Av Svein Hermansen – Njotarøy 2020
Fra Stokkelandet til Strømtangen fyr på østsiden av Oslofjorden er det 16 nautiske mil. Midtveis ligger Fulehukskjæra. Alt vestafor er skjærgård. Østafor går hovedleia inn fjorden, som hollenderne kalte «Het Soen Water». Der må man forbi den «fæle odden» – Voule Hook.
Fyret på det midtre av de ytterste, farlige skjæra lyser ikke lenger. Det er erstattet av lykta på Hollenderbåen, en nautisk mil lenger sydøst.
Fyret på Fulehuk nå
Før vi tar for oss det som har skjedd etter at fyret sluttet å blinke 30. august 1989, tar vi oss først en tur ut og ser hvordan tingenes tilstand er på det nesten 200 år gamle fyret nå.
Kommer du med egen båt, kan du legge til i Nordsundet, der Fyrdirektør Carl Fredrik Diriks (Fyr-Diriks) i 1880 måtte fortøye båten i et tau som var spent over sundet mellom to jernstenger. Du kan fortsatt se dem på hver sin side av sundet. Så måtte han berge seg i land i armgang! Det slipper du, men vær oppmerksom på at strømmen i sundet kan være voldsom. I det hele tatt er det kanskje ikke så lurt å satse på å komme til fyret i egen båt.
Kommer du med Bolærnebåten eller Taxibåt, blir du satt i land på kaia i sundet på vestsiden. Her kan det til tider være høy sjø, men den nye stålkaia er ren luksus i forhold til hvordan det var mens fyret var i drift.
Platting og båthus
Du går opp trappa til den nyrestaurerte plattingen. Før måtte båtene heises opp på plattformen i daviter, senere med ei kran som sto der flaggstanga er nå. I døråpningene i sjøbua kan du ennå se rester av skinnegangene, der de tre familiene på fyret den gang dro båtene sine på traller inn i hvert sitt båtskur.
Det lange, rødmalte båthuset inneholder nå lagerrom og kystledstasjon med ti sengeplasser og et lite, men velutstyrt kjøkken. Her kan du i likhet med de andre kystledstasjonene tinge opphold i inntil tre dager. De åtte kystledstasjonene i skjærgården vår driftes av Oslofjordens friluftsråd sammen med forbundet Kysten og Norges Turistforening, og er som regel fullbooket tidlig i sesongen. Men på Fulehuk var det skuffende ofte tomt. I 2020 var det derimot ikke en ledig natt. En radikal oppussing høsten og vinteren 2019, blant annet med isolasjon av vegger og nytt gulv, samt mer intens markedsføring er sikkert årsaken. En landsomfattende oppfordring til norgesferie (les: corona) har sikkert også gitt et puff. Transport er imidlertid fortsatt en utfordring.
Båthuset rommer også et mobilt kjøkken som kan rulles ut på plattingen når været frister til utendørs festligheter.
I hele båthusets lengde er det et innredet loft med langbord og benker med plass til opptil 40 gjester. Bak langbordet og benkene er det ti doble loskøyer. På den måten er det lett å komme i seng når man er trøtt av å feste.
Utenfor, i forlengelsen av båthuset er det toaletter med adkomst fra plattingen. En hvitmalt plankevegg i øst gir ly. Materialene til den ble hugget på Mellom-Bolæren, skåret på sagbruket til «Mellem-Bolærens Venner» og er et eksempel på samarbeidet mellom frivilligheten i Ytre Oslofjord.
Fyrbygningen med maskinrom og tårn
Syd for plattingen ligger selve fyrbygningen med tårnet lengst i syd. På vestveggen kan du se monogrammet til Karl Johan som var konge i Norge og Sverige da fyret ble bygget. Nedenfor går det en gangvei med rekkverk i hele bygningens lengde. Her på «Karl Johan» gikk 17. mai-toget hvert år så lenge det var familier med barn på fyret.
Fyrbygningen inneholdt opprinnelig boliger for tre familier, maskinrom, verksted og selve tårnet. I boligene er det nå stuer, fem dobbeltrom, dusjbad, toalett, kjøkken og spiskammer. Med fyrbygning, kystledstasjon og båthusloft kan man i alt tilby 40 faste sengeplasser. Med madrasser og soveposer kan antall overnattingsplasser økes til der fantasien setter sine grenser.
Maskinrommet der det før var tre dieselaggregater med tilhørende generatorer, diverse fyrtekniske installasjoner, radiofyr og sambandsutstyr, er det nå ryddet og innredet møterom/festsal med plass til cirka 50 personer til bespisning, eller cirka 35 til kurs og konferanser. Her vil Stiftelsen «Fulehuk Fyr» og «Foreningen Fulehuks Venner» også etterhvert fullføre et «fyrmusealt opplevelsesrom». I jubileumsåret håper stiftelsen på å få den originale lykta med linseapparatet som en gang sto på toppen av tårnet, utstilt her.
Fra maskinrommet fører to dører inn i tårnet. Den til venstre leder inn i det som før var vaktrommet for fyrbetjeningen. Nå er det dagens vertskap som holder hus her. Døra til høyre fører inn i trapperommet. Tårnet har bratte trapper. I de nedre etasjer finner du «Galleri Tårnet». Her har det hvert år siden 2007 vært avholdt årlige utstillinger av lokale og utenbys kunstnere med ulike kunstuttrykk, 21 i tallet hittil. Aller øverst, der selve fyrlykta hadde sin plass, er det nå sittebenker under vinduene med 360 graders panoramautsikt til fjorden og skjærgården. Herfra kan du også se ned på isbryteren som ble støpt syd for tårnet i 1955. Under den voldsomme isvinteren i 1954, ble tårnet nesten revet av isen.
I midten av rommet er et rundt bord plassert over det som i sin tid var fundamentet for selve fyrlykta. Rundt det hele er det et utvendig galleri der fyrvokteren til stadighet vasket saltet av vinduene. En stormdag her oppe er en uforglemmelig opplevelse. Kanskje den største attraksjonen et opphold på Fulehuk kan by på.
Hvem besøker Fulehuk og hvorfor?
For mange er værharde og utilgjengelige fyr attraktive og eksotiske reisemål. Også om vinteren er det faktisk de som ønsker å tilbringe tid på den «ytterste nøgne ø». Selv i den tøffe 2014-vinteren var det besøk på fyret hver uke. Men de måtte ha med seg vann, cisterna var frosset. Noen kom ut på ski! I romjula herjet stormen med vindkast på 75 sekundmeter – 32 er orkan. Lemmer fra stillaset ble kastet opp på taket og inn gjennom vinduet i maskinrommet. Brygga i Nordsundet ble også ødelagt av orkanen. Det finnes også mennesker som «samler på fyr».
Fødselsdager, bryllup, konferanser og kurs
Stort sett kan besøkende på Fulehuk deles i fire kategorier: Dagsbesøkende, folk som feirer diverse begivenheter, bedrifter og kystledgjester.
Hvem som helst er selvsagt velkommen til et dagsbesøk på Fulehuk. Men kommer du i egen båt eller kajakk kan du ikke regne med å ligge ved kaia. Værforholdene setter derfor sine grenser. Å ta rutebåten er mulig, men den går ikke så ofte. Når du kommer i land, blir du møtt av et entusiastisk vertskap og hvis du vil, kan du regne med en hyggelig omvisning.
I helgene er det stort sett større selskaper som jubileer, fødselsdager og bryllup som foregår på fyret. Da er det oftest snakk om overnatting. Slike arrangementer må selvsagt avtales og koster penger.
Penger koster det også når private bedrifter og offentlige etater avholder seminarer, kurser og andre sammenkomster med overnatting. Dette foregår i ukedagene. Som regel er det fullbooket hele sesongen. Også utenom sesongen hender det at fyret trekker til seg slike arrangementer. Stadig flere bedrifter og etater avvikler årlige «Fulehukseminarer».
Værutsatthet og en fisketom Oslofjord er negative faktorer. Av og til kan landstigning og avreise by på problemer. Likevel er det bare omtrent ti prosent av avtalene som blir avbestilt. De fleste opplever faktisk ruskevær som et pluss.
Kostbar transport – ingen hjelp fra det offentlige
Kystledstasjonen må også bestilles på forhånd. Dette tilbudet ble som tidligere nevnt dessverre altfor lite benyttet. De elendige kommunikasjonene får ta skylden. Rutebåten går ikke ut til Fulehuk uten minst seks passasjerer, og to turer med taxibåt er heller ikke billig. Derfor blir det dyrt og vanskelig for en familie å ta et par overnattinger på det ytterste nakne skjær.
Vi kan trygt slå fast at Fulehuk ikke nyter noen glede av den subsidierte transporten som var forespeilet i kontrakten for transport til Bolærøyene. Kun to anløp i 2019 er ikke nok til å anses som et relevant tilbud. Heldigvis redder Flybåten og Fjordtaxi transporten. Ingen av dem mottar noen offentlig støtte.
Det går ingen buss til Fulehuk. Det går det derimot til Verden Ende. Likevel ble det spandert 1.000 kroner av skattepengene pr. passasjer til båttransport dit via Vestfjorden, som ikke har noen som helst tilknytning til nasjonalparken. Penger som kunne vært brukt til å subsidiere båttransport til flere interessante destinasjoner nettopp i nasjonalparken, som for eksempel Fulehuk. Nå går denne turen gjennom nasjonalparken, på østsiden av Nøtterøy. Men det hjelper jo ikke Fulehuk.
Innviklet prosess før fyret endelig ble vårt
Hva har skjedd siden fyret ble slukket i 1989, og erstattet av lykta på Hollenderbåen? Skulle det overlates til forfall slik som på Torbjørnskjær, eller skulle noen påta seg bevaring?
Allerede i 1988 viste Nøtterøy ved ordfører Bernt Johannessen interesse for fyret ved en henvendelse til Kystverket. Ulike forslag til kjøps- eller leiekontrakt ble imidlertid ikke akseptert.
Kjartan Dale skrev i en artikkel i lokalavisa Øyene i 2003: – I «Den norske los» er det ført opp to landkjenningsmerker på Nøtterøy, Fulehuk fyr og Vetan. Vetan vil nok bestå «indtil Dovre falder». Verre er det med Fulehuk. Det trenger i høy grad menneskehjelp for å overleve. Den menneskehjelpen bør komme nå.
Fulehuk står dessverre ikke på Riksantikvarens liste over verneverdige fyrstasjoner, slik som Færder fyr og tåkeklokka på Torgersøya. Derfor kunne man ikke regne med hjelp fra staten til drift og vedlikehold. Saken ble ytterligere komplisert ved at forsvaret eide grunnen og la strenge restriksjoner på ferdsel i området. Å eie og drifte en bygning på forsvarets grunn er også en kompliserende faktor.
En kommunal nedsatt arbeidsgruppe så på saken. Historielaget engasjerte seg og foreningen «Fulehuks venner», sto allerede fra tidlig 1990-tall klar til å gjøre en innsats. Men forsvaret fortsatte å eie grunnen og kystverket bygningene.
En dykkerklubb i Oslo, «Selen», fikk i en periode tillatelse til å benytte bygningene mot å påta seg noe vedlikehold.
Nøtterøy kjøper øyer, skjær og fyr
Siden 1998 hadde «Mellem-Bolærens Venner» (MBV) drevet restaureringsarbeider på Mellom-Bolæren, på forsvarets premisser. Den frivillige innsatsen der ble sett på som forbilledlig, og mange tenkte nok at noe liknende kunne skje på Fulehuk.
I 2004 kom en radikal forandring av forholdene i skjærgården: Forsvaret solgte Mellom-Bolæren og 40 øyer i «Bolærnearkipelet» for 1,7 millioner kroner til Nøtterøy kommune. Fulehukskjæra var en del av handelen. Også Vestre Bolæren ble kjøpt noen år senere.
I 2005 tilbød kystverket Nøtterøy kommune fyret, som nå sto på kommunens grunn, for 5 millioner kroner. Kommunen var lenge uvillig til å betale noe som helst. Men etter mange forhandlinger og utsatte frister bestemte endelig kommunestyret seg for å kjøpe fyrbygningene for en halv million kroner den 14. desember. Denne prisen framkom på følgende vis: Verdi 4,9 millioner minus 2,4 millioner for elde og manglende vedlikehold, minus 2 millioner for offentlige begrensninger, heftelser og lignende.
500.000 – en dårlig investering?
Men det var stor skepsis i kommunestyret. Mange var redde for store kostnader på grunn av manglende vedlikehold siden nedleggelsen i 1989. Plattingen var så falleferdig at det var farlig å gå på den og var derfor stengt med et gjerde. Det var værhardt og vanskelig å legge til! Kunne det bli nødvendig å bygge molo? Noen mente derfor at Fulehuk burde overtas av private, mens andre fryktet for nettopp denne muligheten.
Nøtterøy og fylkeskommunen tapte enorme summer på kjøpet av Østre Bolæren. Nå ville lokalpolitikerne likevel prøve å få til eierfordeling og felles drift sammen med fylkeskommunen – som på Østre?
Vedtaket i kommunestyret ble fattet med et tillegg: Driften på Fulehuk må sikre allmennhetens tilgang uten kostnader for kommunen.
Lokalavisen Øyene skrev: – Noen avtale er imidlertid ikke på plass, og som ytterste konsekvens kan det hende kommunen blir sittende med et fyr, uten at noen vil redde dem fra kostnadene som løper.
Så feil kan man ta!
Frivilligheten tar over – fyret blir sikret, oppgradert, vedlikeholdt og driftet
Våren 2006 ble «Foreningen Fulehuks Venner» formelt stiftet. Som tidligere nevnt hadde en venneforening allerede eksistert siden tidlig på 1990-tallet. Sammen med eieren, Nøtterøy kommune, ble så stiftelsen «Fulehuk Fyr» etablert. Nå begynte ting å skje.
18. august 2007 ble fyrstasjonen reåpnet og var da allerede til en viss grad tilrettelagt for allmenheten. I forbindelse med åpningen begynte strømmen av gaver, noe som hele tiden har vært en forutsetning for aktivitetene på fyret. Den iherdige innsatsen for restaurering og grundig oppussing ble påbegynt av stiftelsen og «Foreningen Fulehuks Venner».
Men: Vedlikehold, oppgradering og drift av verneverdige anlegg forutsetter to ting: Arbeidsinnsats og penger.
Til å begynne med var ideen til «Foreningen Fulehuks Venner» å organisere faste dugnader på faste dager, slik det hadde vært en suksess på Mellom-Bolæren. Av flere grunner viste det seg at dette ikke var veien å gå på Fulehuk. Dugnadsånden var minst like stor, men mange av jobbene krevde spesiell kompetanse, verktøy og utstyr. Derfor var det bedre å konsentrere seg om én ting av gangen, tromme sammen folk som kunne, og la dem holde på når det passet – til jobben var gjort.
Vedlikehold og drift har ikke kostet kommunen et øre?
Bortsett fra de 500.000 det kostet å kjøpe bygningene, har ikke Fulehuk påført skatteyterne utgifter.
Men billig er det det ikke blitt. Tilsammen har vedlikehold og oppgradering kostet 5.870.000 kroner. Merverdiavgift ikke medregnet. Hvor er alle disse pengene så kommet fra?
I forbindelse med invitasjonen til å danne en stiftelse, fridde Svein Fagereng på vegne av «Foreningen Fulehuks Venner», særlig til private bedrifter. Og pengene har strømmet inn. Thorvald Haraldsen stilte straks med en million som garanti for å kunne oppta lån. Men renteavkastningen av denne kapitalen er tørket inn og beløpet er gått over i driftskapitalen.
Stiftelseskapital, gavemidler og egenkapital av leieinntekter har etterhvert skaffet de nær seks millionene det har kostet å skape fyrparadiset slik det er nå.
Eksempelvis bidro Sparebankstiftelsen DNB med hele 1.270 millioner til reparasjon av plattingen i 2015. Og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg har også hele tiden bidratt med betydelige beløp. Verdien av tusenvis av dugnadstimer, samt all den hjelp og støtte man har mottatt fra lokale bedrifter, representerer ganske visst adskillige millioner i tillegg – se bilde av plakaten.
Mange prosjekter
De frivillige jobber uavbrutt med vedlikehold og forskjellige prosjekter på Fulehuk. Sannsynligheten for at de noensinne blir ferdige og kan legge fra seg verktøyet, er nok svært liten. Å gå i detalj på alt et som hittil er gjort ville nok ta all plass i dette nummer av Njotarøy. Men i forbindelse med jubileet vil det bli utgitt en mer utførlig jubileumsbok.
Her forsøker vi oss på en slags kronologisk oversikt:
2008 – I båthuset ble kystledhytta etablert i det midterste båtskuret, og loftet ble innreder med langbord som gir plass til 40 personer og 10 doble loskøyer.
2009 – En stor, ilandstigningskai ble bygget på vestsiden, under plattingen. Nå ble det mulig å legge til med større båter som «Flybåten» og ishavsskuta «Berntine». I hovedhuset ble restaureringen av de mest forfalne rommene satt i gang.
2010 – Det opprustede jernhuset ut til galleriet rundt fyrlykta på tårntoppen ble erstattet av et nytt vindfang.
2011 – Den gamle kjøkkeninnredningen ble fjernet, rommet oppusset og ny kjøkkeninnredning montert. Baderommet fikk ny dusj og toalett. Etter innhentet utslippstillatelse ble kverningsanlegg for kloakk og spillvann montert i kjelleren.
2012 – Tak repareres og uoriginale vinduer skiftes, så fyret ser mer ut slik det var opprinnelig. Interiørene pusses opp.
2013 – Takreparasjoner på hovedhuset blir fullført. Det branntekniske oppgraderes med nye stålrør i pipene.
2014 – Eternittplater på tak over maskinrom skiftes ut med takfolie. Tilstrekkelig med godt drikkevann ble sikret med watermaker som lager ferskvann av saltvann, 200 liter i timen. Før watermakeren ble ferskvann fraktet ut til fyret med båt, hele seks tonn pr. sesong.
2015 – Plattingen syd for båthuset ble revet og støpt ny. Sjøvann hadde trengt inn til armeringen og forårsaket rustsprengning. Hittil hadde den blitt sikret/stemplet opp med tømmer fra Mellom- Bolæren. Nødstrømsaggregat ble montert i traforommet.
2018 – Utekjøkken ble ferdigstilt. Galleriet rundt lykta ble tettet og fikk trallverk. Gulv og benker i lykterommet. Varmepumper i tårn og hovedhus. Gammel cisterne ble tettet slik at kapasiteten for lagring av ferskvann ble betydelig øket.
2019 – Øvre platting påstøpt. båthuset rehabilitert med nytt tak, nye gavlvegger og nye vinduer og dører i loftet.
Vertskapsordning
Fra mai til september, i 16 uker, vil du alltid bli møtt av et vennlig vertskap som mer enn gjerne viser deg rundt på fyret. Vertskapspliktene går på omgang mellom medlemmene i «Foreningen Fulehuks venner», som er grundig kurset i sine oppgaver. Det presiseres at de er vertskap og ikke tjenerskap. De er dermed først og fremst for å hjelpe betalende kunder til rette, men også tilfeldige dagsbesøkende tas hånd om.
Hvis du leser Kjartan Dales utførlige artikkel Fulehuk – «fyret med noget av Norlands fjernhet og mystikk», kan du få vite mer om historien til fyret. Den sto i Njotarøy 1994/95. Og dersom du vil vite enda mer om Fulehuk, kan du jo kjøpe og lese jubileumsboka, eller aller helst ta en tur ut og se det hele med egne øyne.
Kilder
«Ytterst i fjord» medlemsblad for Ytre Oslofjord.
«Tønsbergs Blad»
Næravisen «Øyene»
Liv Norhoff Haraldsen
Muntlige kilder
«Njotarøy 1994/95»
Legg inn en kommentar