Av Kjartan Dale (Njotarøy 2003)
Nøtterøy – Skandinavias største losskøyte
I møte 2. november 1929 vedtok Nøtterøy herredstyre å garantere for et lån på 23 000 kroner; som sju Brevik-loser hadde søkt om i Losunderstøttelseskassen til kjøp av losskøyta Nøtterøy. Da garantien ble innvilget, var riktig nok skøyta allerede på tokt i farvannet rundt Færder; og dessuten hadde den rukket å bli gjenstand for mye oppmerksomhet og beundring både i hjemlige trakter og i hovedstaden. Verken Tønsbergs Blad, Sjøfartstidende, Den norske los eller Aftenposten hadde spart på superlativene i sin omtale av losskøyta fra Nøtterøy.
Tønsbergs Blad skriver 4. september begeistret om den «store og vakre, nylakkerte motorskøite som er gjenstand for livlig opmerksomhet ved bryggen i Tønsberg». Det gikk rykter om at det var et av byens hvalfangerselskap som hadde kjøpt skøyta til forskningoppdrag i Sydishavet, men Tønsbergs Blads medarbeider undersøkte saken og fant fort ut at det sto nøttlendinger bak. Det var Brevik-losene som i fellesskap hadde skaffet seg den flotte skøyta til bruk som losskøyte i farvannet mellom Torbjørnskjær og Færder, med Brevik på Nøtterøy som fast stasjon. Avisen legger til at «det beste ved lodsskøiten Nøtterøy, som ved sine store dimensioner ikke bare blir landets, men Skandinaviens største, er, at den er bygget helt for de 7 lodsers regning». Det blir ellers opplyst at de samme sju losene er i gang med å sette opp en vakthytte på Brevikodden på Nøtterøys sydside sammen med seks andre loser, Mågerølosene.
Med flagg og vimpler
Et par dager senere er det Oslopressens tur til å presentere den nye losskøyta, og vi gjengir noen utdrag fra reportasjene. «Den norske los» skriver at det er forholdsvis sjelden å se en losbåt på Oslo havn, og at Nøtterøy har vakt berettiget oppmerksomhet på grunn av sin størrelse og sitt utstyr. Pressefotografer, tegnere og journalister har vært om bord, og forsvarsdepartementets ekspedisjonssjef Gellein, overlos Pedersen og en rekke andre innbudte autoriteter har fått en hyggelig prøvetur på fjorden.
Som fagorgan oppgir naturlig nok «Den norske los» noen tekniske data: skøyta er 57,5 fot lang, 19 fot bred og har et dyptgående på 8 fot. Foruten jernkjøl på 2 tonn har den ca. 23 tonn jernballast. Motoren er på 35 hk. og losskøyta gjør en fart på 8 mil. Den er spesielt lett å manøvrere, og den svinger helt rundt og inn i sitt eget kjølvann på en skøytelengdes distanse, skriver bladet. Under oppholdet i Oslo har Nøtterøy, som den første losskøyta i landet, fått innlagt radiotelefon.
Aftenposten forteller at Oslo har fått besøk av Norges nyeste og største losskøyte, som hører hjemme på Nøtterøy. Den ligger nyoppusset og pyntet med flagg og vimpler ved Tollbodbrygga. «Med sine slanke linjer og sitt hvite skrog liver den godt op i omgivelsene. Skøiten er bygget av Christensen & Moens båtbyggeri i Risør for Færderlosene A.S. Næss, Hans Jacob Hansen, Jørgen S. Marthiniussen, Eugen Mathisen, Einar Andersen, Nils Anderzen jr. og Altmar Andersen, som alle er om bord, og med stor elskverdighet viser frem sin vakre farkost».
Økt sikkerhet
Avisen synes at losene fra Nøtterøy har grunn til å være stolte over denne verdifulle tilveksten til vår staute og tradisjonsrike losbåtflåte. De har fått en båt de kan være bekjent av å vise fram og som de trygt kan stole på når høst- og vinterstormene setter inn ute ved Færder. Det er det i det hele et fortjenstfullt tiltak at losene skaffer seg en slik båt. Det betyr ikke bare bedre arbeidsvilkår for dem selv, men først og fremst økt sikkerhet for skipsfarten. Losene har tatt et stort økonomisk løft. Skøyta koster der den ligger fullt ferdig ca. 30 000 kroner, og noe bidrag har ikke losene fått.
Aftenpostens medarbeider er imponert av innredningen i båten: «Den er rummelig og praktisk og byr på gode bekvemmeligheter for losene. Der er en stor og lys salong med bord og stoler og åtte store enkeltmannslugarer på sidene. Forut er der rummelig bysse med køyplass m. v. for losgutt».
Sjøfartstidende bringer fotografi av Nøtterøy, og vi får vite at motoren er en luftfyrt, encylindret, 35 hestekrefters Rapp-motor med en omdreiningshastighet på 350. Det tar 5-10 minutter å fyre opp motoren så den kan startes.
Dramatisk redningsaksjon
Vi flytter oss så noen år fram i tiden — til 1. februar 1936 — og møter igjen Nøtterøy og Brevik-losene i avisspaltene. Losskøyta har natten før reddet mannskapet på 20 mann og en passasjer fra Nordenfjeldskes kystruteskip President Christie etter at skipet har grunnstøtt ved Tristein i snøtykke og storm fra sør-øst. Mannskapet fortalte senere at det føltes som om bunnen ble flådd av da skipet støtte på, så situasjonen var meget dramatisk. Det gjaldt bare å forsøke å komme seg i båtene fortest mulig. Men skipets eneste passasjer, frøken Åse Andersen fra Bodø, var så sjøsyk at hun ikke reagerte på varslene. Da ble hun resolutt trukket ut av køya og plassert i livbåten. Det var en lykke at vakten om bord i Nøtterøy hadde sett parafinblussene fra «President Christie», slik at losene straks kunne komme til unnsetning. Losskøyta lå meget utsatt til under redningsaksjonen, og det var bare glimrende sjømannskap som førte til det gledelige resultatet at alle ble reddet. Losskøyta lå på været i mange timer før den tok fatt på farten innover mot Vrengen, der mannskapet og den ene passasjeren ble hentet i drosjer og kjørt til Tønsberg Sjømannshjem.
Landkrabber på tokt
Et par år senere er Nøtterøy på nytt omtalt i avisspaltene, men nå under udramatiske forhold: Det er den 8.januar 1938 at pressens representanter er blitt invitert av den nye overlos L’Orsa til å bli med ut på losenes arbeidsplass i farvannet ved Færder. Slike PR-opplegg var nok uvanlige på den tiden, og Tønsbergs Blad skriver at det har nok både sin interesse og sin betydning at «the man i the street» får et lite gløtt inn bak scenen som heter losens arbeidsfelt og at overlosen har tenkt på dette når han sammen med losoldermann Stensholt har invitert pressen med på tur. Tønsbergs Blad forteller: «Vi starter ferden fra Brevik losstasjon på Nøtterø. Ved vaktstuen, som losene har bygget sig derute, for at det skal være lett å få tak i det tilstrekkelige mannskap til enhver tid, finner vi alle stedets loser forsamlet. Færderfeltets nyeste og flotteste skøjte, Nøtterøy, eller nr. 8 som det heter i fagsproget, ligger klar med flagget. Skøiten Store Færder har også tatt sig en snartripp over Vrengen for å hilse på sin nye overlos».
Overlosen og losoldermannen holder pressekonferanse mens Nøtterøy tøffer utover i 7 mils fart: Overlosen forteller blant annet at det var i 1911 at det ble slutt på ordningen med privat losing og kapring av skip. Kysten ble da inndelt i soner, og klare regler for all lostjeneste gjorde slutt på usunn konkurranse. Færderlosenes fellesdistrikt strekker seg nå fra Herføl på Hvaler sydover til Jomfruland. Alle lospengene som de 54 Færderlosene tjener inn, går i en felleskasse. De 54 losene disponerer 12 skøyter, og det er vakttjeneste på 4 dagers vakt og 4 dager fri året rundt. Losene er med andre ord på sjøen 180 dager i året. I driftsåret 1936/37 var gjennomsnittsinntekten for Færderlosene 9491 kroner brutto.
Overlos L’Orsa og losoldermann Stensholt har fremdeles mye på hjertet da Nøtterøy nærmer seg feltet mellom Torbjørnskjær og Færder, men et par av pressefolkene får etter hvert sjøsykefornemmelser og finner det klokest å søke opp på dekk. De stakkars landkrabbene klamrer seg til tauverk og skutekarmer og strever seg fram våte og forpjusket gjennom skurer av sjøsprøyt. I le bak styrehuset får de et kart i hende. Kartet viser postene de vakthavende losskøytene skal ligge på. Fire skøyter ligger på vakt i distriktet omkring Færder, og Nøtterøy begir seg inn i distriktet til nr. 5, en Hvalerskøyte som er i ferd med å sette los om bord i en svensk kulltramper. Hvaler-skøyta krysser rundt med store rev i seilene, og Nøtterøy kjører side om side så losene kan få ropt til hverandre.
Det er bare to loser igjen om bord — de andre tre som var med på skøyta da vakten begynte, er på vei inn fjorden med skip. Hvasserskøyta, nr. 6, er blitt lens for loser og har gått til Sandøsund for hente ny forsyning. Det er den Nøtterøy møter på vei innover mot Brevik og landjorda.
Losing og lyrikk
Vi avslutter denne kavalkaden av presseomtale rundt losskøyta Nøtterøy med et nærmest lyrisk utdrag av Jostein Nyhamars reportasje i ukebladet Aktuell i januar 1949: «Vannet er blankt som et speil da losskøyta Nøtterøy stikker ut fra en brygge utenfor Tønsberg. Den kalde morgensola har nettopp klart å bryte den lette morgendisen, og de første strålene spiller og funkler i rimkrystallene på dekket. De seks losene driver fram og tilbake på det trange området foran styrehuset og myser mot sola mens den dirrende skøyta spjærer den rolige vannskorpa med baugen og sender vifter av småbølger til begge sider. Farvannet er smult og trangt til å begynne med, med holmer og sund, men etter hvert vider sjøen seg ut, og til sist ser en bare land som en fjern, blå skygge i synsranda. Etter godt og vel en time er Nøtterøy ute på feltet der den pleier å ligge. Dønningene er tunge her ute ved Færder, og dem er en nesten aldri kvitt».
Skøyta lever fremdeles
Losskøyta «Nøtterøy» var trofast på plass ved Færder til først på 1960-tallet, men etter hvert fylte nok skøyta ikke lenger de krav som ble stilt til en moderne losbåt. I hvert fall ble den forflyttet fra Brevik til Tananger på Jæren, der den visstnok ble liggende til noen karer fra Kristiansand kjøpte skøyta med tanke på jordomseiling. Jordomseilingen ble det ikke noe av, men Nøtterøys videre skjebne kan dagens eier, Andreas Skar, fortelle om.
Han skriver: «Min far, Asbjørn Skar, kjøpte båten i 1970. Skøyten lå da i Kristiansand og var i privat eie. Den har siden ligget i bøye ved Ulvøya i Oslo. Det har i årenes løp blitt foretatt omfattende restaureringsarbeid, utskifting av dekk, rekkestøtter, dollbord, fenderlist, spantetopper etc. Båten er i god stand og de største oppgavene er heldigvis gjort. Jeg kjøpte båten av min far i 1998 og har siden den gang investert mye tid og penger for å få båten ship shape».
Til sommeren får vi kanskje se gamle, gode Nøtterøy i skjærgården vår, og det gleder vi oss til.
Kilder
Hvasserlosene Thor Pedersen, Egil Jahre og Olav Andersen og «Nøtterøy»s eier, Andreas Skar, Oslo.
Avisregistreringsprosjektet.
Legg inn en kommentar