«Riis bliver at anvende…»

Knut Gjertsen: (Njotarøy 1994)

«1891 9de Marts afholdtes Kredsmøde i Bergans Skolehuus – etter forutgaaend Bekjændtgjørelse med omsendte Lister og Bud med Skolebørnene. Til Mødet fremmedte 69 Medlemmer. Sag 1. Bestemmelse angaaende Skoletugt – Loven § 74 foretoges med saadant Udfald… Det blev efter længere Discusion voteret og 68 Medlemmer stemte for Skoletugt og 1 Medlem imod – og med Hensyn til Udførelse af Skoletugten blev det ogsaa bestemt og vedtaget at Riis skulde anvendes ved en Skoleelevs gjentagende daarlige Opførsel; dog i Overvær af Tilsynsudvalget eller en Medlærer – Piger over 10 Aar fritages for legemlig Straf»

Fra Tilsynsprotokoll for Herstad Kreds: «1891, 19 Februar Kretstilsynets Møde. Sag 2. Formannen oplæste § 74 af Skoleloven, der blev taget under behandling. Forsamlingen kom til denne enstemmige Beslutning: Orden, Tugt og legemlig Straf bliver at anvende ved Herstad Skole overensstemmende med Skoleloven § 74, dog saaledes at kun Riis bliver at anvende som Tugtelses- og Straffemiddel.»

Ned gjennom tidene har tvang og hard disiplin satt sitt preg på skolelivet – som i samfunnet for øvrig. For mange barn ble skolegangen en pine. Noen forsøkte å bære lidelsen med tålmodighet, men risikerte likevel å bryte sammen. Andre forherdet seg, stivnet i trass eller brøt ut i vilt opprør. Ofte endte det med nederlag for opprøreren; han ble bokstavelig talt slått ned med makt eller utstøtt av samfunnet.
Oppdragelsen har til enhver tid vært en funksjon av samfunnet. Både oppdragelse og samfunn er imidlertid så vide og vage begreper at et slikt utsagn ikke sier oss så mye. Oppdragelse kan føres tilbake til så mange og sammensatte faktorer: til foreldrenes karakter og temperament, intelligens og utdanningsnivå, til de offentlige fremherskende holdninger og meninger til enhver tid, til tradisjoner, til det enkelte lands struktur og organisering av skolevesenet.

Kristentukt

Fra gammelt av har streng disiplin fått en slags hellig vielse av et bestemt religiøst syn. Mennesket er syndig av natur og fra røttene ondt, og dette ondet må drives ut med hård hånd.»Den som sparer riset sitt, hater sønnen sin, men den som elsker ham, tukter ham tidlig.» (Salomos ordspråk 13,24)
Gjennom hele den kristne middelalder og andre nedgangstider var det en oppdragelsesmessig grunnregel at barna måtte tas strengt. «Spare the rod and spoil the child» var velkjent over hele den vestlige kultur som omvendt rettesnor for oppdragelsen.
Vi kan uten videre forutsette at det i den nye skoleloven av 1889 ble tatt inn regler for anvendelse av skoletukt for å begrense mer eller mindre vilkårlig bruk av legemlig straff og straffemetoder i skolen og for å innføre en viss prosedyre og et visst system med hensyn til de straffereaksjoner man anså som «rimelig» i forhold til «forbrytelsens» art og omfang.
I våre gamle skoleprotokoller har jeg ikke funnet så mange nedtegnelser om bruk av legemlig straff og forholdene «dengang». Både Sigrid Undsets «første møte med fattigdommen» og Jonas Lies «litt fra guttedagene» kan gi oss innblikk i samfunnsforholdene og datidens pedagogikk

Spanskrøret

Jonas Lie skriver blant annet:

«Men så var det jo en lærer O.T. Han var på en gang min forferdelse og min fortryllelse. Hvor han slo! Og hvor han var morsom! Men likså villig som han var når vi seilte på eventyr på landkartet til å forklare oss den ubegripelighet at Norge som den gang talte 1.400 000 innbyggere, ikke kunne erobre Grekenland som bare hadde 700 000, likså rask var han til å gi en ørevask med sine sterke never når det viste seg at vi i tillit til at underholdningen skulle oppta timen, ikke hadde lest leksen. Og bak gemyttligheten stod alltid som en slett ikke fjern utsikt -spanskrøret. Det måtte ikke vanke femmere for mange ganger før det kom susende. Og spanskrøret av O.T, det ville si gule og blå render over ryggen i åtte dager. Men dermed var da også affæren oppgjort uten nag fra noen av sidene.»

Ja, mon det! Nå var vel Jonas Lie «sprunget ut av de kondisjonerte kretser» og derfor ikke så utsatt for ris og/eller spanskrør i skolens regi. Barn av velstående foreldre slapp nemlig ofte straff på skolen. I flere kommuner hadde man til langt inn i vårt århundre bestemmelser som sa at dersom man var sikker på at foreldrene selv refset sine barn, burde ikke skolen utøve denne myndighet. Dette åpnet mulighetene for en mer eller mindre bevisst forskjellsbehandling som må ha virket svært så urettferdig.

Ris over ryggen

Så over til noen lokale nedtegnelser:

«Dagbog Herstad skole 1874: Gutt 13 Aar. For flere begaaede Smaatyverier blev han efter Overlæg med Moderen tildelt 6 Slag Riis i hele Skolens Overvær.» I samme Dagbog 27. juni 1877: «Læreren anmældte det (merkelige) som var passeret paa Skolen i dag: Disiplen NN, 12 Aar gammel, har gjentagne Gange undladt at vise en Lydighet, som skyldes navnlig at møde til ‘Røren» af sine Lekser Dagen udenfor hans Skoledag, naar Læreren har paalagt ham det. For denne Forsømmelse og Trods fikk han i dag Ris over den høiere Haand og lidt over Ryggen udenpaa Busserullen, hvilket syntes lidet at virke. Da Frikvarteret kom, tog han, Lærerne uafvitende sine Skolesager og løb hjem; heri ville K.J.O hindre ham, men gav han denne med en større Sten, et Slag paa høiere Tinding, som fikk et Hull og svulmede Tindingen og blødte sterkt. Saaret var nu belagt med et Hæftplaster. Til en annen Disipel, som vilde stanse ham i at tage avsted, sagde han: «Hvis de ikke lader mig være, sætter jeg Kniven i Eder!» «Fredag 6.Juli: NN har ikke været i Skolen 27.f.m., da han deserterede.»
Hans videre skjebne vites ikke!

«Kiærlig Formaning»

Legemlig straff har lange tradisjoner som disiplineringsmiddel i skolen. I «Instruction for Degne, Klokkere og Skoleholdere» 1739 står det :»Medens Bømene ere i Skolen…skal Skolemesteren for alting give nøye agt,…men finder han een eller anden af dem dermed at forse sig, da straffer han dem med Ord… Skulde saadan kiærlig Formaning ei frugte, bør Skolemesteren straffe saadanne Børn med Riis.» De opplysninger om straffetiltak som er protokollert før skoleloven av 1889 er så få at de sikkert ikke er fullstendige. «Mørketallene» er sikkert høye.
«Det het…blant guttene at spanskrøret sto i klasserommskapet (ved siden av kloggene som var til utlån når lauparstøvlene skulle såles), og riset sto i vann på kontoret for å holde seg mykt… Spanskrøret var lett å gripe til for læreren. Det var straks litt mer høytidelig når en måtte vandre til kontoret, hvor riset skulle svinges.»
Før jeg går over til eksempler på legemlig straff etter den innstramming av praksis loven av 1889 indikerte og fram til forbud ved ny lov av 1936, finner jeg det riktig å peke på de bakenforliggende forhold som i dag nærmest kan synes uvirkelige, men som der og da var reelle nok, og som kan gi oss en riktigere og dypere forståelse av forholdene slik de fremgår av protokoller og dagbøker.

«Instrux for Tilsynsudvalgene i Nøterø Skolekommune – Vedtaget i Møde av Nøterø Skolestyre 1890″:… § 3. Ved Skolebesøget har Tilsynsmedlemmet dels ved Konference med Læreren, dels ved Hjælp af Dagbogen at undersøge, hvorledes de tilhørende Børn søger Skolen. Medlemmet har derpaa ved Besøg i Barnets Hjem nærmere at gjøre sig bekjendt med Forholdet, og ved kjærlig Formaning virke til forbedret Skolesøgning. Forsaavidt Forsømmelsen har sin Grund i Fattigdom, har Medlemmet strax at melde Sagen for Kredens Medlem af Fattigkommissionen. Frugter Formaningen ikke, har Medlemmet derom at gjøre Indberetning i det af det samlede Udvalg først afholdende Møde.»

Fattigdom og skolegang

I et rundskriv fra Kirkedepartementet i 1907: «…Som forsømmelse av «Anden gyldig grund» regnes- 5. Naar eleven har skolens tillatelse til at være borte fra skolen. Hva angår fravær bevirket ved manglende skotøi eller klær, blir det at overlate til vedkommende lærers skjønn i ethvert tilfælde at bestemme, hvorvidt forfaldet skal regnes om gyldig eller ikke.»
Fra tilsynsprotokoll for Bergan krets: «I skolestyre den 11-12 1926 blev der tildelt Bergan Kreds kr. 120,00 av Gundersens Legat til utdeling blant de mest trengende inden Kredsen. Følgende gutter kom i betragtning:…» Her fulgte så navn på 6 gutter som hver ble tildelt kr.20. Beløpet kan virke lite, men i forhold til nedenstående synes det ikke ubetydelig: Tilsynsmøte 25.mai 1934:»Skolen har av skolestyret mottat kr. 10,-der skal benyttes til utsmykning av klasseværelsene. Disse penger er indsat paa skolens bankbok.»
Tiltagende fattigdom først og fremst pga. mangel på jord og den tekniske revolusjon fra 1860-70-årene og til et stykke inn i vårt århundre, gav grobunn for konflikter også i skolemiljøet. I 1905 ble f. eks. barnearbeid konstatert som et økende problem. På 30 år var antallet barn i arbeid fordoblet. Til tross for at Fabrikktilsynsloven av 1892 satte forbud for barn under 12 år (!), arbeidet mange barn ulovlig. Verken barna selv eller foreldrene syntes det var noe galt i dette. Mange betraktet arbeidet som et ledd i det å bli voksen og som et kjærkomment tilskudd til familieøkonomien.

Straff styrker kroppen

I tillegg til at skolen mente å ha pedagogiske begrunnelser for bruk av straff, fikk endringene i de sosiale strukturer i samfunnet etter hvert konsekvenser for synet på barn. De ble betraktet som en egen gruppe adskilt fra voksenlivet, og dette skulle vise seg å ha sin pris – den måtte tidlig krøkes som god krok skulle bli! Fra kirkelig hold ble det fremholdt at arvesynden skulle bankes ut og at onde impulser ikke skulle formørke de unges sinn. Fysisk straff ville styrke kroppen i dens vekst og utvikling, ble det hevdet fra datidens medisinske hold. Barna måtte disiplineres til pliktmennesker som samfunnet hadde bruk for og «som gjer meir gagn med aa underordne seg vitug styring av andre enn med aa gjera fadæser paa eigi hand.» Men disiplineringen gjaldt selvsagt ikke alle. Det går frem av de straffetilfeller som er protokollert.
Når det gjelder vår egen kommune, er det ikke mye som kan dokumenteres. Kanskje var forholdene her noe bedre enn gjennomsnittlig for landet, bl.a. med begrunnelse i naturgitte forhold og et tidlig og godt utviklet skolevesen. Likevel er det grunn til å regne med mørketall også her og at korporlig avstraffelse av forskjellig art og grad har vært praktisert til et godt stykke inn på 1900-tallet. Klager på hard fremferd fra lærernes side og de refselser som skal ha blitt benyttet, gir i grunnen det beste innblikk i forholdene:

«År 1896 3. juni møte i skolestyret. «Sag: Refereret Klage fra Skibsfører NN over lærrer..» Undertegnede andrager herved det ærede Skolestyre at tage nedenstående Sag under Behandling: Den 4de Mai dette Aar blev min Sønn … 12 Aar gammel paa en umenneskelig Maade tildelt Refselse af Lærer …. i Skolen, som besto i flere Slag i Hovedet med Haanden, ble løftet op i Tyndsiderne og Ansiktet flere Gange gnidet mod Vægtavlen og derpaa stødt ned i Gulvet, klybet og rystet med den Følge at Barnet maatte forlade Skolen meget syg. Grundet Refselsen maatte Barnet den følgende Dag og senere underkastes Lægeundersøkelse. Omskrevne haarde Refselse udspandt sig kuns for efterfølgende: Barnet skulde regne et stykke paa Tavlen som han ikke uten undervisning kunne fatte Omgangsmaaden til, da anfaldt lærer… Barnet som ovenfor nævnt til fleres Skræk i Skolen… Da det jo ifølge vår Skolelov ikke tilstedes Læreren saadan brutal Behandling med Børn andrager jeg i all Ærbødighed det ærede Skolestyre snarest mulig at tage denne Sag under Behandling at Tiltale kan faa den Straf han fortjener som etter min Formening ikke bør være ringere enn Fjærnelse fra sin Post ved … skole.»

«Ikke Mærke paa Ydre Vold»

Det ble besluttet å sammenkalle til kretsmøte der elevene i 5.klasse «bliver at indkalde til Examinasjon». Det kom frem

«at det var flere Børn som er mishandlede og ulovlig straffet af bemeldte Lærer….han holdt … og … under Dryppen af Tagrenden. … Dernest fremstod Konen … og forklarede at hennes Søn … i sidste Vinter var bleven klypt i Halsen af Lærer saa Blodet randt og hvorav Gutten fikk ett Ar…. Flere af Sko-lestyrets Medlemmer besaa Guttens Hals, men kunde intet Ar oppdage. … 12 Børn havde seet slaa paa Kindet med den flade Haand, 8 ikke. 11 Barn vidned at de havde seet … klype Gutten, nogle tillige at han havde ned Benklæerne bagfra og klypt ham.»

Mange flere detaljer fulgte, sirlig ført til protokolls. Legeerklæring fire dager senere : «…ikke kunnet finde noget Mærke paa Ydre Vold.» Skolestyret fant at læreren hadde forbrutt seg mot den nye skolelov, «…men det kan dog ikke anse ….s Forgaaelse at være af den Art at den kan give Anledning til Afskedigelse». Søndre Jarlsberg Prosti behandlet saken 8.7.1896: «… og finder Klagemaalene mod … i høi Grad overdrevne og dernest at den Behandling han har lidt og den Irettesættelse hvortil han er indstillet fuldkommen opveier den Forseelse han har begaat.»
Protokoll for Bergan krets 1898: «…no 9, 12 Aar er paa Grund af Tyveri og Bedrageri nægtet Adgang til Skolen af Tilsynsutvalget fra 9.11. og indtil videre… No 9 blev den 21de November 1898 tildelt 10 Slag Riis i Skolen for begaaede Tyverier og Bedragerier. Tilsynsutvalgets medlemmer KK og GN samt angjældenes Fader var tilstede.»
År 1914 skolestyrets møte 25. september og vedr. klage på lærer… med «Beskyldninger om å ha brugt økenavn paa barna, for undertiden å komme for sent paa skolen om morgenen, for at ha glemt et barn som skulle sitte igjen, saa det blev sittende til kl 7 om aftenen samt at ha sendt en pike til skogen for at hente ris til seg selv.» Noe av dette innrømmes, bl.a. det siste: «…at den nævnte pike var sendt til skogen etter ris, var sandt, men det var ikke senhøstes.» Resultat: Ingen forføyning fra skolestyrets side.

«Spektakel og Dovenskab»

Byfolkeskolen var i henhold til den nye skoleloven av 1889 forpliktet til å føre straffeprotokoll. «Protokoll over legemlige Afstraffelser i Tønsbergs Folkeskole» for perioden 1896-1937 hadde følgende rubrikkinndeling: «Barnets Navn/Naar født/Naar straffet/Straffens Grund/ Straffens Art og Omfang/Straffen tildelt af/Straffen tildelt etter Samraad med og i Overvær af.» De vanlige grunner for refselse var : «Rømning, Spektakel, Ulydighed, styg Opførsel, Dovenskab, grov Løgn, Tyveri.»
At byskolene kunne ha spesielle problemer å hanskes med, kan disse protokollerte episoder være eksempler på.

«…gutt 13 år – Kjøbt, drukket vin og fyldt en anden gut fold – 6 Slag Ris. Gutt 11 år – kastet apelsinkjerner efter Lærerinden paa Gaden – 2 Slag Spanskrør. 23 (! ) Gutter 8-13 år Frugttyveri i Wilhelmsens Have 6 Slag Ris hver. Gutt 10 år – For at have benyttet Spyttebakken i et usædvanlig øyemed – 4 Slag Spanskrør. Gutt 13 år – Gjort sitt fornødne i Gangen til Mormonernes Forsamlingshus – 8 Slag Ris. Gutt 9 år – Hærværk i Jernbanevogn paa Stensarmen – 8 Slag Ris. Gutt 13 år – Skutt paa Skolebygningens vinduer med Salonggevær – 8 Slag Ris.»

I 1896 var det i Tønsberg folkeskole 184 registrerte korporlige refselser. I 1906 var dette sunket til 41, i 1926 var det 8 og 1934-36 0 refselser. I 1937 er merkverdig nok protokollert ett tilfelle «For Trods og skulking – 4 slag ris.»
Merkverdig fordi den nye lov fra 1936 hadde innført forbud mot slik form for straff.
I den høyere skolen viser tilgjengelige kilder at kroppsstraff og annen hard fysisk medfart var en integrert del av den pedagogiske virksomhet til et godt stykke inn i vårt hundreår. «Spanskrøret bruktes daglig og saa godt som hver Time, og dets Udsæende vidnet om dets sterke Slid», minnes skolemannen Nils Hertzberg, og han forteller videre:

«En scene mindes jeg endnu godt: Blandt de ældste Gutter var der en stor og stærk Rusk Han havde gjort seg skyldig i en af sine sædvanlige Skøierstreger i en af Lærerens Timer. Denne, som var en liden, tynd og mager Person, brugte, naar han skulde exekvere Straffen, at sætte Delinkventens Hoved mellom sine Ben og derpaa bearbeide dennes Ryg og nedefter med Spanskrøret. Saa skede ogsaa ved denne Anledning; men da Gutten syntes, at han fikk mere, end han fortjente, tog han Tag om Lærerens Ben, reiste seg med Kraft, saa at Læreren blev siddende paa hans Ryg, og spankulerede bortover Gulvet med ham, til vår beundrende Fornøielse…»

Denne og andre episoder som er gjengitt her, kaller på smilet og latteren i dag, men vi må ikke glemme all den urettferdighet, nedverdigelse og umenneskelighet som måtte ligge bak kanskje de fleste episoder av denne art i hjem og skole og i samfunnet for øvrig. Vi bør heller ikke være så raske til å fordømme de samfunn som på få år skal gjennom en utvikling som vi og andre samfunn i den vestlige verden har brukt århundrer på å gjennomføre. Vi har også hatt en periode med organisert barnearbeid, for å ta ett eksempel. The Struggle for Life – kampen for tilværelsen -var og er den underliggende årsak til det meste av dette, sammen med undertrykkelse og makt-begjær.

Kilder

Skoleprotokoller, tilsynsprotokoller, skolestyreprotokoller, Nøtterøy.
Straffeprotokoll Tønsberg folkeskole.
Skolens årbok 1984
Skolens årbok 1992/93
Århundrets krønike
De første halvsekel. Bilder fra norsk barndom.
Helge Paulsen: Nøtterøy 1800-årene.
Ording og Boyesen: Pedagogikkens historie.
Vestfoldskolen gjennom 250 år.