Nøtterøy – fra istid til nåtid

Tore Paulsen: (Njotarøy 2000)

Nøtterøybygda vokste fram i takt med landhevningen

Menneskene har alltid vært avhengige av de naturgitte forhold, som klima, plante- og dyreliv, og sine egne evner til å leve under de gitte forhold på stedet. Så også her hos oss på Nøtterøy. Historisk sett må nødvendigvis menneskene betraktes som relativt nykommere på Nøtterøy. Det må aller høyst være 10.000 år siden de første nøtlendinger bodde her, mest trolig kom de første for 8000 — 9000 år siden.

Dette er et forsøk på å beskrive noen etapper i bosettingen av Nøtterøy, med sideblikk på landhevning og klimaperioder, hvilket var helt avgjørende for når og hvor våre forfedre kunne bosette seg på øya.

Istid

I dag vet vi at det har vært flere istider. Den aller siste, som kalles Weichsel, varte i cirka 110.000 år. Utenom hele Skandinavia, var Finland, Vest-Russland, Baltikum, det nordlige Polen og Tyskland, mesteparten av Danmark og De Britiske øyer, nediset. Iskappen var opp til tre tusen meter tykk. Store deler av Nord-Atlanteren og selvsagt Polhavet, var dekket av havis. I vest var Grønland og den nordlige del av Nord-Amerika også nediset.
For cirka 20.000 år siden nådde nedisingen sitt maksimum over Skandinavia, og isen begynte å smelte. Det var en prosess som tok cirka 12.000 år. De enorme vannmengdene som var bundet i isen, hadde forårsaket at verdenshavenes nivå var senket med cirka 150 meter. Når nå isen smeltet, avtok det kolossale trykket på jordskorpa som isen hadde presset ned. Nå begynte jordskorpa å heve seg igjen, og landhevningen som begynte, har fortsatt til denne dag. (1) Samtidig ble havet tilført store mengder smeltevann som inneholdt grus og breslam. Issmeltingen fikk dramatiske følger for utformingen av landskapet som befant seg under isen. Breen og de veldige vannmassene i bevegelse sleit løs enorme mengder stein og finmalte løsmasser, med store konsekvenser for landskapet. I vårt distrikt er ra og morene velkjente begreper. Hvaler-Tjøme-morenen ble dannet for cirka 12.300 år siden, Onsøy-Slagen-morenen, som også går over Nøtterøy, for cirka 11.900 år siden, og det store Raet gjennom Østfold og Vestfold, ble avsatt i løpet av en periode for cirka 11.000 år siden. Klimatisk kalles denne perioden for Dryas. Nøtterøy-området var nå isfritt, men hadde ennå ikke dukket opp av havet.

Opp av havet

For 11.000 år siden sto havet cirka 110 meter over dagens nivå. Etter hvert som landhevningen tiltok, dukket de høyeste deler av det som i dag er Nøtterøy opp av havet. Vetan aller først selvsagt. For 10.000 år siden sto havet cirka 75 meter høyere enn i dag, og bare de aller høyeste åsene var over vannet. Nøtterøy var bare noen få små holmer og skjær. (Se kart nr.1). Klimatisk er en i overgangen mellom yngre Dryas og Preboreal tid. Det er en kjølig og relativt tørr periode. Bjørka kommer til Norge i denne tida. Det var neppe noen fast bosetting i vårt område, selv om det tvers over fjorden, i Østfold, bodde en gruppe steinalder-mennesker på Høgnipen omtrent på denne tid, eller muligens allerede så tidlig som for cirka 11 000 år siden. Nye undersøkelser kan tyde på det.

Menneskene slår seg ned

For 8000 år siden sto havet cirka 47 meter høyere enn i dag, og Nøtterøy besto nå av en rekke større og mindre øyer. Vi vet nå at omtrent på denne tid, bodde det folk i Strengsdal. En stor samling av flintredskaper og steinøkser er funnet av Grethe Horn, like ved hennes barndomshjem. Samlingen er nå hos Universitetets Oldsakssamling. Det dreier seg om den eldste boplassen vi med sikkerhet vet om på Nøtterøy ved utgangen av 1999. Det er eldre steinalder og klimatisk er det i begynnelsen av Atlantisk tid. Det er varmt og fuktig. Furua har kommet til Norge og nå kommer or, alm og lind, samt nye planter og dyr som steinalderens jegere og samlere kunne leve av.

Nøtterøy vokser og vokser

For 6000 år siden sto havet cirka 30 meter høyere enn dagens nivå, og Nøtterøy vokser stadig. (Se kart nr. 2.) Det er i overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Klimatisk er det fortsatt Atlantisk tid, og varmt og fuktig. Or, alm, lind og mange nye planter har for lengst etablert seg, og dyre- og fuglelivet er omfattende. Menneskene har nå noen husdyr, og de første former for jordbruk begynner. Befolkningen øker, det er trolig bosetting på flere steder på Nøtterøy, som den på Agerup. Funn av flintredskaper og annet, på en rekke steder på Nøtter-øy, viser dette. Sommeren 2000 ble det funnet flere boplasser fra eldre steinalder langs skauveien Hella-Øraveien.

Bronsealder

For 3500 år siden sto havet cirka 15 meter over dagens vannstand. Dette er i begynnelsen av bronsealderen. Klimatisk er det Subboreal tid, og varmt og tørt. Lind, eik, ask og mange nye planter og dyr preger distriktet. Jordbruk og husdyrhold har nå utviklet seg. Gården er den vanlige bosettingsformen, og mange gårder må ha blitt ryddet i denne tida. Innføringen av legeringen bronse, var en viktig hendelse, både rent teknisk og kulturelt sett. Men flint og forskjellige bergarter var fortsatt i bruk i lange tider som materiale til redskaper og våpen. Bronsen var kostbar, og måtte innføres fra fjerne utland, sør i Europa.

Vi vet ikke sikkert hvor, og hvor mange ste-der på Nøtterøy det ble anlagt gårder i denne tida, men vilkårene var gode, både klimatisk og topografisk. Dyre- og fuglelivet var rikt, og i sjøen var det nok av fisk, skalldyr og pattedyr som sel og nise. Havet og de grunne buktene var kanskje det viktigste spiskammeret i bronsealderen for nøtlendingene. Det forutsatte selvsagt bruk av båt og fiske- og fangstredskaper.

Oldtidsveien

Noe meget viktig rent geografisk har skjedd for Nøtterøys vedkommende. Landhevingen har skapt et eide, en forbindelse mellom den søndre og den nordre del av Nøtterøy, mellom den nåværende Hellaveien og Ulvås. Nå kunne en gå tørrskodd mellom de to tidligere øyene som utgjorde storparten av Nøtterøy-området. Nøtterøy ble nå ei stor øy, og det er all grunn til å tro at på dette eidet ved Hella ble dannet en meget viktig vei mellom sør og nord på Nøtterøy.

Nå vet vi at det så tidlig som i eldre steinalder, for cirka 6000 til 8000 år siden, bodde folk på flere boplasser langs skauveien gjennom Hellaskauen/Sandeskauen og sør for øraveien. Redskaper av flint og flintavslag, som kan dateres til eldre steinalder, er funnet på en rekke steder langs skauveien. Det kan ikke være urimelig å anta at folk brukte denne veien også før eidet ble dannet, i eldre og yngre steinalder, og at i alle fall i bronsealder, jernalder, vikingtid og like opp til vår tid må skauveien ha vært i vanlig bruk av nøtlending-ene som bodde på disse kantene av øya. Hvor skulle de ellers ha gått? Det er derfor ikke alt-for dristig å kalle denne veien for en oldtidsvei, skauveien gjennom Hellaskauen og sørover. Å rasere denne veien, er å ødelegge en viktig arv, et kulturminne fra de tidligste nøtlendingene — våre forfedre.
Under bronsealderen økte handel og annet samkvem med mennesker langt utenfor vårt område, også med utlandet, men om det vet vi ikke særlig mye spesielt for Nøtterøy.

Jernalderen

For 2500 år siden innledes en ny epoke, både klimatisk og kulturelt. Jernalderen begynner, og vi får Sub-Atlantisk klima med et kjøligere og fuktigere værlag, et klima omtrent som det vi har i dag. Varmekrevende trær og planter, og også dyr, må vike for det barskere klimaet.
Jordbruk og husdyrhold får nå en avgjørende betydning for at menneskene skal kunne overleve de kaldere vintrene. Å sanke fôr til dyra, og å lagre det i hus, sammen med dyra, ble nå helt nødvendig for livberging av folk og fe. Med red-skaper og våpen av jern, får en nye muligheter til å bygge hus og båter, og til å lage ting til daglig bruk og til fangst og fiske.
For 2000 år siden står havet cirka 7,5 meter over dagens nivå, og geografien ser fortsatt ganske anderledes ut for Nøtterøy-området enn i dag. I tida etter Kristi fødsel foregår en stadig sterkere utvikling på mange områder. For å fø den voksende befokningen ryddes nye gårder, husene blir bedre, båtene blir større og bedre, jorda dyrkes og husdyrenes antall øker. I og med jernet får vi en ny og viktig håndverker: smeden, skjønt etter hvert ble det nødvendig for enhver bonde å kunne smi for sitt behov av redskap og våpen.
Sosialt sett skjer det åpenbart store forandringer. En kan ikke snakke om nasjon eller stat, men strukturer lokalt, til et samfunn som kommer, dannes på forskjellig vis. Frie menn og treller blir en slags sosial inndeling i befolkningen, og mektige høvdinger blir bestemmende for mye som skjer lokalt. Et slags klassesamfunn er i ferd med å utvikle seg.
I tida framover foregår de store folkevandringene ute i Europa, noe som nok indirekte påvirker livet også her hos oss. Merovingertiden før vikingtiden var også en epoke som satte spor etter seg, både kulturelt og sosialt. Vi vet ikke stort om denne tida på Nøtterøy, men det kan vel antas at forholdene her var lignende som på andre steder.

Ei stor øy

For 1400 år siden, 600 år etter Kristi fødsel sto havet cirka 5 meter høyere enn i dag. Nå er Nøtterøy blitt ei stor øy, og mange gårder er trolig etablert på de samme stedene som dagens gårder. Sporene etter datidens nøtlendinger blir mer og mer tydelige fra nå av og fram gjennom vikingtiden. De mange gravhaugene og andre funn fra denne tida viser en stor spredning av bosettingen på Nøtterøy.
År 800 etter Kristi fødsel er havnivået cirka 4,1 meter over det som er i dag. Vikingtiden har begynt og varer til cirka 1050. Da er havnivået cirka 3,3 meter over dagens, og strandlinjen er fortsatt en god del annerledes enn den som vi har i dag.
Gravhaugene i Søndre Hella, på Sande, på gården Nøtterø og på mange andre steder, vitner om mangeårig bosetning og om en kontinuitet både framover og bakover i tida. Det er mye vi ikke i dag vet om viktige perioder i Nøtterøys historie, derfor er det viktig å få hentet fram kunnskap om dette. Da vet vi også noe mer om hvem vi er. Vikingtiden fostret dyktige skipsbyggere, smeder og andre håndverkere, men også det som la grunnlaget for utviklingen på den tida: dyktige bønder og sjøfolk. Kombinasjonen bonde, skipsbygger, reder og skipper var en vanlig foreteelse i århundrene framover. Riktignok gikk utviklingen i bølgedaler gjennom årene framover mot den perioden som mange ser på som særlig ærerik – seilskutetida.
Jordbruket på Nøtterøy ble etter hvert meget omfattende. Mesteparten av den dyrkbare marka ble oppdyrket. Både morenejord og marine sedimenter ga gode åkrer i det relativt gode klimaet. Sjø og sjøfart ble av stadig større betydning for nøtlendingne, ikke bare for fisket i de nære farvann, men også fangst etter sel og hval i fjernere farvann. Seilskipsfarten ble gjennom 1800-årene en klart dominerende næringsvei, særlig når en tar i betraktning den omfattende bygging og vedlikehold av skuter som foregikk på rundt 25 forskjellige steder på Nøtterøy og øyene omkring. Noen steder bygde man skuter i en rekke år, andre steder kanskje bare ei skute ett år. Seilskipsfarten sendte nøtlendingene etter hvert jorda rundt som internasjonale fraktemenn, en rolle som passet dem godt. Senere når dampmaskinen og motoren erstattet seilene, var også nøtlendingene med i stort antall. Hvalfangsten var også en stor næringsvei.
Industri- og serviceyrker har blitt arvtakere etter skipsfarten og har gitt levebrød til mange, dog uten at dikterne skriver hyldningssanger å la Bjørnsons «Norsk sjømannssang.» Likevel er alle de nye yrkene det økonomiske grunnlag for vår levestandard og vår velferd på viktige områder. Det eldste navnet på Nøtterøy som vi kjenner er Njot, som kommer av å nyte. Det kan tenkes at det har vært gode grunner til at dette navnet i sin tid ble valgt.

Note:
1. «Fra «Kvartærgeologi»: Forandringer av havnivået «Forandringer av havnivået i forhold til landets overflate skyldes to komponenter : havnivåforandringer (eustatiske bevegelser) og jordskorpebevegelser på grunn av økende eller avtakende vekt av bremassene (isostatiske bevegelser). Hvis de ismassene som i dag ligger over Antarktis og Grønland smeltet, ville havnivået stige med ytterligere hundre meter. Dette tilsvarer havnivået i tidlig tertiær tid, før dannelsen av kontinentale isdekker. Det er vanskelig å bestemme hvor stor den isostatiske og den eustatiske hevingen har vært i et område. Det som vanligvis bestemmes er differansen : Netto landheving= isostatisk heving minus eustatisk heving. Hvis den isostatiske hevingen er større enn den eustatiske, så heves landområdene i forhold til havoverflaten, og vi får en regresjon. Det motsatte vil gi en transgresjon. Den netto landhevingen har vært positiv (regresjon) for det meste av Norge siden siste nedising, med unntak av kystområdene fra Grimstad til Finnmark.»
I vårt distrikt har den årlige landhevingen i de siste hundre år vært cirka tre millimeter. Hva netto landheving/senking vil bli i årene som kommer, vil avhenge blant annet av den hastighet den meget omtalte avsmeltingen av isen i Antarktis vil få i framtida.

Litteratur:
Lorens Berg, Nøtterø — en bygdebok
Henningsmoen, Kan E., «En karbondatert strandforskyvningskurve fra s. Vestfold»
Horn, Grethe, «Med en pilspiss som inspirasjonskilde». Njotarøy 1997.
Jørgensen, Sørensen og Haldorsen, «Kvartærgeologi».
Sørensen, Rolf, «En C14- datert og dendrokronologisk kalibrert strandforskyvningskurve for søndre Østfold, Sørøst-Norge». Norges Landbrukshøyskole Ås, 1999.