John M. Hovland:
Hjertnes gård ligger mot vannet syd for småbåthavnen på Teie og er ikke blant Nøtterøys eldste. Den er ikke en gang nevnt i Lorens Bergs bygdebok fra 1922. Men gården har en interessant historie — ikke minst på grunn av de mange fargerike personene som eide den eller oppholdt seg her. Her bodde solide samfunnsstøtter som Julius Hardo og hans bror Leganger Hansen. Her holdt eiendomsspekulanter tøylene en god stund, mens en sirkusdirektør ville lage travbane her. Og her oppholdt også 17. mai-konge og «underbestyrer» Kristian Olgersen seg — en av Nøtterøy og Tønsbergs legendariske bygdeoriginaler. Hjertnes ble også et foregangsbruk når det gjaldt teknisk landbruk og fedrift.
Hjertnes gård er ingen gammel eiendom som gårdsbruk betraktet. Jorda som danner grunnlaget for Hjertnes gård er kjent ihvertfall fra 1600-tallet. De to parsellene Smidsrød Øde og Holmen Eng tilhørte på den tiden henholdsvis Oslo Hospital og Olavsklosteret. Parsellene var ikke bebygget og har siden ca. 1700 tilhørt andre eiendommer bl.a. Teie og Ørsnes.
Parsellen Smidsrød Øde omfattet stort sett arealene mellom Smidsrødveien og nåværende bebyggelse, mens parsellene Holmen Eng omfattet nåværende Holmeng og ellers arealene mellom Kirkeveien og Smidsrødveien. Det totale areal var bortimot 200 dekar. Mathias Føyn på Teie ble eier av parsellene i 1857.
Losoldermannen
Otto Føyn var skipper og skipsreder og var ved sin død losoldermann. Det gikk ikke noe særlig godt for Otto, og han kom i økonomiske vanskeligheter og gikk konkurs 1848. Året etter ble gårdpartene, som ikke hadde noen bebyggelse, solgt til Ottos eldre bror Samuel på Teie hovedgård. På nytt var Smidsrød Øde og Holmen Eng en del av Teie. Samuel døde allerede i 1854 og hans sønn Mathias overtok gården og Tønsberg Reperbane i 1857. For-uten å være en dyktig forretningsmann var han også meget landbruksinteressert og drev et mønstergyldig landbruk etter datidens målestokk. Allerede åtte år etter overtagelsen av Teie hadde han bl.a. økt besetningen til 58 kuer og 11 hester. Han drev omfattende forsøk for å finne fram til bedre jordbruksvekster, ett år hadde han et turnipsforsøk på hele 25 dekar. Mathias Føyn var med på å starte Tønsberg & Omegn Landboforening 1867, og han var medlem av det første styre. Sammen med fem andre gårdbrukere i distriktet, deriblant Niels Thue, Ørsnes, kjøpte han det første treskeverk i distriktet.
En selvstendig enhet
1875 solgte Mathias Føyn de to parsellene Smidsrød Øde og Holmen Eng til Lauritz Hansen fra Gåsø. Selgeren beholdt imidlertid en del av Holmen Eng, den delen som ble kalt Grineløkken (Grindløkken). Foreldrene til Lauritz var skipper Hans Johansen f. 1797 på Gåsø, og hustru Bodil Ingebretsdatter fra Slagen f. 1800. De fikk fire barn, hvorav to gutter, Jens Christian Julius og Lauritz August.
Jens Christian overtok Gåsø 1870. Samme året ble han gift med Hanna Fredrikke Langtim f.1824 i Eidsberg. Han var både skipper og reder og ble betraktet som en foregangsmann blant ishavsfarere, og han var en av Svend Foyns fortrolige og en som Svend Foyn hadde respekt for.
Det ble sagt at «Gåsø-Hansen» var en mann med kjempekrefter, stort mot og som «intet kunne kue.» Han førte en rekke skuter og var fangstbestyrer på en stasjon i Finnmark. Da han sluttet sjøen, drev han rederivirksomhet. Jens Christian Hansen var også politisk interessert og var medlem av kommunestyre og formannskap. Han var viseordfører og fungerte en tid som ordfører.
Den andre sønnen på Gåsø, Lauritz August f.1835, kjøpte som nevnt de to parsellene Smidsrød Øde og del av Holmen Eng i 1875. Han ble gift med Hanna Marie Foden f.1854 på Tokenes. Da Lauritz A. Hansen kjøpte «Hjertnes» var det ingen bebyggelse der, kanskje en liten utlåve. Jorda var delvis forsumpet og i dårlig hevd. Beliggenheten mot Træla og Husøysund frydet sikkert en barket sjømann.
Men Hansen hadde pågangsmot. Han hadde møtt store utfordringer før og løst dem. Han hadde gjort det godt i koffardifart og som sel- og hvalfanger. Inspirert av inntrykk fra andre land og med stor interesse for jordbruk bygget han opp «Hjertnes» til å bli et av de vakreste gårdsbruk på Nøtterøy.
Hjertnes
I 1878 bygget han en herskapelig hovedbygning, bryggerhus, skjul og driftsbygning ute på neset i de hjerteformede omgivelsene, og gården ble døpt «HJERTNES». Det var selvfølgelig datidens store byggmester på Nøtterøy, Hans Helgesen på Sem, som sto for oppbyggingen.
Utformingen av gårdstunet med bebyggelse har nok for en stor del bakgrunn i at det var Træla og Husøysundet som var hovedtrafikkåren med stor trafikk til og fra Tønsberg og distriktet. Den nåværende Smidsrødveien og bebyggelsen omkring denne eksisterte ikke, og dette området ble nok betraktet som «baksiden».
Gårdstunet ble planlagt med ca. syv dekar stort parkanlegg preget av utenlandske tresorter, prydbusker og blomster og et mindre vannbasseng. Ennå er det mulig å finne rester av eksotiske plantearter og gamle spaserstier. Ennå står det noen eksemplarer av enormt store trær av blodbøk med stammeomkrets over 4 m. Det ble nok arrangert mange store hageselskaper i den vakre skråningen mellom hovedbygningen og strandområdet for betydningsfulle personer og det øvre sosiale lag i Tønsberg-distriktet.
Det var dårlig veiforbindelse mellom Hjertnes og Tønsberg og likeledes vestover mot Kjøveien (Kirkeveien). Fru Hanna Marie Hansen plantet selv den store bjerkealleen vestover fra gårdens bebyggelse; veien ble anlagt for å få forbindelse til Kjøveien gjennom «Rekka» (Eikeveien).
«Underbestyrer» Kristian Olgersen
Hanna Marie hadde god hjelp til all treplantingen av bl.a. Kristian Olgersen, den senere 17. mai-konge på Nøtterøy. Den litt eldre generasjon vil huske ham bl.a. fra borgertogene i Tønsberg ved 17. maifeiringene, der han alltid gikk først i toget. Han hadde sjakett og flosshatt og en lang 17. maisløyfe.
En del av hans vita må nevnes i sammenheng med Hjertnes-omtalen. Han var født i 1859. Olgersen var på legd på forskjellige steder på Nøtterøy fra han var 12 år. I 1884 kom han til Julius Hansen på Gåsø, som ikke ville ha noen godtgjørelse for å ha ham. Kristian Olgersen var nok mye av tiden også på Hjertnes. Han var på Gåsø til 1902 da pleiehjemmet på Oserød ble tatt i bruk. Etter hans mening var han «underbestyrer» på Oserød og presiserte dette så ofte det var mulig.
Olgersens store dag var hans fødselsdag 9. mars. Da ble bygdens betydeligste menn og mange andre invitert, og de møtte fram for å overbringe gaver alle sammen: prest, klokker, ordfører, lensmann og mange andre. Kristian fikk ikke oppleve 17. mai i frigjøringsåret 1945. Han ble gravlagt 1. mai det året under meget stor deltagelse, og bygdas store menn, iført sjakett og flosshatt, bar ham til graven.
Lauritz og hans barn
Lauritz August Hansen var en kraftkar, humørfylt og ikke så lite av en skøyer. Han var også meget musikalsk, en personlighet som sto høyt blant den sosiale og økonomiske elite på Nøtterøy og i Tønsberg. Omgangskretsen var opplyste og dyktige embetsmenn, framtredende kjøpmenn og redere med felles målsetting: størst mulig utbytte av sine økonomiske investeringer og aktiviteter. Som regel var de også gårdeiere, som satte sin ære i å drive sin gård utfra nye prinsipper og nye hjelpemidler i form av teknisk utstyr. Norsk landbruk var akkurat nå inne i overgangen fra naturalhusholdningsprinsippet til pengeøkonomi. Utviklingen startet ca. 1850. Lauritz August Hansen og hustru Hanna Marie Foden fikk syv barn, fem gutter og to piker, som alle satte spor etter seg, hver på sin måte.
Her nevnes kort at den eldste sønnen Hans Bartho f.1878 døde på Syd Georgia 1927 av hjertesvikt. Hans sønn bor i Tønsberg. Halvdan Magnvald f.1880 døde i Alaska 1962. Julius Hardo f.1881 ble oppfostret hos sin farbror og tante på Gåsø. De hadde selv ingen barn. Julius Hardo arvet sin farbror og tante og overtok Gåsø i 1902, men solgte allerede 1904 for å overta Hjertnes, hans fødested.
Leganger Hansen
Leganger Hannibal Hansen f.1883 døde ugift 1948. Som de fleste dro Leganger Hansen til sjøs etter konfirmasjonen, 15 år gammel. Som så mange gjorde, gikk han i land på vestkysten av Amerika og ble der i 11 år inntil hans eldre bror traff ham i San Fransisco 1908, og det lyktes ham å få Leganger med tilbake til Norge, noe lokalsamfunnet på Nøtterøy og mange, mange andre kan være svært glade for.
Allerede 1909 dro Leganger på sin første tur på hvalfangst, og turen gikk til Leith Harbour. Han var i alle år knyttet til denne stasjonen, og fra 1921 som bestyrer, en jobb han utførte med stor dyktighet og karakteren «en av Salvesens beste menn».
Leganger Hansen var en munter og glad personlighet som bare vant venner. Han var meget forsiktig og ofret lite på seg selv, men hadde mye å gi dem som trengte det. Han opparbeidet seg en meget stor kapital, som resulterte i et legat opprettet 13.2.1950 hvor det bl.a. heter: «Hva jeg etterlater meg ved min død skal deles likt mellom min søster frk. Alfhild Hansen og et legat til fordel for sjøfolk, hvalfangere og deres pårørende, fortrinnsvis i Nøtterøy.»
Ved hjelp av dette legatet ble Leganger Hansens Sjømannsboliger i Knarberg innviet 1957. Leganger Hansens yngre søster, Alfhild, opprettet også et legat på samme eiendom og ny bolig ble innviet 1968. Ved hjelp av de samme legater er eiendommen Sjølyst på Smidsrød kjøpt og utbygget til formål som legatene bestemmer.
Stamoksen «Rødkol»
Lauritz August Hansen døde 1891, og enken giftet seg igjen i 1895 med Søren Gram f. på Søndre Hørperød 1849. Søren Gram og en datter fra et annet ekteskap omkom ved en ulykke under seiling i Melsomvik 20.6.1897. Søren Gram solgte Hjertnes i 1896 til Emil Nilsen som var født i Sandefjord, men som hadde bodd i Ullensaker i mange år. Her fant han også sin kone som han fikk tre barn med. Det er ingen gjenlevende i denne familien.
Emil Nilsen var utdannet agronom og hadde gode landbruksfaglige forutsetninger, spesielt innenfor husdyrsektoren. Dette var naturlig ettersom han kom fra et av landets fremste husdyrdistrikter. Sammen med gården overtok han også besetningen som da omfattet 10 kuer og 2 hester.
Den første stamokse som Nøtterø Feavlslag kjøpte som et ledd i bestrebelsene for å øke melkeproduksjonen på Nøtterøy, kom fra Hjertnes, og var et resultat av godt avlsarbeid. Stamoksen «Rødkol» fikk 2. premie ved husdyrutstillingen på prestegården 1905. Nilsen fradelte parsellen Lundgaard på ca. 70 da. før han solgte gården.
Julius Hardo tilbake
Julius Hardo hadde gått i en streng, men god skole hos sin farbror og tante på Gåsø, og meningen var nok at han skulle overta Gåsø og skape seg en framtid derfra. Han arvet sin onkel og tante for betydelige verdier selv etter at de hadde opprettet et meget betydelig legat til fordel for trengende sjømenn og deres etterlatte.
Julius Hardo overtok Gåsø 1902, men solgte igjen allerede i 1904 til Axel Seeberg og kjøpte Hjertnes, da denne kom på salg. Trangen til å komme tilbake til Hjertnes var større enn en framtid på Gåsø. På Hjertnes var det også muligheter for et mer interessant jordbruk, noe han hadde stor interesse for.Han ble gift 1901 med Petra Harriet Thorsen f.1880 i Tønsberg.
Julius Hardo Hansen var i mange år hval-fangstbestyrer for Salvesen på Færøyene. Under første verdenskrig bestyrte han en hjemlig hvalfangststasjon. Senere var han i mange år formann på Husvik Harbour for Tønsberg Hvalfangeri, hvor han også hadde eierinteresser. Det samme hadde han i Wilh. Wilhelmsens rederi. Han engasjerte seg sterkt i de oppgaver han fikk ansvaret for, og han opparbeidet seg en betydelig kapital. Det ble sagt om ham at han hadde så mye at han aldri kunne bli fattig. Han var utsatt for en ulykke på Husvik Harbour 1928 og døde på Øhre 1929.
Revolver under hodeputen
Julius Hardo Hansen solgte Hjertnes til Erik Bang fra Valdres i 1916. Bang solgte allerede året etter til Adolf Foyn fra Husøy. Han hadde også sjøen som sin arbeidsplass og var ansatt som havnelos i Bangkok hvor han tjente gode penger. Da hans far døde, ønsket familien at han og hans kone, som var med ham i Bangkok, skulle komme tilbake til Norge. Foyn ønsket vel egentlig at han hadde fortsatt sin virksomhet i Østen, hvor han trivdes og tjente godt tross utrygge forhold. Det fortelles at hans kone alltid lå med revolver under hodeputen om natten når mannen var i tjeneste. Etter at Foyn hadde fradelt en større tomt ved Smidsrødveien hvor han ville etablere en kull- og ved-forretning, solgte han Hjertnes til grosserer Bernhard Filipsen Brekke fra Trondheim. Han så nok større verdier i Hjertnes som et potensielt utbyggingsområde enn som landbrukseiendom.
I 1921 fikk kommunen stadfestet regule-ringsplan for Nøtterø Haveby. Bernhard Brekke fikk utarbeidet reguleringsplan over det meste av Hjertnes omfattende mer enn 100 tomter. Det var den gang plakater med tekst «TOMTER TILSALGS» preget Hjertnes Gård. Planen møtte motstand på kommunalt hold og korn aldri så langt som til kommu-nestyrebehandling. Det var i 1929 at reguleringsplanen ble fremmet, og det ser ut til at da utparsellering ikke kunne realiseres, mistet Brekke interessen for eiendommen og solgte den i 1931.
Travbane på Hjertnes?
Ny eier ble sirkusdirektør L. Carstensen, Oslo, som var eier av Sirkus Globus. Han hadde nok også stor interesse for annen utnyt-telse av Hjertnes enn til landbruk. Det var knyttet mange hester til sirkuset, og han var selv meget hesteinteressert, spesielt i sirkus-og travhester.
Kjøpet av Hjertnes fant sted på samme tids-punkt som det pågikk en diskusjon om hvor en ny travbane i Vestfold burde lokaliseres. Tønsbergdistriktet pekte seg ut som spesielt interessant etter at det ble klart at det ikke var muligheter for å sikre utbyggingsarealer i tilknytning til den eksisterende travbanen, Hov-landbanen ved Larvik. Carstensens ønske og plan om en travbane på Hjertnes måtte skrinlegges fordi kommunale myndigheter stilte krav til reguleringsplan som ikke kunne realiseres. Tønsberg kommune sa f.eks. nei av hensyn til den økte trafikk over kanalbroen.
Det var den gang det var mannlig betjent svingbro over kanalen. Andre alternativer var Langerød på Barkåker og på Jarlsberg som ble den endelige lokalisering. Carstensen oppførte ridehus på Hjertnes hvor han hadde en mengde ponnier, bortimot 100 på det meste. Carstensen gikk konkurs allerede i 1932.
Knut Hamsuns bestyrer
Nå kom Karl Omre til Hjertnes. Han var født 1881 i Eide i Aust-Agder. Han kjøpte Hjertnes i 1933. Han ble gift med Inga Karoline Thorkildsen fra Landvik i Aust-Agder i 1915.
Karl Omre var utdannet meierikandidat fra Norges Landbrukshøgskole 1905. og hadde fungert som meieribestyrer på Ringsaker, i Sandefjord, Kristiansand og Valdres før han etablerte seg som gårdbruker på Nøtterøy. Nå var igjen landbruket blitt det viktigste på Hjertnes. En yngre bror av Karl Omre, Hans Julius Omre, hadde allerede i 1926 kjøpt landbrukseiendommen Nøtterø Østre, gnr. 125, bnr. 12. Han hadde tidligere vært bestyrer for forfatteren Knut Hamsun på hans eiendom Nørholmen. En kort tid hadde han forpaktet Holtekjær på Tjøme.
Det var naturlig at Karl Omre med sin store faglige bakgrunn utviklet et stort og allsidig hudyrhold på Hjertnes. Ridehuset som ble bygget av Carstensen ble ominnredet for ca. 150 griser og ca. 800 høns. Fjøset hadde plass for 15 kuer og ungdyr. Melken ble kjørt ut til melkekundene i småspann, morgen og kveld, med hest og vogn.
Skiftefjøs
Omre var åpen for nye idéer og driftsformer og drev eiendommen opp til en høy standard som kunne være til eksempel for mange. Det var f.eks. interessant med den driftsform med «skiftefjøs» som Omre praktiserte. En fjøsdrift som var svært alminnelig nær byer og tettbebyggede strøk hvor jevn melkeproduksjon var en nødvendighet for små spannleveranser.
Sidebygningen og bryggerhuset som ble oppført 1878, ble ombygget til forpakterbolig, og siden 1941 har eiendommen vært bortforpaktet, først til Nils Kubberud fra Rygge. Fra 1949 til 1964 var Arne Numme forpakter. Han var bl.a. en av de første som satset på grønnsaker som en del av driftsformen.
Karl Omres to døtre, Elisabeth Steina og Åshild Kjølsrød, overtok eiendommen 1972. I 1975 ble deres barn tatt inn som medeiere, og etter Elisabeth Steinas død 1981, overtok hennes mann Elisabeths andel.
