«Tvers over Canalen haver jeg ladet bygge en Bro»

Den første broen over Kanalen:
Kjartan Dale:

Vi står på terskelen til et nytt tusenår, og sitter i bilen på vei tilbake til Nøtterøy og må nå som alltid krysse Kanalbrua. Den er både umerkelig — og uunnværlig. Hvor lenge har den ligget der? Hva lå her tidligere? Har kanalen alltid vært like vid og dyp som i dag?

For 2000 år siden sto sjøen ca. åtte meter høyere enn den gjør i dag, og mesteparten av det som nå er Tønsberg by, lå da under vann.
Gjør vi så et sprang på 800 år, til Osebergskipets dager, er sundet blitt atskillig grunnere på grunn av landhevingen, men skipene tar seg fremdeles lett gjennom leia som forbinder Fold med havna i Tønsberg og med Vestfjorden. Sjøen sto på den tiden ca. tre meter høyere enn den gjør nå, og når Tønsberg by vokser fram i hundreåret som følger, er havna nærmest ideell, med innløp både fra øst og vest.

Kong Håkon Håkonsson setter i gang kanalarbeid

På 1200-tallet ble sundet mellom Nøtterøy og Tønsberg så oppgrunnet at båtene ikke fløt gjennom. I kong Håkon Håkonssons saga står det at kongen lot innløpet ved Skeljasteingrunn grave ut «slik at man nå kan fare med kogger, hvor tidligere sjekter knapt kunne flyte». Dette må har vært rundt år 1250. Siden den tid har Kanalen vært oppgravd og gjengrodd flere ganger. Innimellom har folk i lange tider gitt opp kampen med å holde Kanalen åpen for skipstrafikk.

Skeljastein eller Skillestein

Navnet Skeljastein har vært tolket på forskjellige måter. Professor Oluf Rygh forklarer i «Gaardnavne i Jarlsberg og Larvik Amt » navnet slik:

«Navnet betegner vel en Sten, som er sterkt besat med Skjæl. Om Navnet i Middelalderen har været et Navn på et Bosted eller en Gaard kan ikke sees. Heraf komme Navnene Skeljasteinsund i Sverres saga og Skeljasteingrunn i Haakon Haakonssøns saga. Navnet maa betegne det trange og grunde Sund, som i gammel Tid skilte Nøtterø fra Fastlandet»

En annen tolking av navnet er at det kort og godt betyr skillestein, en stein som markerer grensen mellom to eller flere gårder. Språkhistorikere har hatt innvendinger mot en slik tolking. De mener at den store skjellgrodde steinen ved det smale innløpet til havna har vært et markant blikkfang som har gitt sundet navn. Navnet var nok litt langt og tungvint, så det ble etter hvert forkortet til Steininn på gammelnorsk og senere i middelalderen til Stenen.

Skeljastein, «Stenen», ligger ennå skjult i stedsnavnet Stensarmen.
Navnet Træla, den store bukta øst for Tønsberg og Nøtterøy, mener noen forskere kommer av det gammelnorsk ordet throng, trang, som da opprinnelig har vært knyttet til det smale innløpet ved Skeljastein.

Kong Christian IV ser på Kanalen

Da den allestedsnærværende kong Christian IV besøkte Tønsberg på sin Norgesreise i 1598, var Kanalen Stenen, som sundet nå også ble kalt, i en slik elendig forfatning at kongen reagerte. Han skrev et brev til lensherren på Sem og ba han forhandle med borgerne og bøndene om mudring av kanalløpet.
Det ser imidlertid ikke ut til at kongens initiativ førte til utbedring av kanalen, for vel femti år senere, i 1653, er det borgerne i Tønsberg som sender en henvendelse til kong Fredrik III vedrørende «it Dyb kaldis Schelstehnen wid Byen, der er meget opgrundet.».
I brevet heter det blant annet:
«Søges wurdert : Eders Maj. Hielp dertil, eftersom det ellers ei af Byen kand affstedkommis».
Det kom ingen økonomisk hjelp fra kongen, og planene om å innføre faste skipsavgifter til vedlikehold av Kanalen, bryggene og det gamle seilmerket Tønsberg Tønne ble det ingen ting av, så forfallet fortsatte.

Handlekraftig loskaptein

Først en ny krig — den store nordiske — skulle igjen samle interessen om det gamle seilløpet. Den norske galeiflotiljen som tok vinterhavn ved Jersøy i 1718, fikk problemer med transporten av proviant fra Tønsberg. Kanalen lå der nå nærmest som et jammersminne over flere hundre år forsømmelser og var ikke lenger farbar.
Oppgrunningen skyldtes ikke bare landhevingen og slam fra Aulielva, men også slendrian med dumping av ballast i seilløpet. Den anviste ballastplassen sønnafor Revodden ble slett ikke benyttet bestandig.
Det var en oppmåling av havneområdet og begge løpene inn til Tønsberg som den nyutnevnte overlosen, Capitaine Gabriel Christianssøn, foretok i 1730 som ga støtet til en storstilt utbedring av Kanalen. Som offiser i den galeiflotiljen som hadde vært stasjonert ved Valløy, hadde overlosen førstehånds kjennskap til problemene rundt innseilingen til Tønsberg fra øst.
Etter å ha gjort særs grundige oppmålinger rettet overlosen en forespørsel til byens borgerskap om det kunne stå bak et tiltak så «Stenen kunde opgraves fra stedet indenfor Teie Bro på 6 til 7 Fot Vand S.O. ud efter, til lige så dybt Vande utenfor Steenen, istedenfor det nu ikkuns er 11/2 til to a 3 fod Vand.»
I et møte på rådhuset ble det klart at borgerne ikke ville påta seg de store omkostningene med «Steenens opgravelse», men at de ville be om at «Hans Kongelige Majestæt Allemaadigst vilde bevise denne fattige By Naade» ved å innvilge overlosen kongelige privilegier med rett til inntekten av alle avgifter når kanalprosjektet var fullført.

Kanal og bru i kongelig privilegium

15. oktober 1732 undertegnet Christian VI dokumentet som innrømmet Gabriel Christianssøn det privilegium han hadde søkt om. Privilegiebrevet slo fast at loskapteinen skulle sørge for å få utgravd en kanal som skulle gi passasje for fartøyer som stakk opptil 6-7 fot dypt. Avgiftene skulle være på 1-32 skilling, alt etter størrelsen på farkostene.

Loskapteinen skulle også forplikte seg til å bygge «en god og forsvarlig Klap eller Windelbroe, at Fartøier med Master derigjennem kand komme»
Trafikken over brua skulle også belegges med avgift: En eller en halv vogn, karjol eller kirkeslede fram og tilbake skulle for eksempel koste 2 skilling (til en litt omtrentlig sammenligning et brød kostet rundt 2 skilling, en mark oksekjøtt 3 skilling).
Men de som kjørte trelast eller ved for salg i byen, skulle være fritatt for å betale, likeens folk som var hjemmehørende på Jarlsberg-godset eller på hovedgården Teie.

Bromand «med særlige rettigheter»

«Til et Hus for Bromanden skal Magistraten strax udvise Tomt til Gaardsrum og Kaalhave, av et Stycke Bymark, Stenen kaldet.» Vaktmannen skulle ellers slippe utskriving til lands og til vanns, og han var fritatt for å betale skatt.
Til gjengjeld måtte han ikke drive noen annen borgerlig næring, unntatt vel å merke salg av øl og brennevin i små partier og og tobakk «udi Skillings Tall» — men innkjøpene burde han gjøre i Tønsberg.
Ellers finnes det en passus som slår fast at skulle «nogen practisere sig gjennem uden at betale Avgift eller begegne Bromanden med Hug eller utilbørlige Ord, skal efter Bevis Øvrigheden strax udpante vedkommende for 2 Rdl., som gaar til de Fattige.»

Dristig og risikofylt prosjekt

Gabriel Christianssøns private kanalprosjekt var et dristig og risikofylt tiltak både teknisk og økonomisk. Som han skrev til stattholder Rantzau:
«Det var for hannem og for hver Mand ikke giørligt, nogen vis Beregning forud henover at forfatte, siden her skal arbeydes till Deels under vandet, som ere alletiider vanskeligt at determinere hvorledes utfalder. «
Et spesielt problem loskapteinen fikk å stri med, var fjerningen av vraket av det skipet Knut Alvsson hadde latt senke på tvers i kanalen i 1502, da han hadde tatt kommandoen over Tunsberghus festning.
I en rapport til kongen i 1735 skriver overlosen nokså detaljert om hvordan han gikk fram for å få fjerne vraket.
«Omtalte Vrag var da meget til Hinder, hvorfor jeg maatte giøre ny Dæmning alene for å fa samme Vrag optaget, som jeg lyckedes saa vel, at jeg kom til Bunden og tog det opp Stycke for Stycke.»
Ellers oppgir han at kanalen, som nå er nærmest fullført, er 1581 alen lang (ca. 950 m), 1238 alen av (750 m) av den er forsynt med pæleverk kledd med planker, og steinkar er bygd opp med visse mellomrom.
«Tvers over Canalen haver jeg ladet bygge en bro 62 Fod lang og 20 fod bred. Som optrekkes at Fartøier og Baade kan seile derigjennem og ro ned deres kaster og Takelage.»

Økonomisk ruin

Loskaptein Gabriel Christianssøn hadde satset hele sin formue og i tillegg betydelige lån på kanalprosjektet. Opprinnelig hadde han regnet med at han skulle bli holdt skadesløs hvis ikke inntektene av kanal- og bruavgiftene forrentet kapitalen, men privilegiebrevet fra kongen inneholdt ingen slik slik garanti. En regnskapsbok over inntektene 1739 viser hvor tynt inntektsgrunnlaget kunne være.

Reigning
Ofver Hvad Penge, 1739; for Passage ofver og under Broen, Steenen kaldet, er innkommen fra 19de April da Passagen blef aabnet, baade til Lands og Vands indtil d. 23de November, da Passagen igjen formedelst Vinteren blef ophævet.

Her er noen få utdrag fra regnskapet:

19. april er en søndag. Da kommer prostinne Wittichen Marie Stockflet kjørende og skal over til Nøtterøy. Hun er nylig blitt enke, så det er mest trolig at hun skal besøke sin venninne på Nøtterøy prestegård. Litt etter kommer oberst L. Wind i sin karjol. Disse to betaler til sammen åtte skilling, og mer kommer ikke i kassa den dagen. Mandag den 20. er det ikke stort bedre. Da kommer en hestehandler med tre hester. Taksten er en skilling for hver hest. Så kommer oberst Wind på hjemtur, og litt senere på dagen kjøpmann og skipsreder Anders Bull. Tirsdag må brua heises opp, først for Anders Kjelle som kommer med fullastet båt. Hva båten har som last er ikke oppgitt, men Anders må betale 16 skilling for å slippe igjennom. De tre passasjerene han har med må til sammen betale 10 skilling.
Litt senere må brua heises opp for en båt som tilhører kjøpmann Anders Bull, og han må også betale 16 skilling, men han kommer tilbake senere på dagen, og da slipper han med åtte skilling. Til slutt kommer auditør Paasche roende i en liten sjekte, og må betale to skilling. 

Loskaptein Gabriel Christianssøns bortgang

Regnskapsboken er undertegnet av bruvakten Johan Bagger og Bergitha Christiansen, enken etter loskapteinen. Loskaptein Gabriel Christianssøn omkom 44 år gammel november året før ved Flekkerøy på en inspeksjonsreise i november og ble bisatt i Christianssand domkirke. Enken satt igjen med syv døtre fra tolv og ned til to år, et kanalanlegg som ikke var fullført, og bunnløs gjeld. Med dødsboet sto det slik til at gjelden var på 8466 riksdaler, og at aktiva bare utgjorde 2057, Så sent som i 1780 ble boet ennå oppført som usluttet. Da Gabriel Christianssøn falt fra, var det ingen som var i stand til å ta opp arven etter han, og kanalen forfalt hurtig. Men om kanalen grodde igjen, sto fremdeles brua der. De som passerte den måtte stadig betale bompenger.

Bort med bompengene

I 1835 begynte et privat interesseselskap å opparbeide kanalen på nytt, og det ble bygd ei ny «rullebru», den første av det slaget i Norge.
Samme år kom det så en kongelig resolusjon som økte bompengene over Kanalbrua med 50 prosent. Disse satsene reagerte folk på Nøtterøy
kraftig på. De mente at Kanalen var gravd for skipsfarten og at det var disse brukerne som måtte betale avgift, og ikke folk som kom landeveien og måtte bruke brua for å komme seg til byen.
Dette synet ga formannskapet også uttrykk for i den utredningen det i 1850 sendte regjeringen. Formannskapet sier rett ut at en enkel trebru over den lille renna som fra gammel tid har gått mellom Nøtterøy og fastlandet hadde vært tilstrekkelig for å ta unna all landeveistrafikk. Andre steder i landet ville en slik sak ha sortert under veivesenet. Ellers angriper formannskapet kanaldireksjonen i Tønsberg fordi den ikke ser seg i stand til å legge fram et regnskap som viser inntektene de har av kanalbrua.
Mesteparten av disse kommer fra innbyggere på Nøtterøy, blir det hevdet. Det er til sammen ca. 300 hester på øya, og det finnes de hesteeiere som betaler fra 3 til 5 spesiedaler i året for å bruke brua. Det antas at den årlige avgiften beløper seg til minst 200 spesiedaler samlet for Nøtterøy-brukerne. Erklæringen konkluderer med at formannskapet er forvisset om at regjeringen har kompetanse til å forandre taksten som var bestemt i den kongelige resolusjonen fra 1838, og som skulle vare «inntil videre».
Nøtterøy og Tjøme er blitt urimelig behandlet. Bompengene bør helst opphøre, i alle fall reduseres. Men det kom ingen ting ut av henvendelsen til regjeringen, og det kunne en vel heller ikke vente så lenge Kanalen og brua var på private hender. Kanalselskapet måtte sikre seg overskudd og var derfor mot reduksjon av bompengene. Da Tønsberg kommune overtok kanalen og brua i 1886, fikk bompengesaken en ny aktualitet. Det kom etter hvert fart i planene om et nyanlegg av Kanalen Stenen.
Stortinget vedtok 14. juni i 1890 en innstilling om en bevilgning på 130.000 kroner til dette kanalarbeidet. Bevilgningen var knyttet til den betingelse at kanalavgiften over og under brua skulle oppheves.

«Noen gammeldagse Greier»

Så sent som i 1858 reagerte den engelske pastoren Fredrick Metcalfe på forholdene som møtte ham da han som turist kom inn til Tønsberg fra Valløy med dampbåt over Træla. Nøtterøy var da nærmest landfast, så det var umulig å komme inn i havna østfra. Engelskmannens kritikk var hard:
«Landtangen er lav og flat og byr ikke på ingeniørmessige vansker av noe slag. I et hvilket som helst annet land ville en skipskanal for lengst ha forbundet de to farvann. For tiden er det bare en grøft mellom dem.»
Det er mot denne bakgrunn at «Sag No. 37 ang. Frigivelse af Kanalafgiften» i møte i herredsstyret 30. desember samme år er interessant
Fra formannskapets innstilling:
«Nøterø Herrredsbestyrelses Tilbud af Kr. 8000 til Indløsning af den af Nøterø Herred paahvilende Avgift for Overfart over Broen og Gjennemfart under Broen over Kanalen Stenen antages paa den af Herredsbestyrelsen stillede Betingelse, at Afgiften for passage over Stenbroen og for al Fart under samme, som ikke nødvendiggjør dens Aabning, ophører for Nøterø Herreds vedkommende fra iste Januar 1891, til hvilken Tid Nøterø Herredsbestyrelse har forpliktet sig at betale Beløbet.»
I referatet i Tønsbergs Blad 5. januar 1891 fra møtet står det bl. a.:
«Lærer Hansen tænkte, alle kunde være enige om, at denne Avgift er noget, som i høi Grad hæmmer Samfærdselen, og at det er nogle gammeldagse Greier, som burde have været væk for lang Tid siden.»
Da herredstyret gjorde sitt vedtak, var ikke kanalarbeidet pågynt. Av den grunn var enkelte representanter skeptiske til forslaget til vedtak: «Man fik se, om man fik nogen Canal først,» var det en av representantene som hevdet.
Nå tok det likevel ikke lang tid før arbeidet med den nye kanalen kom i gang. 5. oktober samme år, satte amtmann Michelet spaden i jorda. Mye folk hadde samlet seg på Stensarmen, og en mannsterk prosesjon møtte opp under faner og flagg.

Det tok fem år før den nye kanalen var ferdig. Den ble åpnet for alminnelig trafikk den 15. mai 1897 kl. 12. Referatene i avisene Tønsbergs Blad og Tunsbergeren gir et malende bilde av begivenheten. Grangemouth-linjens dampskip «Norway» var det første skipet som gikk gjennom kanalen og brøt båndet som var strukket
mellom brukarene på begge sider. «Norway» besvarte salutt fra Møllebakk-batteriet, «hvorefter Batteriet på Slotfjeldet knaldede løs». Hele byen flagget, og alle butikker holdt lukket under høytideligheten.

Nostalgisk om den gamle Kanalen

Nøttlendinger i underkant av 50 år og eldre husker den gamle Kanalen og brua. Kanalen hadde to løp, som sammen dannet en øy som populært ble kalt Long Island. Over det minste løpet mot Nøtterøysiden, lå fortsatt den gamle skyvebrua, mens den nye svingbrua gikk over hovedløpet. Ved skipspasseringer ble brua åpnet manuelt med en sveiveanordning midt på brua, og vakten hentet inn avgiften med håv. Brua fikk en levetid på 61 år, men alt tidlig i tretti-årene ble den sett på som håpløst umoderne fordi den ikke klarte å ta unna den økende biltrafikken. Da Vrengen-brua ble bygd 1930-32, var det røster på Nøtterøy som hevdet at det ville være riktigere å prioritere ny kanalbru.

Mulig trafikk under Kanalen

Brua, som gamle og unge på Nøtterøy kjenner, ble offisielt åpnet sankthansdagen 1957. De fleste av oss er med i statistikken som forteller at 37.000 — 38 000 motorkjøretøyer i årsgjennomsnitt passer brua hvert døgn.
I et kommunalt dokument leser vi om en «mulighetsstudie for ny kanalkryssing.» «Konklusjonen fra dette arbeidet er at ei ny bru ved siden av nåværende synes å være det mest realistiske». Men det blir også sagt at en tunnelløsning ikke bør utelukkes. Helt siden Gabriel Christianssøn bygde den første kanalbrua for vel 260 år siden har nøttlendinger vært opptatt av trafikken over og under brua. Kanskje det blir slik at interessen i kommende år blir rettet mot trafikken under kanalen?

Kilder:

Databasen Avisregistreringen.
Jan Brendalsmo: Varia bind 28, Tønsberg for 1000 år siden.
Øyvin Davidsen: Tønsbergs Blad 1870 — 1970.
Helge Paulsen: Nøtterøy 1800-årene.
Per Thoresen: Tønsberg sett med fremmedes øyne. Artikkel i Vestfoldminne 1997.