Opprør i skolene – Herstad og Bergan

Av Knut Mello/Terje Fr. Gulbrandsen (Njotarøy 2012)

Thor Hansen og Chr. Kaldager i  «Opprør i skolene – Herstad og Bergan»

Steinar Marvik på Interkommunalt Arkiv på Kongsberg (IKA) tok i sin artikkel utgangspunkt i en kilde han fant som arkivar. Han fortsatte med søk i sine arkiver og laget sin artikkel med disse kildene. Redaksjonen mente at Thor Hansens liv i tillegg kunne belegges med kilder i lokalmiljøet, og resultatet følger her. De to artiklene viser spennvidden i hvilke kilder som kan brukes til et portrett.

Hele historien om lærer Thor Hansen er fargerik og interessant. Som lærere flest på den tiden involverte han seg i en rekke forhold på Nøtterøy. I tillegg til forannevnte kan blant annet tilføyes: Han var gårdbruker og var med og stiftet Nøtterø Landbrukslag og ble den første formannen (1884-1888). Han var også pott og panne i dannelsen av Nøtterø Forbrugsforening i 1876 (i dag Rema på Borgheim) og stifter av og første formann i Nøtterø Venstre (1896). Han kunne som medeier i et skip også kalle seg skipsreder. Hansen ble også bestyrer for hovedsetet for biblioteket. Han var videre også en av flere «bankdirektører» i den nystartede Nøtterø Sparebank (1857). 

Også Nøterø Husflidsforening

Alle disse vervene var kanskje ikke så unaturlige for en samfunnsengasjert lærer, men i 1887 holdt han et foredrag i Nøterø Landboforening om «Husflidens Tilbagevenden i Hjemmet.» Han hadde lite til overs for nymotens importvarer: «Tøier og Klædningsstykker kræver den klingende Mynt og skaffer en tom Pung.» Han mente at selvlagde ting i hjemmet var mye bedre: «Arbeide giver Tilfredshet i Sindet, Sundhed og Styrke» mens lediggang er roten til alt ondt. De 34 møtedeltagerne, «Mænd og Kvinder» ble enige om å stifte Nøterø Husflidsforening med formålet å «.. vinde Husfliden tilbage til Hjemmet og til Brugen av norske og hjemmevirkede Klædesvarer.»

Et artig poeng blir da at dagens aktive husflidsforening på Nøtterøy nylig har fått permanent tilhold på historielagets Fagertun ved Kjernås. Det ville den gamle hedersmann satt umåtelig pris på.

Fikk sin medalje

Thor Hansen fikk sin borgerdådsmedalje. Det bekreftet hans datterdatter overfor lærer Helga Hiorth, som i 1981 arbeidet med Herstad skoles historie. Men alt gikk ikke bestandig helt på skinner for den gamle hedersmann. Lorens Berg forteller i sin bygdebok om hvorledes Thor Hansen ble involvert i et skoleopprør fra foreldrene på Herstad, ikke mot ham, men mot lærer/klokker-ordningen. Dette spredte seg også siden til Bergan skole.

I 1855 døde bygdens populære klokker, Rasmus Holm. Den opplagte etterfølger var hans vikar gjennom mange år, J. H. Davidsen. Men etter skoleloven måtte klokkeren knyttes til en fastskole. Dermed satte blant andre den iherdige nye sogneprest Georg Prahl Harbitz, en ruvende skikkelse i Nøtterøy bygdehistorie, fortgang i byggeplanene for fire fastskoler – Herstad, Bergan, Torød og Skjerve. De kom i 1856 – Tømmerholt seks år senere og Føynland i 1877.

Ville ikke ha klokkeren

Men så skjedde noe overraskende. Lorens Berg beretter:

Foreldrene på Herstad gjorde opprør – de ville ikke ha klokkeren som lærer, for han var jo av og til nødt til å forsømme skolen. Ville skolekommisjonen tvinge på dem klokkeren, så truet de med å melde seg ut og danne sin egen skolekommune – noe loven ga adgang til. Den floken kunne ikke en gang Harbitz løse.

Resultatet ble at Davidsen skulle konstitueres som klokker og bo og holde skole mot å betale 20 spesidaler til skolekassen (av sin klokkerlønn underforstått). Han skulle spille orgel, undervise i sang, være kasserer, bibliotekar og endelig gi avkall på klokkerbolig. Han døde allerede i 1858.

Best skikket som hans ettermann var Bergan-læreren Christian Kaldager «som sang bedre enn Thor Hansen på Herstad». Berg forteller videre: «Nu var hesplen blit endda mer vrien.» Påny nektet Herstad å være klokkerskole, og Thor Hansen kunne heller ikke godt tvinges vekk. Da fremkom en radikal tanke. Det skulle opprettes en høyere allmennskole for Kaldager med lokale nær kirken, men utgiftene skremte. Man fikk da først se å få skikk på den lavere skole! het det. Den geskjeftige Harbitz lanserte et spennende kompromiss: Kaldager skulle konstitueres som klokker og fremdeles bo og holde skole på Bergan. Foreldrene tidde still. De ville ikke miste Kaldager. Men han måtte dele klokkerinntektene med Thor Hansen, som påtok seg å være organist og å føre kommunikantregisteret (liste over altergjester, reds. tilf.). Begge fikk avslag i lærerlønnen.

Begge på Herstad

Denne ordningen varte noen år, men i 1864 «meldte Bergan protest». Både foreldre og Kaldager var vel blitt lei av den lange kirkeveien, heter det. Dessuten hadde flere av skolene for stort elevtall, og en ny ide ble lansert – en ny to-etasjes skole på Sem, med almueskole i første og høyere skole i annen etasje. Og her skulle også klokkeren bo. Samtidig skulle det bygges en skole på Kjønnerød. Denne planen vakte ny strid, men så en stund ut til å seire.

Men tanken om en høyere skole på Nøtterøy var ennå ikke moden. Herredsstyret stemte saken ned, og man ble i stedet enige om å bygge på Herstad, Skjerve og Bergan skoler. Alle fikk to lærere.

Slik endte Thor Hansen og Christian Kaldager som kolleger på Herstad skole, den siste også som fast klokker. Thor Hansen virket på Herstad i 52 år. Han sluttet i 1908 etter 65 år på kateteret og døde i 1914.

Avisen Tunsbergeren trykket 26.3.1914 en nekrolog ved hans død. «Thor Hansen var en personlighed som vilde noget – for at bruge et av hans yndlingssuttrykk – og hva han vilde, kjæmpet han for djervt og paagaaende. Derfor var det ogsaa ofte strid om hans navn. Vistnok av samme grund kom han sjelden til at indeha nogen av de saakaldte kommunale tillitshverv. Det er nu en gang saa, at det ikke altid er de som vil noget, der beklær disse. Allikevel har han sat merker efter sig.»

Kilder:

Lorens Berg: Nøtterøy. En bygdebok.
Helge Paulsen: Nøtterøy 1800-årene.
Hegrastadir, skoleavis for Herstad skole 1981. Artikkel av Helga Hiorth.
Avisregistreringsprosjektet, Tunsbergeren, 1887 og 1914.