«Rakkertøsen» – en 109 år gammel seilbåt fra Tønsberg

Av Åge Lundsholt – Njotarøy 2018

Loggen kystlag ble etablert i 1980 og var første lokallag av Forbundet Kysten i midtre og nordre Vestfold. De har blant annet ansvaret for driften av Kystkultursenteret i Tønsberg. De har i flere år hatt et eget prosjekt for å restaurere en seilbåt med historie tilbake til 1909. Artikkelforfatteren er tidligere styremedlem i Loggen Kystlag, og har vært prosjektleder for restaureringsarbeidet.

Loggen Kystlag eier en seilbåt, bygget i Tønsberg ved O. E. Schulstocks Baadbyggeri i 1909. Båten er en 6 mR Cruiser, eller 6-meter, med byggenummer 37A. Hun er muligens eneste gjenværende av sitt slag i verden! Båten har det merkelige navnet «Rakkertøsen».

«Rakkertøsen» har hele sin seilerhistorie i Danmark. Hun ble bestilt av en dansk lege ved navn Axel Thorvald Rosenberg. Da hun var ferdigbygget i 1909, seilte Rosenberg henne hjem til Fåborg på Fyn og ga henne navnet «Harriet IV» etter sin kone. Båten ble klassemålt og registrert i «International 6mR Register» med hull code (skrogkode) 1909 DK. Hull code følger båten uansett navneskifte, og vi kan derfor finne «Harriet IV» igjen under navnet «Yelva». Axel Thorvald Rosenberg hadde bestilt en såkalt Cruiser, etter en ny måleregel kalt Københavnregelen fra 1907. Regelen skulle gi 6-metere som var sikrere, mer sjødyktige og familievennlige, i motsetning til datidens regattamaskiner.

Det viste seg snart at båter tegnet etter Københavnregelen ikke ble vellykket. De var ikke raske nok på regattabanen! Det ble derfor ikke bygget mange og måleregelen ble faktisk avskaffet samtidig med at tegningene til «Harriet IV» ble ferdigstilt i 1907. I dag bygges det fremdeles 6-metere etter nøye måleregler, men altså ikke etter Københavnregelen. 6mR båter bygget i dag er skarpe og raske regattabåter.

Familien Rosenberg eide «Harriet IV» til 1929. Senere hadde hun fem eiere og dermed også fem forskjellige navn. Båtens historie er svært godt dokumentert i en såkalt «Tilsynsbog». Der er alle eiere og båtens forskjellige navn oppført.
1929 – 1932 «Peik»
1932 – 1935 «Yelva»
1935 – 1938 «Kawolko»
1938 – 1946 «Nina»
1946 – 2002 «Rakkertøsen»
2002 – «Rakkertøsen Loggen Kystlag»

Siste eier, Jacob Bach, arvet båten etter sin far Chr. Bach. Chr. Bach kjøpte båten i 1946 og har æren for at «Rakkertøsen» var såpass godt bevart som hun tross alt var. Han elsket båten og sørget for godt vedlikehold.

Sønnen, Jacob Bach, forsto at båten var unik i sitt slag, både når det gjelder type og alder, og henvendte seg derfor til Norsk Sjøfartsmuseum – nå Norsk Maritimt Museum – med spørsmål om de vederlagsfritt ville overta henne.

Maritimt museum var interessert i bevaring, men mente at det beste ville være at hun ble tatt vare på av en ideell organisasjon. Museet henvendte seg derfor til kystkulturmiljøet i Tønsberg som takket ja. Denne ordningen sa Jacob Bach seg vel fornøyd med og etter at formalitetene var ordnet, seilte medlemmer i Loggen Kystlag henne «hjem» for egen kjøl i år 2002. Hun ble en attraksjon på Kystkulturstevnet samme sommer.

Da Rakkertøsen kom hjem ble det straks opprettet en egen ideell stiftelse med navn «Stiftelsen Rakkertøsen». Stiftelsen sto som eier av båten. Stiftelsen ble senere oppløst og båten eies i dag av Loggen Kystlag.

Det ble vedtatt følgende formål:
• Bevare fartøyet i mest mulig opprinnelig stand.
• Tilbakeføre fartøyet til dets opprinnelige utseende; også rigg og seilplan.
• Dokumentere fartøyets historie og utvikling.
• Dokumentere O. E. Schulstocks båtbyggeri.
• Benytte «Rakkertøsen» for å fremme interessen for tradisjonelle lystfartøyer.
• «Rakkertøsen» skal ha sin fremtidige hjemmehavn ved Tønsberg Kystkultursenter.

Rakkertøsen ble lagt på land og pakket inn i påvente av tid og penger til restaurering. Dessverre var det svært lenge hverken tid eller penger. Hun ble liggende helt til 2012 før restaureringsarbeidet endelig kunne begynne.

Hun var i elendig forfatning, men var heldigvis blitt plastbelagt i 1971. Det ble tross alt redningen hennes. Huden og hytta var intakt, men da vi fikk av plasten, viste det seg at undervannsskroget, for- og akterstevn, flere spant, akterspeilet og dekket, med dekksbjelker, var helt råtne, det var derfor behov for et omfattende reparasjonsarbeid. Hundre år krever sitt.

Rehabiliteringsarbeidet ble optimistisk satt i gang uten at vi hadde penger. Vi søkte Sparebank 1, Nøtterøy/Tønsberg om støtte og fikk fantastiske 160 000 kroner. Kystledgruppa i Loggen Kystlag ga oss ytterligere 20 000 kroner og i tillegg arrangerte vi kurs i rehabilitering av gamle seilbåter. På den måten fikk vi inn kursstøtte fra Studieforbundet Kultur og Tradisjon. Til sammen var det nesten nok!

Vi som har arbeidet med henne er en gjeng godt voksne mannfolk, medlemmer av loggen Kystlag. Det har hittil gått med over 7 000 loggførte timeverk og et ukjent antall timer som aldri er blitt notert.

Omsider, etter seks år ser hun ut slik som vist på bildet. Skrog og dekk er ferdig. Stående og løpende rigg mangler, men det kommer! Ferdig vil hun se nøyaktig ut som hun gjorde i 1909.

O.E. Schulstocks Baadbyggeri

O. E. Schulstocks Baadbyggeri var et stort og velrenommert båtbyggeri. Oskar Edvin Schulstock var bare 20 år da han startet opp med båtbygging i hagen hos sin far. Huset lå foran Svend Foyns arbeiderboliger, der hvor det nå er parkeringsplass og bensinstasjon. Senere kjøpte unge Schulstock en strandtomt av A/S Fagerheim ved byfjorden på Nøtterøysiden, der han oppførte et båtbyggeri på 230 kvadratmeter. Han utvidet snart til 750 kvadratmeter, foruten materialloftene.

Båtbyggeriet var altså enormt stort og framgangsrikt i en periode. Det var også svært moderne. Han installerte en råoljemotor til reimdriften og til driften av en 5 hk dynamo for lyset.

Svært få mennesker i dag vet noe om O. E. Schulstocks Baadbyggeri. Derfor har det vært vanskelig å finne nøyaktig hvor det lå, men gamle bilder avslører at det lå ved utløpet av tørrdokka.

Det ble etter hvert dårlige tider, og det gikk også dårligere for Schulstock. Han ga opp båtbyggeriet, antagelig begjærte han seg selv konkurs, da det etter hvert ikke ble god nok inntjening. Schulstock som eneeier betalte alle fordringer, slik at ingen andre enn han selv tapte penger! Slikt står det respekt av. At han hadde Tønsberg Privatbanks tillit er tydelig, det går fram av Aftenpostens aftenutgave den 8. Juni 1918, hvor det er en utlysning av aksjetegning til «Fjordgløtt skipsbyggeri for treskibe» i Munkerekka, hvor Schulstock ble direktør.

Skipsbyggeriet gikk imidlertid konkurs etter et års drift, og fortsatte som båtbyggeri. Tiden for treskip var etter første verdenskrig definitivt forbi.