Stedsnavn som kulturarv

Terje Gulbrandsen:
(publisert første gang i Njotarøy 1987)

Menneskene har gjennom tidene bestandig hatt behov for å sette navn på omgivelsene sine, og stedsnavn-tradisjonene har vært og er selvsagt fremdeles en viktig del av vår samlede kultur. Denne artikkelen skal dreie seg om stedsnavn generelt og Nøtterøy-navn spesielt, og må bli sett på som det første livstegn fra den komiteen, som Nøtterøy Historielag har hatt i arbeid ca. ett og et halvt år.

Gårdsnavnene

Det er i første rekke gårdsnavnene språkforskere har interessert seg for, ikke minst fordi de kan belegges med skriftlige kilder er tilbake til 1300-tallet. Standardverket er Oluf Rygh: «Norske Gaardnavne» som kom i 18 bind, ett for hvert fylke, i begynnelsen av vårt århundre. Flere forskere har forsøkt å systematisere vår viten om gårdsnavnene for å kunne si noe om deres alder, deres utbredelse og de forskjellene de representerer regionalt og lokalt.

Usammensatte naturnavn

Man regner de usammensatte naturnavn som de eldste gårdsnavnene, som kan gå tilbake til omkring år 0. Eksempler er Berg, Ås, Vik, Nes. Det eneste navnet på Nøtterøy som kan nå regnes til denne gruppen er Nes. Hvor gammel denne gården kan være, er usikkert, men den var delt allerede på 1300-tallet. Det er gjort funn fra vikingtid her.

-vin og -heim

Den neste gruppen navn er de som ender på -vin og -heim. Gården Nøtterø må ha hatt navnet Njotarin der endelsen springer ut av-vin: gressgang eller slette på den nytbare øya Njot. Det samme gjelder Sande med formen Sandin og muligens Skjerve (Skerfin) der førsteleddet betyr naken fjellgrunn. Men andreleddet kan også ha vært Skerfeimar, og da er vi over på -heim-gårdene. I denne gruppen er Sem sikker: gården ved sjøen eller Sæ-heimr. For at dette skal stemme, må vi tenke oss en strandlinje 4-5 meter høyere enn den nåværende, og det var faktisk situasjonen ved begynnelsen av vår tidsregning. En annen heim-gård er Meum Midheimr, gården mellom to andre gårder, nemlig Sem og Skjerve.

-stad

Den neste gruppen er -stad-gårdene, og da stiger antall Nøttyerøy-gårder. Av 8 gårder har 6 lange røtter og av disse er en ikke mulig å påvise. nemlig Herstad. 2 er ganske unge: Buerstad og Saltbustad. Ett navn lar seg lett forklare: Gunnestad av Gunnulfs-stad. Elgestad er omstridt, men det er antydet at det kan ha noe med et tempel å gjøre. Tanstad og Roppestad er ikke sikkert forklart.

-rød

Det er når vi kommer til -rød-gårdene vi finner den største gruppen. Over 20 gårdsnavn har enten -rød eller -rønningen som endelse. En god del av dem henger åpenbart sammen med den store nyrydningsperioden som særlig Østlandet opplevde i vikingtiden. En befolkningsvekst som har hatt mange årsaker, førte til denne nyryddingen og mange gårder fikk navn etter den som sto for ryddingen, eller nybrottet. Det påfallende er at hele fire gårdsnavn på Nøtterøy kan føres tilbake til kvinnenavn, nemlig Anildsrød, Oserød. Ollerød og Gurrød. Et navn er i litteraturen betegnet som enestående: Trolltorød. Noen navn har førsteledd etter naturforhold som Kjønnerød (tjern) og Grøtterød (stein).
Andre gårdsnavn har mange ulike opphav, og i tillegg er det registrert mange stedsnavn som knytter seg til andre ting enn akkurat gården. Særlig i Unnebergs to bind gårdshistorie finner vi en mengde navn som han har registrert under den enkelte gården. Hele denne navnemengden skal vi nå forlate, fordi den er reddet for ettertiden. Vi skal nå rette oppmerksomheten mot de utallige navn som sakte, men sikkert er i ferd med å forsvinne. Stedsnavnprosjektet i historielagets regi er på langt nær fullført, men vi kan på grunnlag av det materialet som foreligger si endel om hva slags navn som er registrert. Det kan vel hende at resultatene kan inspirere andre til å komme med sine bidrag.

Personnavn

En av de største navnegruppene er den som knytter seg til oppkalling etter en person. Det er ikke det minste påfallende at folk har satt — og setter — navn på et sted etter et menneske som har hatt en eller annen tilknytning til det. Vi har Hans-, Emma-, Petter- og Håkabakken og i samme stil Harry-, Åmot-, Magnhild- og Isakås(en). Når noen setter navnet Karl Kraft på en svær stein som ungdommen danset rundt, må det ha vært en særpreget person bak oppkallingen. Og da er vi selvsagt ved noe som kan være vanskelig, nemlig hvem som skjuler seg bak navnene og hvorfor akkurat de har gjort seg fortjent til å få navnet bevart. Hvem var for eksempel den kvinnen som lever videre i navnet Lisasletta på Søndre Nes?

Natur og funksjon

En annen gruppe navn er de som direkte forteller om et eller annet særpreget i naturen, som Oreskauen, Sandbanken og Blomsterkollen, eller som sier noe om hva som har foregått på stedet. Vi er neppe i tvil om bakgrunnen for Saueløkka, Dansesletta eller Hønse-jordet. Men hva skal vi si om disse navnene: Promstan, Tørkopp, Tjøme kjerke og Kjerillen? Eller Lågre, Rien og Rispa? Noen lar seg forklare. På Promstan kunne man ta opp prammen (pram-pram), og ved Tjøme kjerke, som var en kirkelignende stein på føynland, lekte ungene med kirkelige handlinger som dåp, vielser og begravelser. De andre har også en forklaring, men den ligger skjult inntil videre.

Spesielle veinavn

Veier og stier har ofte spesielle navn. Kjøveien for Kirkeveien eller deler av den, har opplevet mange fortolkninger. Helge Paulsen mener at «tjodveien» er den rimeligste, altså folkeveien. Men på Nøtterøy og Føynland har vi også noen gater: Hansinegata, Steingata, Røsselgata og Fegata. Her har vi levninger fra gammelnorsk «gata» som betydde vei, kjerrevei. Det vitner om historisk bevissthet at Nøtterøy kommunestyre har tatt tilbake de tre første som offisielle veinavn, til tross for prinsippet om at alle landkommuner bare skal ha veinavn. Det samme gjelder Holmsbrekkene. Brekka er for øvrig også navnet på området ved den vestligste og bratte delen av Vestfjordveien.

Navn og fantasi

En stor navnegruppe, som imidlertid har hatt liten gjennomslagskraft blant folk, er husnavnene. De vitner likevel om at Nøtterøyfolk har hatt mange spesielle forbilder når de skulle navngi huset sitt. I tillegg til alle Havgløttene, Skogro’ene og Fredly’ene har vi også Agdenes, Valdemarshøi, Magnolia, Retiro, Verdun og Petrolea. Og da er vi egentlig ved poenget. Folks fantasi ligger bak den navnemassen vi har, og den er som kjent uten grenser. Derfor vet vi også at det lever en rekke navn idag som ikke er registrert. Alle navn er interessante som kulturhistoriske minner, ikke minst fordi mange av dem kan fortelle, ja nettopp — historie.