400 og 600 watts lamper og hadde strømregning på rundt to millioner kroner i året. 

Vi var en periode Norges største produsent av iris med 600 000 i året. Av grossistkunder ble Ragnar J. Svinningen vår klart største kunde. Han kjøpte mye iris. Denne blomsten var veldig viktig for oss, da den var den mest lønnsomme. 

På det meste drev vi også en million tulipaner for eget salg pr. sesong».

I en reportasje i lokalavisen «Tønsberg» i januar 1996 blir Guttormsens gartneri beskrevet som «Norgesmester i iris» og «Tulipankonge». Ikke nok med det: «Brødrene Guttormsen driver også import, nelliker fra Casa Blanca i Marokko – med bilde av Humprey Bogart og Ingrid Bergmann på esken – og solsikker fra Israel…» 

Juleglede var den viktigste juleblomsten fra før krigen og fram til cirka 80-tallet. På 70-tallet var det ikke mulig å få hvite tulipaner til jul, så det var en nyvinning og en nyhet da NRK i Dagsrevyen viste en nydelig juledekorasjon med hvite tulipaner, dyrket på Nøtterøy. 1977 begynte de å dyrke julestjerner i full skala. Det gikk unna i julestria, og de fikk ganske bra betalt.

Tor-Guttorms pelargonier

Pelargonium ble Tor-Guttorms område etter år 2000. Han tok seg av dyrking og salg av denne populære vårblomsten. De dyrket mellom 20 000 og 30 000 av denne. Tor-Guttorm fant gode sorter fra tyske ungplanteleverandører, sorter som ikke alle hadde, og det ble suksess. 80-90 prosent ble solgt på Økern, så Tor Guttorm måtte kjøre mange dager i strekk til Oslo i mai hvert år. Pelargonium ble den siste blomsten overhodet, som ble produsert i Guttormsens gartneri. 

Torvsalg i Tønsberg 

Ragnar forteller:
«Allerede fra 1927 ble det solgt varer fra gartneriet i Ulvika på torvet i Tønsberg og sendt med jernbane til forretninger i andre byer og det samme da pappa begynte på Elgestad i 1934.

I alle år fra cirka 1930-1990 hadde vi torvvogn på torvet i Tønsberg. Der solgte vi egenproduserte varer og innkjøpte blomster – både norske og importerte. Vi var på torvet hver dag året rundt. Høytidene, særlig jul, morsdag og 17. mai var viktige. Av våre mest trofaste ansatte må jeg nevne fru Bergliot Hasle. Hun begynte på torvet i 1954 og sluttet i 1987, altså 33 år. Hun var et enestående menneske, alltid blid og forekommende og hadde mange kunder. Hun var aldri syk!! 

Når vi trengte ekstrahjelp til jul, stilte ofte yngre familiemedlemmer opp. Særlig jentene var ivrige. 

Cirka 1952 begynte Thorleif å kjøre ruter til forretningene med våre egne varer. Den første ruten gikk lokalt på Nøtterøy og Tønsberg og til Sandefjord og Larvik. En annen rute gikk til Drammen, Mjøndalen, Hokksund, Kongsberg. Og Drammen har hele tiden vært det viktigste markedet for oss. Men også kundene på Økern var viktige for omsetningen». 

Blant dem var Kolbjørn Jacobsen på Holtet, som er opphavsmannen til Meny kjedens «Jacobs Mat» i våre dager. Han kjøpte tomater og agurker selv på morgenen. Han forstod tidlig at de måtte ha blomster i butikken og solgte mye. Da butikken Jacobs Mat var 60 år, fikk Guttormsen en jubileumsbok om firmaet og et kort hvor det blant annet sto: «Takk for god og real handel igjennom to generasjoner».

Lastebilmodeller fra 1928 til 1999

Den første lastebilen var en Chevrolet som ble innkjøpt fra Amerika for kr. 2801,91, inkludert frakt med en Wilh. Wilhelmsen båt. Så fulgte ulike varebiler og lastebiler med stadig bedre kapasitet. 

En gang skulle Guttormsen ha en bil på verksted i Tønsberg og trengte noen til å hente seg. Thorleif, 13 år, fikk den jobben. En god venn av familien satt på bybussen og så dette. Da bemerket han til busssjåføren: «Han der er vel litt ung!» Som sjåfør i 30 år fikk nok Thorleif prøve flere av bedriftens bilmodeller.

Importvirksomhet og ferietur

I 1973 startet Guttormsens gartneri med salg av importerte snittblomster i tillegg til egne varer. 

De kjøpte fra verdens største blomsterhall, like utenfor Amsterdam, ganske nær Schiphol Airport. Salget økte, og de solgte like mye importerte som egen produserte varer. 

Siden like etter krigen hadde de importert tulipanløk fra Holland og azalea fra Belgia. Varene kom den gangen med båt til Tønsberg. På 1960-tallet begynte de å kjøre til Belgia for å hente azalea med egen bil. Azaleaen ble stablet uten emballasje og uten potte, skrått i lag opp over i bilen. De fikk med seg opptil 6000 azalea på en tur. Dette var på høsten, i oktober-november hvert år. Det ble en ukes tur, kombinert jobb og ferie, med mulighet til å handle i Tyskland. Det var et annet utvalg og andre priser der da. Det var som regel Ragnar som tok den turen med familiemedlemmer som passasjerer. I 10-12 år hadde de forskjellige slike turer som kombinerte nytte og glede.

Ingen ni til fire-jobb 

I 1961 overtok Ragnar ansvaret for salget på rutene og alt innkjøp av blomster. Han begynte å kjøre ruter høsten 1961 og kjørte i alle år fram til de sluttet med blomster i 2015. Han hadde også ansvar for innkjøp av alle importblomster, bestille transport, utpakking og klargjøring når de kom, prising, ivannsetting av blomster, fordeling på bilene og lasting. Etter at Torleif og Ragnar overtok gartneriet i 1975 effektiviserte de driften med blant annet pottemaskin til planting av potteplanter, strikkmaskin til å sette strikk rundt tulipanbuketter og samlebånd/transportbånd der noen fylte jord i kasser og andre la løk i kassene, før kassene ble lagt på paller og kjørt til kjølerom, der de sto i 2-5 måneder til de ble tatt inn til drivng i drivhusene.

Torleif hadde ansvar for den daglige driften. Han bodde i barndomshjemmet og passet på at kjelene aldri stoppet. Når alarmen gikk, var han mange ganger oppe om natta for å se til oljebrennerne. Torleif var meget arbeidsom, og da han trakk seg tilbake, overtok sønnen, Tor-Guttorm, som gikk i farens fotspor. 

Familien var vant til lange arbeids dager, også på søndager. Ragnar har timelister fra en periode på 10 år, som viser at han i flere år jobbet mer enn et dobbelt arbeidsår. Spesielt før jul toppet det seg, og Ragnar forteller at de aldri hadde greid seg uten konene sine, som laget mat og stilte opp til alle døgnets timer – et beundringsverdig teamwork gjennom tre generasjoner. 

Flinke og trofaste ansatte 

«Men vi drev ikke gartneriet alene», sier Ragnar. Fra 1970 til 2000 hadde de både fast ansatte og sesongarbeidere i tillegg til familien, så de var i alt 15-17 i staben.

Lars Sletten fra Kjærnås var en utrolig viktig mann for gartneriet. Han var hvalfanger av yrke – jobbet på «Balaena» som separatør. I gartneriet var han bare vår og høst til hvalfangsttiden var over, cirka 1963. Han gjorde all slags vedlikeholdsarbeid, feide kjeler og reparerte drivhus. Lars Sletten begynte i 1949 og sluttet i 1971. Han var ikke alene om å ha et langt arbeidsforhold i Guttormsens gartneri. Ragnar nevner også torghandler Bergliot Hasle, som var ansatt i 33 år, salgssjåfør Fred Gran i 30 år, gartnerformann Bjørn Ditmansen i 25 år, gartner Jan Holmen i 23 år. Fra 50-tallet til nedleggelsen var Guttormsens gartneri også en kvinne arbeidsplass. Ragnar nevner: Dagmar Aardahl, Klara Ask, Rigmor Orderud, Ella Buer, Gunvor Gulliksen, Inger Johansen, Darshana Gulati, Lene Hansen, Ragnhild Kvisle, Kirsten Kirkeberg, Lam Danh Ngoc Thi, Main Dahl, Laila Østby og Kari Olsen. De to siste kvinnene i gartneriet var Britt Leander Olsen og Nina Rygh. De var mestere i å lage alle slags buketter som ga Guttormsens gartneri ry for god kvalitet.

Trangere tider 

Ragnar forteller: «Vi merket tendensen til færre kunder rundt 2000. Interflora instruerte sine kunder til å handle med landsdekkende kjeder som Blomsterringen og andre. Tre hollandske firmaer startet å kjøre ruter på Østlandet og dagligvarehandelen økte utvalget og mengden av blomster i butikkene sine. Denne tendensen har akselerert fram til i dag, da dagligvarehandelen tar mer og mer fra de blomsterbutikkene som fremdeles er igjen. Vi søkte derfor Nøtterøy kommune om omregulering fra LNF til bolig/næring i 2011 og fikk det innvilget i 2012. I dag er vi ute av bransjen og greier oss bra på utleie av drivhus til overvintring av båter, campingbiler og biler – og utleie av garasjene til bilpleie. Dessuten er det deilig å ha fritid! Så vil tiden vise når vi selger anlegget.» 

Takk til Ragnar Guttormsen for bidrag til tekst, foto og illustrasjoner