Av Terje Fr. Gulbrandsen – Njotarøy 2019
Tore Dyrhaug døde 25.5.2019 etter flere år med sviktende helse. Hans liv var sterkt preget av en lidenskapelig interesse for og utdannelse i historie, som ga seg utallige utslag i lokalsamfunnet.
Han ble født på Skarnes og vokste opp i Sandefjord. Etter examen artium i 1961 og filologisk embetseksamen i 1968 arbeidet han som lektor ved Borgheim skole og Nøtterøy videregående skole til han gikk av med pensjon i 2004.
Han debuterte på kateteret med å innta en sentral plass i forsøket med sosialfaglinje, som etter noen år dannet grunnlaget for den permanente samfunnslinjen. Ungdom fra store deler av landet søkte denne linjen, som med nye undervisningsplaner, nye metoder og alternativ pedagogikk var et pionerarbeid i det norske gymnaset. Da Nøtterøy videregående skole sto ferdig i 1977, ble han inspektør i et par tiår, til han vendte tilbake til kateteret før han ble pensjonist.
Fra han kom til Nøtterøy utfoldet han seg på en rekke samfunnsområder: som foreleser i historie grunnfag ved Folkeuniversitetet i 12 år, som aktiv skribent i Tønsbergs Blad, som forfatter, av romaner, populærhistoriske bøker, et strengt faglig verk om tysk etterretning i Norge og en rekke artikler i flere tidsskrifter. Han laget også et TV-program og flere radioprogrammer i NRK.
Fellesnevneren for hans mangslungne aktivitet var hans intense glede over å formidle kunnskap om og refleksjoner over en mengde temaer, særlig knyttet til historie i mange former. Det er først og fremst hans innsats på kateteret som lever videre hos hundrevis av elever som satt for hans føtter. Hans uortodokse stil, hans verbale ferdigheter og hans høyst spesielle metoder var nok ikke alltid fundert i moderne pedagogisk teori. Han sa selv at et grunnleggende element i hans egen lærergjerning var provokasjonen. Han ville få elevene til å skvette, reagere, protestere og formulere egne argumenter; han ville få dem til å «tenke sjæl»! Ikke alle taklet hans utfall, men ingen glemmer hans introduksjon til kapittelet i sosiologien om roller, da han på kateteret langsomt kledde seg nesten naken …..
Lenger enn til elevene i klasserommet nådde han med sin innsats for historielagets årsskrift, Njotarøy. Da den første utgaven skulle komme i 1987, var det helt naturlig at Tore var med som artikkelforfatter, og det fortsatte han med i trettito utgaver frem til høsten 2018, da han leverte sin trettitredje artikkel – det ble nemlig to i 2012.
Den første artikkelen handlet om 1905 og Håøya, og dermed slo han an en grunntone i det lokalhistoriske forfatterskapet sitt: nesten halvparten av artiklene har krig og forsvar som tema. Men spennvidden er stor: spritsmugling i Oslofjorden, mislykket kinoforsøk på Teie, flyfabrikk på Ørsnes og sosialfaglinjen på Borgheim skole. Han ble i 2015 hedret med et høyst fortjent æresmedlemskap i historielaget.
Tore Dyrhaugs «samlede verker» i Njotarøy gjennom 32 år
Fortidens blanke ark og svensk artilleri (Håøya) Færder samlag i forbudstiden Årøysund – Nøtterøy port mot Europa Helan og Halvan på Teie torv Tre bilder fra en fortid (Håøya ca. 1905) Ørsnes til Kristiania på 30 minutter Vardås – som ble tyskernes tunge batteri Historien om en en-krone (Mølla i Stokke) Da N25 landet på Ørsnes Ny glans til gammelt gull (Nøtterøy-filmen) Fra Finnmark til Skallestad (Evakuering i 1944) «En fiendtlig styrke har kommet i land» (1940) « «…blir tvangsauksjon holdt…» (Bygdefolkets Krisehjelp) «Da Nøtterøy hadde «internasjonal flyplass» Om å falle i god jord (Valg av tomt til Nøtterøy v. skole) «Under stor og interessert taushet» (Ny kanalbro i 1956) Badegjesten i Movik (Fangeutveksliong i 1809) «Småsint agg» i 1905″ «Fiat lux» på Nøtterøy (Da strømmen kom)» «Nøtterøy har lidt meget under okkupasjonen» Fra vardebål til kysttelegraf Vandclosetter på Nøtterøy Jernstenger i kystfjell «Bever» på Håøya i april 1945? (Ubåter) Tom Sanne på Torød før Kobben og krigen på ubåtstasjonen «Sværge I at hævde Norges Selvstændighed?» (1814) Vinghøg kvesser Forsvarets spisse ende Koster som flyktningemottak Kaptein Melsom «Mot norr-malt» Sosialfaglinjas start for 50 år siden – Borgheim skole skapte historie Da to tilgodelapper fra Øybuss betalte tur fra Borgheim til Tønsberg og retur
Hans skjønnlitterære produksjon henter også stoffet sitt fra krigshistorien: Kimære (1980) skildrer tre menns liv i andre verdenskrig, der nazistens, motstandsmannens og den passives skjebne veves i hverandre. 1917 (1987) er en historisk spenningsroman, der Håøya spiller en sentral rolle.
To bøker med utgangspunkt i tyske kilder og bilder, Vestfold under krig og okkupasjon (1984) og Tyske bilder fra Norge (1990) skapte stor debatt, mens to andre fra fjernere tider fikk gjennomgående god omtale: 1884 (1984) og Tyttebærkrigen (sammen med Georg Apenes) (1988). Norge okkupert! (1985) skildrer norsk samfunnsliv gjennom tyske etterretningsdokumenter, «Meldungen aus Norwegen».
I tillegg til forfatterskpet utfoldet han seg i tidsrommet 1972-84 også som foreleser i historie grunnfag ved Folkeuniversitetet i Vestfold, mens han gjennom flere tiår skrev om stor og smått i Tønsbergs Blad. De siste årene viet han mye tid til sin militærhistoriske interesse i Militærhistorie.
I over førti år var Tore Dyrhaug en kunnskapsrik og kreativ lektor og forfatter i to av kommunens sentrale kulturinstitusjoner, Nøtterøy videregående skole og Nøtterøy Historielag, der han satte varige spor.
Man skal være varsom med store ord som for eksempel kulturpersonlighet, men i Tore Dyrhaugs tilfelle er det dekkende.
Legg inn en kommentar