Vrengen

Vrengen eller Vrengensundet er et krokete sund mellom øyene (og kommunene) Nøtterøy og Tjøme i Vestfold fylke. Den 465 meter lange og over 27 meter høye Vrengenbrua, med riksvei 308, krysser sundet. Et eldre navn på Vrengen, brukt i kilder fra middelalderen og 1700-tallet, er Grindholmsund.

På nøtterøysida ligger stedene Kjøpmannskjær og Strengsdal, på Tjøme stedene Sundene og Mågerø. Det ligger dessuten en rekke sommerhus og hytter på begge sider av Vrengensundet. I strandstedet Kjøpmannskjær er det båthavn, bensinstasjon og dagligvarehandel med maritim tilknytning. Det er også en kjemisk fabrikk, Kjemi-Service eid av Unitor Chemicals, som produserer kjemiske produkter for maritimt bruk. På Tjøme-siden er det flere båthavner langs Vrengensundet.

I de siste åra har Statens forurensningstilsyn funnet høye forekomster av det kreftfremkallende kjemikaliet diuron i Vrengensundet. Det er usikkert hvor giften i sundet stammer fra, men diuron brukes i bunnstoff til båter for å hindre begroing.

Øya Leistein markerer hvor seilleden går fra Oslofjorden mot Vrengensundet.

I Vrengensundet, på Tjømesiden, ligger noen holmer med navn Grindholmene. Disse er regulert til fritidsformål.

Historie 

I middelalderen gikk Vrengensundet under navnet Grindholmasundet. Snorre forteller i sine kongesagaer at Kong Sverre rodde gjennom Grindholmasundet nord på

Tjøme på jakt etter baglerne i 1201. Også på kart fra 1700-tallet benevnes Vrengen-sundet for Grindholmsund.

Navnet «Vrengen» kommer av «vrang», det vil si veldig krokete, og vanskelig å seile gjennom med større seilfartøyer.

I 1932 ble det åpnet ei bru, Vrengen bro, over sundet mellom Nøtterøy og Tjøme. Den ble erstattet av en ny bro, med en total lengde på 454 meter, i 1981. Før 1932 gikk det en liten treferge fra Ferjeodden på Tjøme-sida over til Nøtterøy. Ferjeodden er i dag base forTjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps og har Tjømes eneste dypvannskai. Inntil slutten av 1800-tallet var fergestedet lenger øst i Vrengensundet. Presteskyss var en viktig funksjon sålenge Tjøme og Nøtterøy hadde prest sammen.

Den gamle Vrengenbrua

Den første brua ble åpnet 8. november 1932 og var da Nord-Europas lengste hengebru. Den erstattet en enkel, motorisert treferje og gav Tjøme fastlandsforbindelse til Nøtterøy og Tønsberg. Åpningen av den nye brua ble foretatt av kong Haakon VII og seremonien ble sendt direkte i radio. Kongens forgylte signatur er hugget inn i fjellet like ved brua på Tjøme-sida. Broa var tegnet av broingeniør Olaf Stang (1871–1956).

Brua kostet 600 000 kroner, hvorav 20 000 kroner ble gitt privat av initiativtakeren og Tjøme-ordføreren H.L. Bache (1856–1930), Tjømes forkjemper for Vrengen bro. En byste av ham er i dag plassert på Tjøme-sida av brua. Da brua stod ferdig, ble det innført bomavgift for å komme over. For personbiler kostet det 1 krone for de som bodde på Tjøme og 1,50 for andre. Avgiften opphørte i 1962, da både Vrengenbrua og Røssesundbrua var betalt. Røssesundbrua er ei bru mellom Tjøme og Brøtsø som ble bygd i 1952 og som også ble delfinansiert av bompengene ved Vrengen.

Det ble igjen vedtatt å innkreve bompenger for den nye Vrengenbrua som åpnet i 1981. Denne ordningen ble opprettholdt til den nye brua var nedbetalt etter få år.

Største tillatte belastning per aksel eller enkelt slede var 5 000 kilo iberegnet kjøretøyet. Da biltrafikken økte i 1960-åra var ikke lenger brua tidsmessig. Bredden var slik at to busser ikke kunne møtes, og akseltrykkbegrensningen satte stramme rammer for utvikling av næringslivet på Tjøme. En vinternatt i 1964 røyk 24 brostag som brobanen var festet til, angivelig på grunn av kulde og frakt av en 18 tonn tung stein fra steinbruddet på Eidene. Ved et annet tilfelle, en gang på midten av 1970-tallet, måtte elefanter fra Sirkus Arnardo gå over brua fordi den ikke tålte vekten av elefantene og lastebilene samtidig.

«Bru» eller «bro» var et alvorlig spørsmål i 1932. Statlige myndigheter ønsket at navnet skulle være Vrengen bru. Saken ble debattert i kommunestyret som gikk inn for bro, slik at det korrekte navnet er stadig Vrengen bro.

Den nye Vrengen bru

Etter hvert som trafikken økte og brua ble livsnerven for øysamfunnet, ble det fra 1960-tallet behov for en breiere og kraftigere bru. Ei ny bru i Vrengensundet ble derfor bygd. Den stod ferdig i 1981. Den gamle ble stengt, og endelig revet i 1983.

Den nye Vrengen bru er en fritt frambygg-bru i betong med et hovedspenn på 171 meter og en total lengde på 465 meter. Den har seilingshøyde 27 meter og til sammen 6 spenn. Den nye brua kostet 27 millioner kroner og ble delvis finansiert ved bompenger. Det er i dag gratis å kjøre over.

Hver dag kjører rundt 4 000 biler over Vrengen bru. Om sommeren er antallet mer enn fordoblet.

Kilde: Wikipedia