Ragnhild Paulsen: (Njotarøy 1989)
Nøtterø Bakeri hette Nøtterø Aksjebakeri da jeg begynte der, først som ferievikar, siden fast, 1921-1923. Bestyrer var forhenværende kaptein Magnus Olsen som samtidig fikk bygd «Østegård», et av de første hus på Hellaveien. Bakermester var Karsten Kristiansen, bestefar til rektor Anker Sørensen, svend var Olaf Nicolaisen, læregutt Einar Ilestad, bilkjører Kr. Andersen, hestekjører med brødvogn Matteus Abrahamsen, forteller Kjøle jenta Ragnhild Paulsen, nå 92 år og beboer på Gipø aldershjem.
Jeg tror vi hadde åpent fra kl. 8 til kl. 18 ellers i uka, kl. 19 på lørdager.
En dag spurte bestyreren om det var noe jeg trengte, og da hadde jeg adskillig å vise fram: En skallete emaljert bolle til å vaske hender i og til å vaske glassdisk og vinduer og oppvask av glass og asjetter. For det var jo servering av kaker og mineralvann i rommet ved siden av. Det var mange ting å regne opp, og bestyreren sa jeg kunne bare skrive opp, så skulle jeg få det. En pakke gjær kostet 2 kroner, og den hadde jeg måttet klype av pakka for 5, 10 eller opptil 35 øre gjær. Det var jo umulig å få det likt hver gang, og jeg var forundret over hvor nøye folk var på 5 øre når det gjaldt gjær. Men nå fikk jeg en flott vekt til gjær, stor hvit oppvaskbalje, pusseskinn og alt jeg ba om. Vinduene ble fort stygge, for veien utenfor var jo ikke asfaltert. Sanden føk, og på gulvet utenfor disken ble det haugevis med sand.
Brød til hele øya
Andersen kjørte varer til kjøpmenn på Torød, Tømmereik, Kjøpmannskjær, Engås, Tenvik, Tømmerholt og flere andre steder.
Abrahamsen med Blakka hadde forskjellige brødruter fra dør til dør. Jeg hadde oppgjøret med dem, alle bestillingene og måtte passe bussen hvis kringler eller annet bakverk skulle sendes. Hvis ingen skulle av på Borgheim, stoppet ikke bussen, så da hendte det at den fôr forbi. Min feil! Jeg skulle passe butikken, telefonen og bussen.
Jeg har glemt prisene på brød, hvetekake og slikt, men noe husker jeg godt. For eksempel 8 øre pr. stk, eller 13 wienerbrød for 1 krone, 5 øre for små, 10 øre for store boller. 12 øre for fløtekopper og marvposteier. Det var en pen kringle for 3 kroner, en diger kringle for 5 kroner. De dyreste, stor bløtekakene kostet 15 kroner. En slik fikk jeg til mitt bryllup 23. juni 1923. Den var fin med marsipanlokk og stork på, men storken sjøl kom ikke til oss før i mai 1924.
Trivelig arbeidsplass
Det var en trivelig arbeidsplass med litt småerting, men aldri uvennskap. Bestyreren var alltid grei. Kundene var stort sett hyggelige og bakeriets varer ble regnet for å være førsteklasses. Enkelte kunder var jo veldig vanskelige og måtte ha fram på disken hvert eneste brød i hylla for å finne ett som var pent nok. En «fin» frue ringte og spurte om jeg kunne ta tilbake brød for de hadde kjøpt for mye, for mannen hennes måtte ha ferskt brød, men da var jeg så uhøflig at jeg sa: «Nei, dessverre. Ville De hatt brød som hadde vært i et annet hjem? Nei, selvfølgelig ikke, men det er da mange som …».
Til fastelavn hadde jeg en 15 års pike til å hjelpe meg. Da hadde vi masse bestillinger til kjøpmenn og private. Så vi lagret boller på brunt papir på nesten hele gulvet og oppetter veggen på det indre rommet, og likevel fikk vi for lite, for Aksjebakeriets boller var populære.
Noen handlet på bok. Og de en trodde hadde best råd, hadde størst gjeld.
Min lønn var 15 kr. pr. måned + 1 % av omsetningen, så jeg var garantert 100 kr. pr. måned, og jeg hadde alltid mer. Jeg hadde fritt brød, men på andre varer fikk jeg 20 % avslag, som kjøpmennene.
Legg inn en kommentar