Av Terje Fr. Gulbrandsen (Njotarøy 2007)
Nøtterøy Husmorskole ventet nesten 25 år før den fikk eget bygg
Siden tidenes morgen har kvinnene hatt hånd om det som en gang het de husmoderlige sysler. De har født, stelt og oppdratt barn, mens mennene har arbeidet utenfor hjemmet. De har hatt nærmest full kontroll over alt som hadde med matproduksjon og matlaging, husstell og oppdragelse. Kunnskapen fikk de av sine mødre og andre kvinner i familien, og kanskje de la til litt ny kunnskap før de brakte den videre til sine egne døtre. På 1800-tallet tenkte mange — både kvinner og menn – at kvinnene måtte lære om husmorens plikter i spesielle skoler. Hvorfor var det nødvendig å opprette egne skoler for vordende husmødre?
De første tilløp til husmorskoler kom i 1820-årene, og de skulle utdanne hushjelper til velstående familier. Hushjelpene var ettertraktet av mange i borgerskapet, blant annet fordi det ga status å ha et tjenerskap, selv om det bare ble med en enkelt hushjelp. Det frigjorde mange kvinner til fritidssysler. Først i 1865 kom den første rene, private fagskolen i husstell på Abildsø i Aker, og den og etterfølgerne rettet seg mot utdanning både av husmødre og hushjelper. Først i 1877 kom den første offentlige husmorskolen, og det har nok sammenheng med at det på slutten av 1800-tallet ble stadig flere arbeidsplasser for kvinner. Ved århundreskiftet var det derfor behov for å lære borgerskapets kvinner den husmorrollen de måtte fylle etter at hushjelpene forsvant til andre og bedre betalte yrker. Samtidig ble husmorens arbeid i sterkere grad sett på som viktig, og derfor måtte hun skoleres best mulig.
I 1904 gikk en rekke kvinneorganisasjoner sammen i Norske Kvinners Nationalråd, som skulle arbeide for saker som ”… spesielt lå kvinner på hjertet.” En av sakene var stemmerett, en annen var utdanning av husstellærerinner. Ved å se disse to sakene i sammenheng oppnådde rådet å oppvurdere kvinners stilling i samfunnet. Før århundreskiftet var det stor forskjell på landhusholdningsskolene på bygdene og husmorskolene i byene, men etter hvert ble denne ulikheten utvisket.
En offentlig sak
Etter langvarig press fra nasjonalrådet vedtok Stortinget å opprette Statens lærerinneskole for husstell, som åpnet i januar 1909 på Ringstabekk i Bærum. Ett av argumentene bak opprettelsen var at også bondejenter skulle få utdannelse på linje med bondeguttene som hadde mange landbruksskoler å velge mellom. Et annet poeng var at det rundt århundreskiftet gikk en debatt om hva en kvinne hadde mest nytte av, erfaringsoverføring innen familien eller teoretisk og praktisk opplæring i spesielle skoler. Slik sett ble spørsmålet om husmorskolene også en ideologisk begrunnet sak, som også fikk partipolitiske overtoner.
Praktisk læring i hjemmet
For de aller fleste kvinner opp til vår tid var det ingen tvil om at de måtte ha kunnskaper om å styre og stelle et hjem og om matlaging, husstell og barneoppdragelse. Disse kunnskapene fikk de mens de vokste opp i familien, der rollemodellene var helt klare: Jentene lærte ”jenteting” av mødrene og bestemødrene, mens guttene lærte ”gutteting” av fedrene og bestefedrene. Den rolleoppløsningen vi ser i vår tid, var ganske fremmed for barn og ungdom helt til langt inn i etterkrigstiden. Etter hvert som kvinnene begynte å ta lengre utdannelse og konkurrere med mennene om arbeidsplassene, rystet utviklingen de eldgamle kjønnsrollene i sammenføyningene. Unge menn som skiftet bleie på sine nyfødte barn i 1970-årene, ble i mange tilfelle møtt av hoderystende, eldre menn; ”Gjør du virkelig slikt?” Og det gjorde vi jo.
Samtidig kan man godt si at husmorskolene var en del av den profesjonaliseringen av vanlige, familiære forhold som har spredd seg kraftig. Det som i ”gamle dager” var allmennkunnskap ervervet i livets skole, har etter hvert blitt teoretisk begrunnet fagkunnskap som man nå får i all verdens ulike skoleslag.
Hva skjedde på Nøtterøy?
Som i svært mange kommuner gikk det også en debatt i Nøtterøy kommune om man skulle etablere en husmorskole. Siden 1910 var det en husmorskole for Jarlsberg og Larviks amt som holdt til på Fossnes sammen med landbruksskolen. Den hadde halvårige kurs fra september til mars, den tiden da landbruksskolen var stengt. I 1935 flyttet landbruksskolen til Melsom, mens husmorskolen flyttet til nybygg på Olsrød. I Tønsberg kom det en kommunal husmorskole i 1927 med Borghild Bjerke som bestyrerinne, og den holdt til i Storgaten 55. Debatten om husmorskolene lå i tiden, som var preget av ganske trange kommunale budsjetter, men den var nok også preget av politiske motsetninger.
I 1933 ga en varemesse på Nøtterøy et pent overskudd på ca 500 kroner, som ble brukt til et husstellkurs. Over hundre unge damer søkte, mens 16 ble tatt opp. Ved avslutningsfesten 15. februar var herredsstyret invitert, og ordfører Syse takket lærerinnen, fru Lien, med å love kommunal støtte til et nytt kurs. Den besto blant annet i gratis strøm og komfyrer. Grunntanken bak kurset var å lage ”god, veltillaget og nærende kost” og så skulle den være så billig som mulig: Elevene hadde bakt fem kilosbrød for 84 øre! Tønsbergs Blads kommentar var at disse kursene ”bør bli årvisse”.
Endelig egen skole
I oktober 1934 foreslo skolestyret å opprette husstellkurser på grunn av stort behov. Det mente at det var ledige lokaler både på Torød skole og Skjerve skole. En lærerinnene burde ansettes for å drive kursene, som burde være på 2-3 måneder, slik at det kunne avvikles flere i året. I november vedtok herredsstyret et 3-måneders kurs for våren 1935, men det ble annullert fordi tiden ble for knapp. Men det ble avviklet to tre-ukers kurs som erstatning. I mars skrev Tønsbergs Blad at departementet hadde ”meddelt approbasjon” for husmorskolen. Herredsstyret oppnevnte to styremedlemmer, fru lensmann Ragna Agerup og fru Bertha Halvorsen. (Det sies intet om yrket til fru Halvorsens mann!) Staten oppnevnte fylkeskasserer Rudolf Skaug, og dette styret var til konstituerende møte 3. mai hos ordfører Syse. Skaug ble valgt til formann, og disse tre dro da i gang skolen etter hyppige møter om sommeren.
Lokalene ble på Torød skole ”inntil videre”, men de måtte settes i ”brukelig stand”, og det måtte anskaffes ”fornødent inventar”. I juni ble Borghild Bjerke, som må ha kommet fra Tønsberg husmorskole, ansatt som midlertidig bestyrerinne etter en vurdering av 14 søkere.
Christine Stray ble innstilt til lærerinnestillingen ”… uagtet hun ikke har så lang praksis som enkelte andre ansøkere.” Begrunnelsen var ”… man kjender henne som en dyktig lærerinne og at hun er hjemmehørende i bygden.» Men departementet underkjente innstillingen og ansatte frk. Reidun Grindland. 23 damer søkte plass, 16 elever ble tatt opp, og dermed var Nøtterøy kommunale husmorskole etablert.
Senere ble imidlertid Christines søster, Gudrun, ansatt, og hun fikk mange år ved skolen som en dyktig håndarbeidslærerinne.
Lokaliseringsdebatt
Det gikk bare noen måneder før styret ba formannskapet om hjelp til å finne bedre og mer sentrale lokaler. Da hadde to leserbrev i Tønsbergs Blad presentert hvert sitt syn på nettopp dette spørsmålet. Like før jul skrev signaturen ”-n” at skolen kunne bli en skole for ”hele øen” hvis den ble flyttet til et mer sentralt sted, for eksempel i nærheten av middelskolen på Borgheim. ”Da kunde man også få en kombinasjon av lærerkreftene i middelskolen, fortsettelseskolen og husmorskolen”, skrev innsenderen. Lite ante vel ”-n” at det er nettopp det som har skjedd i vår tid.
Styreformann Skaug svarte noen dager senere at det var meningen å finne mer sentrale lokaler til skolen; det var også ”…forutsetningen for tilståelsen av statsbidraget til skolen.” To år senere hevder ”velger” i et svært irritert leserbrev at alt nå skal flyttes innover på øya, blant annet kino og husmorskole. Han ber velgerne merke seg dem som ”… ivaretar interessene ”innover” ved neste valg.”
Militærvesenet skulle ha Torød
Høsten 1939 er flyttingen til Skjerve skole et faktum, men det synes klart at dette er en svært midlertidig løsning. Skaug skriver i møteprotokollen at formannskap eller ordfører ”… har inngått en avtale med militærvesenet om flytting” uten at styret har hørt noe om hva avtalen inneholdt. Saken var at nøytralitetsvernet etter utbruddet av krigen i Europa i september beslagla lokaler på Torød skole. På et møte i september foreslår skolestyreformannen å benytte Indre Nøtterøy Menighetshus på Teie, men styret avslår fordi lokalene er helt ubrukelige. Det skinner klart gjennom det byråkratiske språket hans at han er mektig irritert.
Neste forslag til nye lokaler var annen etasje i trygdekassens nybygg, men det ble blankt avvist, ikke minst fordi en av betingelsene var at husmorskolen måtte påta seg ”rengjøring av trygdekassens lokaler.” Styret ba nå ”på det innstendigste” om å få bli på Skjerve, i alle fall året ut. Alternativet var menighetshuset eller kjellerlokalene på Tinghaug! Skaug antyder muligheten av å leie et privathus eller bygge nytt. Fire uker senere har styret inngått leiekontrakt med frk. Helvig Helgesen på Stangeby om leie av hele hennes hus for kr. 1600 året i tre år. Der skulle skolen bli nesten tyve år.
Kommet for å bli
De fem årene fra etableringen til krigsutbruddet viste tydelig at skolen var liv laga. Søkningen var stor og god, og skolen måtte etter ett år øke inntaket til 20 elever pr. kurs. Selv om lokalene var lite egnet til denne typen skole, klarte styret, lærerinnene og elevene å fullføre kurs etter kurs, vår og høst. I tillegg ble det avholdt korte kveldskurs, blant annet i forbindelse med høstsesongens frukt og grønnsaker. I dag smiler vi av at matbudsjettet var på 65 øre pr. elev pr. dag, men beløpet står jo i forhold til bestyrerinnens årslønn på kr. 4 000. Vi aner også at lokalene ikke var de beste, da styret i 1938 søkte herredsstyret om innkjøp av to radiatorer fordi det var ”… vanskelig å drive undervisning på kolde dager.”
Et artig poeng er at skolen tydeligvis ville at elevene skulle ha gode sangtekster. Den kjøpte inn Mads Bergs legendariske sangbok i 1935 og supplerte med Seips visebok i 1938.
Elever på skolen
Else Mikalsen (født Rostad) var elev på husmorskolen høsten 1940. Hun forteller at Borghild Bjerke var en myndig og dyktig lærer. Matoppskriftene skrev hun ned i en spesiell bok, som hun har den dag i dag, og som hun har klart seg godt med i de 67 årene som har forløpt. Eleven lærte hele prosessen fra slaktet lå på benken til de ferdige matrettene sto på bordet. Å utnytte slaktet fullt ut ble det både blodpudding, leverpostei og hodesylte av.
De tyve elevene var fordelt på fire bord, og alle laget den samme maten, som til slutt ble spist samlet på kjøkkenet. I tillegg lærte de å vaske i kjelleren med vaskebrett og bryggepanne. I håndarbeidstimene lærte de å sy, blant annet tøy til småbarn og nattlinneter til seg selv.
Else Mikalsen hadde vært i arbeid tre-fire år etter fullført folkeskole og tok sikte på å fortsette som hushjelp hos en familie etter at hun var ferdig med husmorskolen. Men mannen i huset kom ikke hjem etter endt hvalfangst på grunn av krigen, og da trengte ikke fruen hjelpen hennes. Da fant hun og kjæresten ut at de like godt kunne gifte seg. Han var ferdig med utdannelsen som operatør, og leilighet fikk de hos foreldrene hans.
De fleste elevene gikk på husmorskolen for å bli hushjelper, men noen av dem kom med artium og skulle skaffe seg kompetanse for å bli lærerinner. De var langt på vei helt blanke i husarbeid, for de kom fra familier som hadde egen hushjelp.
De fem månedene var meget lærerike, og miljøet var godt og morsomt. Else Mikalsen kan ikke huske at det var disiplinproblemer; til det var vel miljøet for tett og elevene for ambisiøse.
Ena Mello (født Hansen) gikk på høstkurset 1950, og hun kan langt å vei bekrefte Else Mikalsens opplevelse av skolen ti år tidligere. For henne var høstkurset preget av to stikkord: slakt og epler. Epler sto spesielt sentralt, fordi det var viktig å utnytte gratisressursen som lå i eplehagen. Derfor ble det mye eplemos, hermetiserte epler, eplesaft og eplesyltetøy, så elevene var ganske lei epler i lang tid etterpå.
Dessuten kan hun huske at flere av de ugifte lærerne på realskolen spiste middag på husmorskolen daglig. De satt i et eget rom, så kontakten med elevene var minimal. For maten betalte de en sum, som var et godt tilskudd til skolens drift. Eksamensmiddagen ved avslutningen var visst nok spesielt god. Mello mener at undervisningen var mye mer variert på vårkurset, som ikke hadde presset med slakt og epler. Søsteren hennes gikk nemlig på dette kurset noen år senere, så konklusjonen på sammenligningen mellom kursene var klar.
Skolen under krigen
Tønsbergs Blad har svært lite stoff fra skolen under krigen; det er faktisk bare inntakslistene hvert halvår. Vestfold Arbeiderblad skriver i juni 1940 om at skolen har holdt en demonstrasjon i norsk og godt kosthold. Det var vel neppe dette som var årsaken, men like etter ble avisen stoppet.
Styreprotokollen har heller ikke mye å by på, men fra departementet i mai 1940 refereres et skriv som anbefaler at skolen holdes i gang i neste termin ”så sandt mulig.” Man mener at det vil ha stor betydning for befolkningen ”… for å kunne tjene til råd og hjelp i ernæringsspørsmål.” I 1942 søker styret om bevilgning til korte kurser både for ungdom og husmødre for å gi undervisning i, behandling av og utnyttelse av ”… de næringsmidler som nu kan erholdes.”
Den nye tid merkes lite i protokollen, men i februar 1942 refereres brev fra ordføreren om at han skal ha saksliste for møtene og at han skal godkjenne vedtakene. I mars 1945 kom brev fra ”ORDFØREREN”, som oppnevnte nye styremedlemmer for 1945-46 og 1947. To måneder før kapitulasjonen hadde altså nazi-ordføreren ennå ikke mistet troen på fremtiden. Dette møtereferatet er det første som nevner at ordføreren var underrettet om møtet.
Søkningen til skolen var under hele krigen stor og økende mot slutten. Styret hevet både lønninger og kostøre med stadige henvisninger til de stigende prisene. Ellers er det intet i protokollen som tyder på at landet er i krig.
På Stangeby i nesten 20 år
Helt siden starten ti år i forveien kom spørsmålet om nye lokaler opp i styret, og herredsstyret innså det kommunale ansvaret for at noe skjedde. Like før jul i 1945 vedtok det å pålegge styret ”… å komme med planer og overslag med sikte på en eventuell utvidelse av skolen.” Selv om styret flere ganger hadde påpekt de vanskelige arbeidsforholdene, gikk det nesten to år før det foreslo for formannskapet å ”…henlegge Husmorskolens virksomhet til Middelskolens lokaler, søndre fløi, når denne blir ledig.” På det tidspunktet var planene om nybygg for realskolen i ferd med å bli realisert, så det kunne synes realistisk å overta den gamle realskolebygningen på Borgheim. Imidlertid avslørte en befaring i disse lokalene at en flytting og ombygging ville bli uforholdsmessig dyrt og kanskje også utilfredsstillende. I løpet av 1948 kom styret to ganger med et forslag om å bygge om gamle ”barakker” fra krigen.
Omtrent samtidig med at den nye realskolen ble tatt i bruk sommeren 1949, oppnevnte rådmannen en komité for å utrede planer for nye lokaler. Etter at formannskapet hadde vært på besøk, på pekte bestyrerinne Borghild Bjerke ”de umådelig vanskelige arbeidsforhold skolen har kjempet med i uhensiktsmessige lokaler – over alt.” Parallelt gikk planene om nybygg på Herstad, der framhaldsskolen muligens skulle inn, så det var mange kabaler som skulle gå opp innenfor skolesektoren på øya. Uten å ha kildebelegg for påstanden kan man ane visse interessekonflikter bak de forskjellige forslagene.
Tomtesaken tok en overraskende vending da plankomitéens formann, fru lensmann Ragna Agerup, stilte sin egen eiendom til disposisjon. Det var den eiendommen som lå like sør for den gamle realskolen, der det nå er skoforretning og begravelsesbyrå. Kommunen mente at denne løsningen var ideell, fordi den lå mellom rektorboligen og eksisterende skoler, som hadde gymnastikksaler til bruk også for husmorskolen. Dette var et argument for skoleutbygging som skulle ble helt avgjørende for det nye gymnaset i midten av 1970-årene, da Wilhelmsen-hallen ble gymnastikksal for den nye Nøtterøy videregående skole.
Prestegårdslunden blir valgt
Våren 1954 vedtok plankomiteen, med fru Agerup som formann, at ”Prestegårdslunden søkes ervervet som tomt for Nøtterøy Husmorskole.” Det var denne tomten, vis-à-vis Nøtterøy kirke, som til slutt ble valgt. Hva som ekskluderte fru Agerups eiendom, er ikke mulig å finne ut av, men vi kan skimte to utbyggingsideer: den ene var å skape et skolesentrum på Borgheim med muligheter til å utveksle lærerkrefter, og den andre var et helt nytt bygg. Det kan vel også tenkes at komiteens sekretær, lærer Ingvar Dillan, bedre enn noen visste hvor trangt det var og ville bli på Borgheim og også at han ønsket seg et helt nytt bygg fremfor omgjøring av et gammelt.
Etter noen brev frem og tilbake aksepterte departementet kommunens planer om å reise en ny skole på betingelse av at det måtte skje innen to år og at skolen ikke la beslag på mer enn et halvt mål med dyrkbar mark.
En byggekomité avløste plankomitéen høsten 1955. I løpet av 1956 ble det utarbeidet anbud av forskjellige slag, og hovedentreprenør ble Karl Bringakers sønner, som skulle reise bygget for kr. 305.817.75. Komitéen vedtar en rekke tiltak, noen så detaljerte at det nesten virker komisk: det skulle være hulkil-lister i kjøkkenet, ”… det er lettere å holde rent.” Dette er renspikket 50-tallsfunksjonalisme! Vinduene skulle være svakt kremgule, mens taket over utbygget skulle være blått.
Nytt kurs i egne lokaler
Da vårkurset 1958 møtte til åpningsdagen 7. januar, var husmorskolens ørkenvandring slutt. 24 unge damer skulle nå gjennomføre sitt halvårige kurs som 45 kull hadde gjort før dem i forskjellige og utilfredsstillende lokaler. Selve åpningsfesten var 28. februar med nesten hundre inviterte. Byggekomitéens formann, lensmann Kristian Bergan, orienterte om byggeprosessen og overleverte bygget til ordføreren, som så leverte til skolens styreformann, fru Agerup. Hun uttrykte en ”dypt følt takk i hjerte og sinn” før hun overleverte skolen i ”de rette hender”, skolens bestyrerinne og lærerpersonale. En rekke talere sørget for den gode stemningen, og mest munterhet høstet kanskje statens husstellkonsulent, fru Brandstorp Haugen, som fortalte at det var første gang hun hadde hørt om en arkitekt som også hadde laget lampeskjermer til værelsene; det hadde nemlig Elisabeth Breen gjort!
Elevene ved skolen hadde laget maten og sto for serveringen, og de etterlot ingen tvil om at Nøtterøy Husmorskole var en meget god skole.
To markante kvinner
Den første bestyrer, Borghild Bjerke, kom fra husmorskolen i Tønsberg og var i stillingen til hun til slutt måtte gå av i desember 1956. Da hadde hun sittet i tre og et halvt år over aldersgrensen etter innstendige oppfordringer fra styret og med stadig mer nølende vedtak i departementet. Ved avslutningsfesten fikk hun mange takkens ord fra kommunale og statlige myndigheter, kolleger og elever. Forhenværende ordfører, Johan Møller Warmedal, mente at skolen var billigere i drift enn noen annen yrkeskole, ”… og æren for det har frk. Bjerke, som har en sjelden økonomisk evne, stor ansvarsfølelse og en enorm pliktfølelse.” TBs referent var ‘vi-vi” som avsluttet med å skrive at Borghild Bjerke ”… kan gå fra borde i bevisstheten om at hun i sine sambygdingers tanker er ett med husmorskolen på Nøtterøy.” Hun døde bare tre år senere.
Ragna Agerup satt i husmorskolens styre fra starten og som formann fra 1947, var formann i plankomiteen og medlem av byggekomiteen. Bare hennes styreverv forteller om en uoppslitelig interesse for å skaffe kommunen en husmorskole, og hun hadde også faglig kompetanse med sin bakgrunn som husstellærer.
Epilog
Nøtterøy Husmorskoles liv på Elgestad varte formelt til skolen endret navn til Elgestad videregående skole i 1983. I noen år hadde den studieretning for sosial- og helsefag frem til den i 1990 ble slått sammen med Nøtterøy videregående skole, der elevene fikk undervisning i allmennfagene. Men studieretningen hadde en del av undervisningen i lokalene på Elgestad helt til den ble overført til Færder videregående skole/Olsrød i 2004.
I dag er bygningen ombygget til leiligheter med det poetiske navnet Elgestad-tunet.
Perspektiv
I nesten 70 år har altså ungdom fra Nøtterøy og kommunene rundt hatt tilbud om undervisning i ”husmoderlige sysler”. Innholdet i undervisningen har nok vært grunnleggende likt, men det har selvsagt tatt farge av samfunnsutviklingen. Etter hvert som skolekjøkkenet fikk fast plass i grunnskolen, endret fagplanene i husmorskolene seg noe. Storhetstiden for husmorskolene falt langt på vei sammen med tiden da kjønnsrollene i hjemmet var skarpe og klare, men innholdet i dem endret seg parallelt med kvinnenes innmarsj i utdanning og arbeidsliv. Først i 1980-årene kom de første guttene innenfor dørene til denne kvinnebastionen.
Kilder
Vestfold Fylkesarkiv: Nøtterøy Husmorskole, bl.a. møtebok for styret og byggekomiteen, fotografier, utklippsbok. (http://fylkesarkivet.vfk.no/)
Finn Arne Jørgensen: Tidens krav. Framveksten av det vitenskapelige husstellet i Norge 1900-1940. NTNU 2002 (http://www.hf.ntnu.no/)
Avisregistreringsprosjektet: kategorien Husmorskole/sykepleieskole. — Tønsbergs Blad
Legg inn en kommentar