REFERAT FRA MEDLEMSMØTE I NØTTERØY HISTORIELAG 20/3-2013

REFERAT FRA MEDLEMSMØTE I NØTTERØY HISTORIELAG 20/3-2013

Svein Lundby ønsket de ca 75 fremmøtte velkommen til møtet med å informere om resultatet av konstitueringen av styret.

Leder: Svein Lundby,

Nestleder; Kjell Hamer

Kasserer: Grete Nordnes

Sekretær; Tor Carlstedt

Styremedlemmer: Grete Christensen, Richard Fossum (ny), Trine Langemyr, Svein Øksenholt og Inger Johanne Østgård.

Han presenterte så kveldens tema:

”Øybuss og busstrafikken på Nøtterøy og i Tønsberg” og ga ordet til trafikkleder Stein Rune Klemmetsby som er tredje generasjon fra Farmandbussene.

Han viste også til at tredje generasjon fra Øybuss, J. Jønland var til stede.

Klemmetsby formidlet rutebilhistorien på Nøtterøy fra 1910 til i dag ved hjelp av en lysbildeserie.

I 1900 var det bare et fåtall biler i Norge, og transport på land var enten tog eller hester.

Ved kysten var båttrafikk den raskeste måten å forflytte seg på, men i 1910 kom den første bussruten i Vestfold, fra Larvik til Tønsberg. 1 1911 startet Tønsberg og Omegn Mobilkompani med en buss fra Tønsberg til Kjøpmannskjær med Nils Olsen som sjåfør. Dette var en bil med jernhjul uten fjæring. Det var en billettør på bussen hvis største oppgave det var å stagge hestene bussen møtte på sin vei. Bøndene var ikke glade for busstrafikken, men i 1914 var ruten kommet godt i gang. I 1920 overtok Nils Olsen selv ruten. Vestfold hadde da G-skilt, men i 1929 ble de byttet ut med Z fordi G og C lett ble forvekslet. Nils Olsen er en pioner innen busstrafikken.

Busstasjonen i Storgaten ble anlagt på 1920 tallet. I Storgaten vis a vis var Christiansens Konditori en fin møteplass mens men ventet på bussen. I 1958 flyttet busstasjon til Lindalplan i  et nytt og moderne anlegg med kafeteria og toaletter. 1989 ble det felles rutebilstasjon i Farmandstredet, men det var ikke et felles firma.

1921 startet Andersen og Nilsen Torødruta. De måtte da ha konsesjon på busskjøring. De hadde en buss med 7 seter i en åpen bil. De kjørte om dagen og reparerte bussen om natta.  Bussene tilbød også turer, f. eks sangkor ble fraktet rundt med buss når de var på turne.

Andre kjente navn innen busstrafikk på Nøtterøy og Tjøme var Olav Olsen Sundene og  M. Hansen, Husøy.

På 1920 tallet begynte bussene å få overbygg. Det var bussbyggerier i Tønsberg og ved Vestfjorden. Understellet var amerikanske biler, Ford, Chevrolet og Blockway bl.a.

På Nøtterøy gikk det buss nord /syd – Kirkeveien og Smidsrødveien, og øst/vest fra Hella, over Borgheim til Nesbryggen. Senere kom Tenvikbussen. Bildet viste en buss med et stort reservehjul. Der hendte ofte det var både en og to punkteringer underveis. Bussen hadde langsgående seter og skulle ta 12- 14 passasjerer, men det var ikke sjelden det var dobbelt så mange. Det var dyrt å ta bussen etter datidens priser.

1926 begynte Hermansen en rute fra Tønsberg over Borgheim til Hella. Det ble da konkurranse på Kirkeveien, og de var nøye med hvem som var mine og dine passasjerer.

1932 kom Vrengenbroen, før dette måtte passasjerer fraktes med ferje over Vrengensundet til Tjøme. Passasjerene fra bussen hadde prioritet på ferjen.

I 1931var Alfhild Jønland Norges første kvinnelige bussjåfør. Hun var ei barsk dame som ikke lot seg pille på nesen av passasjerene. Hun kjørte også bestilt turer hjem fra fest og lignende.

Fram til 1939 var det eierne som kjørte bussen selv, reparerte selv og hadde sine egne ruter. Buss-Svendsen var egentlig los, men startet sin egen bussrute; Bybussen. I 1939 slo noen eiere seg sammen og startet Farmand Bussselskap, og i 1941, mer eller mindre tvunget av tyskerne, ble Øybuss dannet.

Bussene hadde til 1931 motorkasse foran, men nå begynte de å få snuteløse busser med to dører, de første fra Strømmen Verksted. Rattet satt omtrent midten av bussen. Foran på bussen var det stativ til sykler og barnevogner.

Under krigen var det generatordrift og busselskapene hadde sitt eget knotteskjæreri.

Etter krigen var materiellet nedslitt og det var vanskelig å få reservedeler.

Bussene fraktet ikke bare passasjerer, de hadde også varetransport. Og etter som privatbilismen økte og passasjerantallet gikk ned, ble frakt av gods en viktig inntektskilde for busselskapene.

Senere ble også skolekjøring en del av inntekstgrunnlaget. Alle bussruter gikk over Borgheim før og etter skoletid.

Bussene samarbeidet med NSB, de solgte billetter fra Tjøme til Oslo for buss til Tønsberg og videre med tog.

1981 var Øybuss 40 år, det var et stabilt firma med stabil arbeidskraft og godt samhold.

Øybuss og Farmand ble solgt i 1995/96 og det er i dag Oslo Sporveiers Unibuss som eier bussene på Nøtterøy.

Interessegruppen ved Brødrene Hansens Auto, Stangeby har restaurert en Øybuss, og den deltar i et årlig møte for veteranbusser sammen med over 100 andre.

De tar vare på historien. Alle har vi jo et forhold til bussen.

Svein Lundby takket for foredraget, det ble servert kaffe og kringle og solgt lodd.

Etterpå var det åpent for spørsmål og kommentarer, og vi fikk mange historier fra gamle billettører og sjåfører som hadde møtt fram på møtet.

Referent Trine Langemyr