Referat fra Vårtur 15.5.13 fra Nøtterøy Kirke til Hella.

NØTTERØY HISTORIELAG

Referat fra Vårtur 15.5.13 fra Nøtterøy Kirke til Hella.

60 regnkledde mennesker trosset vær og værmelding og møtte opp til Nøtterøy Historielags rusletur på Nøtterøy.

Knut Mello startet med å fortelle om Nøtterøy Kirke, middelalderkirken som er et av Vestfolds eldste kirkebygg, mer enn 800 år gammelt. Ukjent for de fleste var at det frem til 1931 var kirkegård også på vestsiden av nåværende Kirkeveien.

Turen gikk videre til Prestrud gård hvor Terje Fr. Guldbrandsen foredro. Den var prestegård fra 1300- 1700 tallet, men den gang var hverken jord eller skog godt skjøttet.  På 1850 tallet ble stortingspresident Harbitz sokneprest på Nøtterøy og han var en forgangsmann. Han var både stortingspresident og sokneprest på samme tid, noe som ville vært utenkelig i dag. Det nåværende hovedhuset ble bygget da han overtok, og hans datter Nicoline fikk oppgaven med å anlegge hagen. Det store huset var tenkt å kunne huse fremtidige prester med mange barn.

Harbitz er også kjent som foregangsmann for opprettelsen av faste skoler på Nøtterøy. I 1856 stod 4 skolebygg ferdig, og han var også med på å starte Nøtterø Sparebank og den første Folkeboksamlingen.

Sokneprest Hansen startet i 1897 Nøtterøy Middelskole, så prestene var driftige representanter for utviklingen på Nøtterøy.

Marianne Andersen driver nå gården, den er ikke lenger prestebolig. Det var hennes svigerfar som fra 1948 forpaktet gården under sokneprest Aanderaa, på en kontrakt som ingen i dag kunne tenke seg, basert på naturalia som skulle ytes til prestefamilien, melk, ved, poteter, jord til hagen, korn, kjøtt og grønnsaker.  Gården driver i dag bare med korn og grønnsaksproduksjon.

Turen gikk så videre til Nyhus, hvor Barbro Larsen fortalte om gården og hvordan den var drevet før i tiden. Nyhus er skilt ut fra Vestre Nøtterø gård. Den var brukt til prostenkebolig. Huset er det opprinnelige fra 1850 tallet, bygget på samme tid som Prestegården og Fagertun.

Vi fulgte så Gamle Hellavei ned til Hella. Svein Lundby fortalte om veier på 1800tallet, denne var en av tre veier på Nøtterøy; Gamle Hellavei fra Kirken til Hella, veien fra kirken til Styrsvik og Sjøveien som den het den gang, fra Kanalen til Nøtterøy Kirke. Det var bøndene som etter et rodesystem var ansvarlige for veivedlikeholdet. Lensmannen så etter at dette ble utført og han ila bøndene bøter hvis ikke så skjedde.  Gamle Hellavei var 2400 alen lang, og ved ettersyn på 1850tallet står det at 2000 alen var i god stand. Veien skulle være 6 alen bred.( ca 3.8 m)

Ved Hella fortalte Guldbrandsen om ferjetrafikken over Vestfjorden til Skjærsnes. Det er gravhauger på begge sider av fjorden, noe som vitner om at det har vært bosetning her i 1000vis av år. Fra 1650tallet var det ferjetrafikk drevet av 6 generasjoner i samme familie her. Skriftelige kilder forteller at det var 15-1600 overfarter med hester pr år. Årsaken til trafikken var mangel på god mølle på Nøtterøy, korn ble fraktet til Melsom og mel tilbake til Nøtterøy. Det var også persontrafikk til Stokke og videre innover i landet, og også folk fra Stokke til Tønsberg brukte denne veien, det var den korteste måten å komme frem på. Om vinteren ble folk fulgt over isen mot betaling.

Hella pensjonat ble startet av Martha Hansen i 1946 og ble drevet som pensjonat og selskapslokale frem til 1967.

Oppe i skogen besøkte vi så Fandens spillebord, en stor steinhelle hvilende på 4 steiner. Den er en grav, en dysse. Man vet ikke hvor gammel den er, men det er ca 50 slike i Norge, mot 1000 i Sverige.

På gravfeltet i Hella ble det servert kaffe, boller og brus til deltakerne. Gulbrandsen fortalte om gravhaugene og Nøtterøy Historielags innsats for å få satt disse i stand slik at de synes. Feltet består av ca 20 små og store gravhauger.  Historielaget har vår og høst dugnad sammen med Nøtterøy Rotary og Fylkeskommunen for å holde feltet i hevd. Hella har sannsynligvis vært en markedsplass fra gammelt av.

Referent: Trine Langemyr